Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse eller kongelig kjøpstadsstatus regner norske byer etter (antatt) årstall for grunnleggelse, eller det årstall byen fikk status som ladested, bergstad eller kjøpstad.

Utdypende artikkel: Urbaniseringen av Norge

Bybegrepet har endret seg over tid. For middelalderbyene først i listen mangler oftest eksakte opplysninger, slik at det er viktig å oppgi historisk kilde for antatt tidspunkt for byens første eksistens. I Historia Ecclestiastica fra rundt 1130 er det nevnt seks byer, Nidaros, Bergen, Oslo, Tønsberg, Konghelle og Borg. I verket Historien om danenes ferd til Jerusalem fra 1191 er de tre viktigste byene Bergen, Nidaros og Oslo. Tønsberg og Konghelle blir også omtalt.

For unionstiden med Danmark er det kongemakten som gir byene status som kjøpsteder, ladesteder eller bergstad; denne retten overtar den nye norske staten fra 1814. En må merke seg at ladesteder og bergstader som hovedregel er å betrakte som byer. Vi hadde fra 1666 til 1814 et hierarkisk ordnet system av byer: Øverst sto hovedstaden (København), deretter fulgte stiftstadene før de andre kjøpstadene og ladestedene.

I 1952 ble begrepene kjøpstad og ladested avskaffet og erstattet med begrepet by. Kommunene ble nå klassifisert som bykommuner eller herredskommuner (eller landkommuner). I 1960-årene ble mange byer slått sammen med sine nabokommuner. For å godkjennes av Kommunaldepartementet som bykommune måtte kommunen ha et større tettsted, og mange små byer mistet nå sin bystatus.

Kommuneloven fra 1993 gjorde alle kommuner like for loven, og begrepene bykommune, landkommune og herredskommune forsvant. Loven åpner for at enhver kommune, under visse forutsetninger, etter eget vedtak kan kalle seg by. I 1997 kom et regelverk som definerer forutsetningene: 5000 innbyggere i kommunen og et markant bymessig sentrum. På fire år - fra 1996 til 2000 - fikk Norge 35 nye byer.

Det er per 2014 offisielt 103 byer [1] og en bergstad (Røros) i Norge.

Liste[rediger | rediger kilde]

Årstall By Kommune/Fylke Kommentar
ca. 800 Kaupangen i Skiringssal Vestfold Den første byen i det landområdet som i dag er Norge, trolig samtidig med Hedeby i Slesvig. Fraflyttet ca. år 900. Det er spekulert på om kaupangen ble flyttet til Tønsberg, men det er usikkert om Tønsberg er så gammel.
900-tallet Tønsberg Vestfold Ifølge Snorre var Tønsberg by allerede før slaget i Hafrsfjord, og eksakt hvilket år dette var vet man ikke. 871 har blitt foreslått, men dette regnes som usannsynlig. Arkeologiske prøvestikk tyder på bymessige kulturlag fra 900-tallet.[2][3] Byen var etablert i år 1130 da den omtales første gang i en samtidskilde.[4] Tønsberg kommune har hittil ikke ønsket å revurdere sin posisjon som landets eldste by ifølge tradisjonen fra 1800-tallet.
997 Trondheim, Trondhjem, Nidaros Sør-Trøndelag Mye tyder på at Trondheim er landets eldste eksisterende by. Arkeologiske funn viser at det har vært annen bebyggelse enn gårdsbruk ved Nidelvas munning før den tid, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet. Den tidligste bebyggelsen vokste fram ved Skipakrok [5], like ovenfor dagens Bakke bru. Norges hovedstad mellom 1030 og 1217, som den andre i rekken.
1000-tallet Hamar Hedmark Opprinnelig grunnlagt på 1000-tallet, ble bispesete i 1152. Nedlagt i forbindelse med reformasjonen av 1536, men allikevel fortsatte en liten by å eksistere der. På nytt bystatus fra 1849.
1000-tallet Konghelle Båhuslen Norsk by på 1000-tallet, fungerte en stund som hovedstad, og omtales som en av 6 byer[når?] i Norge. Omtales i samtidskilde i 1130. Svensk by fra 1658, da Danmark-Norge mistet Bohuslän til Sverige.
1000-tallet Skien Telemark Skien er den eneste av de norske middelalderbyene som ikke ble grunnlagt av en konge[trenger referanse][omstridt ] men vokste naturlig fram som en handelsplass. Under arkeologiske utgravinger i 1979 fant man bebyggelse fra 900-tallet. Spørsmålet kan reises om Skien er Norges eldste eksisterende by. 16. mars 1358 fikk byen kjøpestadsprivilegier av Håkon VI Magnusson.
«Vikingtiden» Borgundkaupangen Møre og Romsdal Storhetstid på 1200-tallet, forsvant eller forfalt omkring 1500, nå museum og kirkested.
1016 Sarpsborg, Borg Østfold Sarpsborg ble grunnlagt med navnet Borg i 1016 av Olav den hellige. Borg var fra sin grunnleggelse og frem til 1030 Norges hovedstad, som den første i rekken. Byen ble brent og totalskadd av svenskene i 1567. Kjøpstaden ble flyttet nærmere Glommas munning og ble omdøpt i 1569 til Fredrikstad. Nesten alle restene av middelalderbyen forsvant i Leirraset på Borregaard i 1702. Sarpsborg ble senere gjenopprettet og ble kjøpstad i 1839.
ca. 1050 Oslo, Christiania, Kristiania Oslo Sagaen forteller at kong Harald Hardråde anla by i Oslo ca. 1050. Arkeologiske spor tyder på at byen er anlagt ca. år 1000. I 1624 ble byen flyttet og fikk nytt navn, Christiania, som mange begynte å skrive med K på slutten av 1800-tallet. Sitt opprinnelige navn fikk byen tilbake i 1925.
1070 Bergen, Bjørgvin Hordaland Bergen ble grunnlagt med navnet Bjørgvin av Olav Kyrre i 1070 og overtok i 1217 etter Trondheim (Nidaros) som Norges hovedstad frem til 1314 da denne funksjonen ble flyttet til Oslo.
1100 Vágar, Vågar, Vågan Nordland Dagens Kabelvåg. Nord-Norges eneste by i middelalderen, nå kun hustufter igjen. Den var i perioden 1100-1400 landsdelens administrative og kulturelle sentrum.
1125 Stavanger Rogaland Stavanger fikk bystatus da bispesetet ble etablert, en gang mellom 1122 og 1128.
1200-tallet Marstrand Båhuslen Norsk by da den vokste fram på 1200-tallet. Svensk by fra 1658, da Danmark-Norge mistet Bohuslän til Sverige.
1498 Oddevald Båhuslen Norsk by da den vokste fram på 1400-tallet, 1498 er året for første kjente anerkjennelse av byen. Svensk by, med navnet Uddevalla, fra 1658, da Danmark-Norge mistet Bohuslän til Sverige.
1560 Moss Østfold År 1560 ble Moss ladested, tømmereksport var grunnlaget. [6] [7] Moss ble kjøpstad 10. august 1720.
1567 Fredrikstad Østfold Opprinnelig grunnlagt ved Sarpefossen av Olav den hellige i 1016. Kjøpstaden ble flyttet nærmere Glommas munning etter at den ble brent av svenskene i 1567. Kjøpstaden het Sarpsborg frem til den ble omdøpt i 1569, etter danske kong Fredrik. Sarpsborg ble senere gjenopprettet på det opprinnelige stedet ved Sarpefossen.
1600 Strømsø, Bragernes, Drammen Buskerud Tømmereksport på 1500-tallet. Usikkert når Bragernes fikk status som ladested underlagt Christiania, trolig ca. år 1600. Ladestedet Strømsø var undelagt Tønsberg. Koppervik nevnes også som ladested. Bragernes ble kjøpstad i 1715. De to (tre?) stedene ble slått sammen til kjøpstaden Drammen i 1811.
1600-tallet Langesund Telemark Ladested under Skien fra 1600-tallet. Fratatt bystatus ved kommunesammenslåing med Bamble og Stathelle i 1964. Bystatus (på nytt?) fra 1997.
1600-tallet Stathelle Telemark Ladested under Skien fra 1600-tallet. Fratatt bystatus ved kommunesammenslåing med Bamble og Langesund i 1964. Bystatus (på nytt?) fra 1997.
1600-tallet Lille-Fosen, Kristiansund Møre og Romsdal Ladested under Trondheim på 1600-tallet. Status som kjøpstad og nytt kongelig navn fra 1742.
1600-tallet Hølen Akershus Ladested under Christiania på 1600-tallet. Status som kjøpstad 1848. Fratatt bystatus ved sammenslåing med Vestby kommune i 1943.
1600-tallet Arendal Aust-Agder Omtalt som ladested på 1500-tallet, fra 1641 ladested under Kristiansand. Muligens det eldste bysamfunn på Agder. Kjøpstad fra 1723.
1604 Son Soon Zoon Akershus Sonakaupang nevnt 1342. Ladested under Christiania fra 1604. I 1964 eller 1966 ble Son en del av Vestby herredskommune, og mistet sin bystatus.
1614 Molde Møre og Romsdal Molde ble i 1614 ladested under Trondheim, i 1742 ble stedet kjøpstad.
1624 Kongsberg Konningsberg Buskerud Status som bergstad. I 1802 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter.
1630 Risør, Øster-Riisøer Aust-Agder Ladested under Skien fra 1630, fra 1641 under Kristiansand. Kjøpstad fra 1723.
1641 Kristiansand Vest-Agder Kristian 4. bestemte at kjøpstaden skulle opprettes og hvor den skulle ligge. Forsvarsmessig strategisk plassering i ytre del av Skagerrak med god havn innenfor Flekkerøy. Byen fikk funksjon som stiftstad, da bispesetet ble flyttet fra Stavanger.
1650 Åsgårdstrand Vestfold Ladested fra 1650 under Tønsberg, fra 1660 under Holmestrand. I 1752 fikk ladestedet kjøpstadsprivilegier for igjen å reduseres til ladested, og til et tettsted i en større bykommune, i grenseland mellom Horten og Tønsberg. I 2009 vedtok kommunestyret i Horten å gi Åsgårdstrand bystatus, en endring som trådte i kraft 1. januar 2010.
1660 Sogndalstrand Rogaland Sogndalstrand fikk ladestedsrettigheter første gang på 1600-tallet. Nevn 1660 som et betydelig ladested. I 1798 fikk Sogndalstrand ladestedsrettigheter for 2. gang. Sogndalstrand var egen kommune fra 1845 til 1944 da ladestedet ble innlemmet i nabokommunen. Stedet er i dag et fredet kulturmiljø.
1664 Røros Sør-Trøndelag Status som bergstad i 1664.
1665 Fredrikshald, Halden Østfold Ladestedet Halden vokste fram på 1500-tallet. I 1665 fikk Halden byprivilegier og navn etter kong Fredrik III. I 1928 ble navnet fornorsket.
1666 Kragerø Telemark
1665 Larvik Vestfold Larvik fikk status som ladested under Tønsberg i 1665, og status som kjøpstad i 1671.
1713 Holmestrand Vestfold Tømmereksporthavn fra ca. 1550. I 1663 tollsted underlagt Tønsberg og i 1713 ladested. I 1752 byprivilegier som kjøpstad.
1750 Drøbak Frogn i Akershus Midt på 1700-tallet var Drøbak et ladested. Status som kjøpstad 1842. Fratatt bystatus ved kommunesammenslåing i 1962; kalles igjen by fra 2006 etter kommunalt vedtak. [8]
1750 Stavern Fredriksvern Larvik i Vestfold Orlogsbase fra 1750. Under navnet Fredriksvern fra 1799 fram til 1930 da navnet ble fornorsket. Formell status som kjøpstad i 1942. Mistet sin bystatus ved kommunesammenslåing på 1960-tallet. Er dag tettsted (og by?) i Larvik kommune. Kommunal-Rapport presenterte dette som et kinking tilfelle, da kommunestyret syntes det var nok med en by i Larvik kommune. Kommunal-Rapport 27.jan.2000
1789 Hammerfest Finnmark
1789 Vardø Finnmark
1791 Grimstad Aust-Agder I 1791 ble Grimstad ladested. Status som kjøpstad 1816.
1793 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund ble ladested med cirka 300 innbyggere i 1793, og kjøpstad med cirka 1200 innbyggere i 1848.
1794 Tromsø Troms Byen fikk kjøpstadsprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794.
1795 Farsund Vest-Agder
1798 Egersund Eigersund i Rogaland
1816 Bodø Nordland
1821 Lillesand Aust-Agder Lillesand fikk ved lov i 1821 status som ladested[9]. Bystatus tapt ved kommunesammenslåingen i 1962. Bystatus på nytt etter vedtak i kommunestyret.
1827 Lillehammer Oppland Kjøpstadrettigheter 1827, full bystatus (egen kommune) i 1842.
1833 Vadsø Finnmark
1836 Levanger Nord-Trøndelag Levanger fikk status som kjøpstad i 1836. Bystatus tapt ved kommunesammenslåingen i 1962. Bystatus på nytt fra 1996, etter vedtak i kommunestyret.
1836 Tvedestrand Aust-Agder Tvedestrand ble ladested i 1836, ble bykommune 1947 (?), men mistet sin bystatus ved kommunesammenslåing i 1960. Ble igjen by etter vedtak i kommunestyret ca. 1996.
1837 Mandal Vest-Agder Mandal er nevnt på slutten 1300-tallet som Vester-Risøør, da kong Erik av Pommern ga stedet rettigheter innen handel. Stedet hadde allerede da bymessig bebyggelse og er en av Sørlandets eldste byer. Formell status som ladested og kommunalt selvstyre i 1837, status som kjøpstad i 1921.
1842 Flekkefjord Vest-Agder
1842 Porsgrunn Telemark
1845 Brevik Porsgrunn i Telemark
1845 Namsos Nord-Trøndelag Stortinget vedok 7. juni 1845 at ladestedet Namsos skulle opprettes fordi det var behov for en by ytterst i Namdalen. [10]
1845 Sandefjord Vestfold
1845 Svelvik Vestfold Svelvik ble ladested i 1845 som seilskuteby og vinterhavn for Drammen. Svelvik kommune vedtok i 1998 at tettstedet Svelvik kan bruke betegnelsen by.
1852 Hønefoss Ringerike i Buskerud
1854 Haugesund Rogaland
1854 Kongsvinger Hedmark
1857 Skudeneshavn Karmøy i Rogaland Status som ladested i 1857. I 1965 mistet Skudeneshavn sin bystatus ved kommunesammenslåing. Bystatus på ny i 1996.
1857 Steinkjer Nord-Trøndelag
1858 Horten Vestfold Horten ble ladested i 1858 og by (kjøpstad) i 1907.
1860 Sandnes Rogaland
1860 Florø Flora i Sogn og Fjordane Florø ble ladested 16. mai 1860. Flørø ble slått sammen med Eikefjord, Bru og Kinn kommune 1-januar 1964, denne storkommunen ble kalt Flora. Flora kommune har i dag status som bykommune.
1861 Gjøvik Oppland
1866 Kopervik Karmøy i Rogaland
1875 Mosjøen Vefsn i Nordland
1902 Narvik Nordland
1904 Harstad Troms
1913 Notodden Telemark
1918 Svolvær Vågan i Nordland Mistet sin bystatus etter kommunesammenslåing med Vågan i 1964. Selverklært "by" fra år 2000.
1923 Brønnøysund Brønnøy i Nordland Ladested fra 1923 til 1964. Bystatus igjen fra 2000.
1923 Mo i Rana Rana i Nordland

Kommuner som har erklært seg selv som byer fra 1996 og senere.

Årstall By Kommune/Fylke Kommentar
1996 Askim Østfold
1996 Elverum Hedmark
1996 Honningsvåg Nordkapp i Finnmark Honningsvåg ble landets nordligste by like etter at det ble fritt frem for kommunene selv å erklære byer og før departementet la inn begrensningen om at kommunen i utgangspunktet måtte ha mer enn 5000 innbyggere før den kunne kalle noe innenfor kommunegrensene by.[11]
1996 Mysen Eidsberg i Østfold
1996 Rjukan Tinn i Telemark
1996 Åndalsnes Rauma i Møre og Romsdal
1997 Førde Sogn og Fjordane
1997 Måløy Vågsøy i Sogn og Fjordane
1997 Leirvik Stord i Hordaland
1997 Lillestrøm Skedsmo i Akershus
1997 Sortland Nordland
1997 Stjørdal Nord-Trøndelag Byen Stjørdalshalsen går som regel under navnet Stjørdal, det samme som kommunen. Etter bynavnet ble innført i 1997 har Stjørdalshalsen fått utviklet en egen byplan, og det planlegges å bygge et kulturhus og en bypark.
1998 Fauske Nordland
1998 Jørpeland Strand i Rogaland
1998 Kirkenes Sør-Varanger i Finnmark
1998 Verdal Nord-Trøndelag
1999 Alta Finnmark
1999 Sandnessjøen Alstahaug i Nordland
1999 Sauda Rogaland Sauda ble vedtatt å kalles by av kommunestyret i 1999. Stedets sentrum bygger på handelstradisjoner fra starten av 1900-tallet, da kommunens senter ble flyttet fra det gamle handelsstedet Saudasjøen. Sauda som bysenter så sin storhetstid på 1960-tallet med hensyn til innbyggertall og antall handelsmenn. Bosetting i dagens tettstedsområde er datert tilbake til slutten av siste istid basert på arkeologiske funn i Saudasjøen.
1999 Setermoen Troms
2000 Finnsnes Lenvik i Troms
2000 Otta Sel i Oppland
2000 Stokmarknes Hadsel i Nordland
2000 Fosnavåg Herøy i Møre og Romsdal
2000 Ulsteinvik Ulstein i Møre og Romsdal
2001 Bryne Time i Rogaland
2002 Kolvereid Nærøy i Nord-Trøndelag Bystatus etter vedtak i kommunestyret. Konkurrerer om å være landets minste by
2002 Leknes Vestvågøy i Nordland Tettstedet fikk bystatus etter vedtak i kommunestyret 14. september 2002.
2002 Åkrehamn Karmøy i Rogaland
2002 Lyngdal Vest-Agder
2002 Hokksund Buskerud
2003 Sandvika Bærum i Akershus
2004 Odda Hordaland
2004 Ski Akershus
2005 Brekstad Ørland i Sør-Trøndelag Brekstad tok seg bynavn 8. oktober 2005.
2007 Fagernes Nord-Aurdal i Oppland Etter vedtak fra kommunestyret i Nord-Aurdal tok Fagernes bynavn 8. september 2007 - på 150-årsjubileumet for grunnleggingen av stedet.
2009 Åsgårdstrand Horten i Vestfold
2010 Brumunddal Ringsaker i Hedmark
2010 Moelv Ringsaker i Hedmark Det ble vedtatt i kommunestyret i Ringsaker i 2009 å erklære kommunens to største tettsteder for byer.
2012 Jessheim Ullensaker i Akershus
2013 Vinstra Nord-Fron i Oppland Vinstra fikk bystatus den 1. september 2013.
2014 Orkanger Orkdal i Sør-Trøndelag Orkdal kommune vedtok å gi Orkanger bystatus fra 1. juli 2014.[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Byer i Norge - Kommunal Rapport
  2. ^ Norges eldste by er enda eldre, NRK
  3. ^ Norges eldste by er enda eldre, Tønsbergs Blad
  4. ^ Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen.
  5. ^ Kong Olav for med hæren sin ut til Nidaros. Da lot han reise hus der på bredden av Nidelven og bestemte at det skulle være kjøpstad der. Han gav mennene tomter til å sette opp hus, og han lot bygge kongsgård opp fra Skipakrok. Snorre: Heimskringla.
  6. ^ Bernhard Høiden: Norske tollboder s. 54
  7. ^ http://www.mosshistorielag.no/moss/omrader-i-moss/havna/206-moss-havn
  8. ^ http://innseilingen-drobak.no/Beboerinfo/Dr%C3%B8bak%20hist.%20epoker%201600--.pdf Jan-Erik Klynderud: Drøbak – historiske epoker gjennom ca. 400år
  9. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/352094e74bf89f41bbe31bb58e87a5ca?index=2#419 Amund Helland: Norges land og folk. Nedenes amt. Lillesand ladested. 1904
  10. ^ https://snl.no/Nord-Tr%c3%b8ndelag Store norske leksikons artikkel om Nord-Trøndelag
  11. ^ NRK, Norgesglasset : Norges nye byer
  12. ^ «Orkdal kommune blir bykommune og Orkanger blir by 1. Juli.» Arkivert 14. mars 2016 hos Wayback Machine. – orkdal.kommune.no (side besøkt 1. juli 2014).