Sunnmøre Museum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sunnmøre Museum
Sunnmør museum.JPG
Båthallene til Sunnmøre Museum sett fra Nørvasundet
Foto: Andreas Vartdal

Sunnmøre Museum
62°28′11″N 6°14′03″Ø

Sunnmøre museum er et folkemuseum som ligger i Borgundgavlen i ÅlesundSunnmøre. Det har en omfattende samling av blant annet hus og båter. Museet ble stiftet i 1931.

Sunnmøre museum er en arena i Stiftinga Viti som har det administrative hovedansvaret for museene som er med i denne stiftelsen. Viti er regionmuseet på Sunnmøre med 13 arenaer, der Sunnmøre museum er den største i Møre og Romsdal fylke. Regionmuseet byttet navn til Viti i 2021.[1] Administrerende direktør er Audhild Gregoriusdotter Rotevatn[2] og styreleder er Jon Aasen (Ap).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kyrkjebuene flyttet til museet fra Stranda
Fjordmannsstova
MK «Heland» ved kai ved Sunnmøre Museum
Larsnesbuda ligger ved Katavågen
Stabbur fra Ørsta - 1600-tallet

Aalesunds Museum, som ble startet i 1903, mistet alt de hadde av samlinger under Bybrannen i Ålesund et år etter. Da de gjenopptok arbeidet etter brannen samlet de inn mye gammelt fra bygdene omkring Ålesund. I 1910 kom tanken om å opprette et Sunnmørstun under Ålesund Museum. Det var vanskelig å finne plass til dette i byen. Omkring 1920 våknet interessen for museumsarbeid i flere bygder på Sunnmøre. Ettersom mye av det Ålesund Museum hadde samlet inn kom fra sunnmørsbygdene var det mange som mente bygdekommunene burde være representert i styret. Etter en heftig strid kom det forslag om dette på årsmøtet til Ålesund Museum i mars 1931. Forslaget fikk ikke det nødvendige to tredjedels flertall og ble forkastet. Den 11. ble Sunnmøre museum stiftet. Striden mellom de to partene pågikk en stund fremover og arbeidet for sammenslåing førte ikke frem.

Ivar Grøvik skriv slik om denne skipingsprosessen  i Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag si 60-årssoge:

«Tanken om eit Sunnmøre museum vaks fram utover i 1920-åra. Styret i SfU følgde debatten nøye, og i november 1928 hadde styret eit møte med Ålesunds Museum, der museumssamskipnaden blei drøfta. Dette førde til at samlagsstyret, saman med nokre andre representantar frå bygdene, hadde fleire møter med Aalesunds Museum. Det såg ut til at det skulle føra fram.

Etter drøftingar og brevveksling med Aalesunds Museum blei det vedteke å venta med å fremja saka til muséet hadde hatt årsmøte. Men samtidig blei det kjent at Aalesunds museum hadde kjøpt Rønneberghuset til museumsbygning – utan at dette hadde vore nemnt i drøftingane. Dermed tok samarbeidet slutt.

Seinare på året sette styret i Aalesunds Museum likevel ned eit arbeidsutval, som saman med utsendingar frå bygdene skulle arbeida ut eit framlegg til lov for eit Ålesunds og Sunnmøre museum. Utvalet arbeidde seg fram til eit felles lovutkast. Lovforslaget blei godt motteke i museumskretsar, og museumsstyret godkjende det – mot ei røyst. På årsmøtet – derimot – blei forslaget vraka. Stemmetalet var 87 for og 57 mot, men det var krav om 2/3 fleirtal for at det skulle bli godkjent.

Men no blei det fart i arbeidet. Formannen i Ungdomssamlaget, Nils E. Ringset kalla saman til møte på Kaffistova. Der blei det vedteke at ein skulle kalla saman til eit skipingsmøte for Sunnmøre Museum. Ei førebuingsnemnd blei valt – med Ringset som formann.

Den 10. april 1931 vedtok Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag å melda fylkeslaget inn i Sunnmøre Museum. Samtidig gjorde styret dette vedtaket: «Samlaget yter kr. 1000 til muséet, utbetalt på to år. Ein part av summen skal brukast til organisasjonsarbeid for muséet etter slike former som samlagsstyret gjer vedtak om». Dette vedtaket blei gjort dagen før skipingsmøtet, slik at muséet skulle kunne rekna med økonomisk stønad frå første dag.

Sunnmøre Museum blei skipa 11. april 1931, og frammøtet var større enn ein hadde venta. Nils E. Ringset blei forman og Anders Vassbotn varaformann. Første oppgåva til styret var å finna ei god plassering for muséet, og det blei tidleg klart at Borgundgavlen peika seg ut. Frå gammalt har Borgund vore ein vidkjend samlingsplass med rike sogetradisjonar.

Borgundgavlen høyrde til Borgund prestegard, og muséet tok snart opp drøftingar med prost Eikrem. Han var svært velvillig, og styret fekk på hand eit område på 57 dekar på sørsida av Borgundgavlen. Men prestegardstilsynet sette så høg pris på arealet at det var uråd å festa det. Styret tok så opp forhandlingar med fru Hjørdis Jervell om å få ta over festekontrakta hennar på 28 dekar. Dette var ei kontrakt ho hadde sikra seg straks etter første verdskrigen mot ei årleg leige på 500 kroner til Borgund prestegard. Etter mange og lange drøftingar kom ein til slutt fram til ein avtale om å ta over dei grunnareala fru Jervell hadde bygsla – dersom kyrkjedepartementet godtok det. Prost Nils Trædal var kyrkjestatsråd den gongen, og han gjekk med på å føra festekontrakta over på Sunnmøre Museum mot at Ungdomssamlaget stilte seg som garantistar. På styremøte i samlaget den 17. januar 1932 blei dette vedtaket gjort: «Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag gjev hermed trygd for den årlege leiga som Sunnmøre museum skal betala etter den kontrakten fru Hjørdis Jervell har ført over til Sunnmøre museum den 12. des. 1931. Dersom trygda blir effektiv, har Sunnmøre fril. Ungdomssamlag etter samtykke frå Kyrkjedepartementet rett til å ta over styringa av Sunnmøre museum». Alle styremedlemmene skreiv under denne trygdingsfråsegna.

Vinteren 1931-1932 reiste Nils E. Ringset mykje rundt i ungdomslaga og la fram museumssaka. Dette førde til at 18 ungdomslag melde seg inn i muséet. Ei av dei første sakene museumsstyret tok opp, var å sikra muséet rett til alle jord-funne gjenstandar. Alle ordførarane på Sunnmøre ga støtte til det. Første året melde 13 kommunar seg inn i museumslaget. Nils E. Ringset var formann første året og hadde som hovudoppgåve å få orden på det organisatoriske arbeidet. SfU betalte for dette arbeidet. Anders Vassbotn tok over andre året, men så tok museumsmannen Rasmus Buset over – også han var knytt til Ungdomssamlaget. For dette arbeidet fekk Buset Kongens fortenestmedalje i gull.»


Sunnmøre museumslag er aktive frivillige på museet. I tillegg er flere frivillige grupper knyttet til museet, blant annet gjennom båtene Haland og Storeggen av Aalesund.

Oppbygging av museet[rediger | rediger kilde]

Sunnmøre museum fikk overta en festetomt på 28 mål under Borgund prestegård. Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag stilte som initiativtaker og garantist. De som sto først i arbeidet for å få Sunnmøre Museum stiftet, og som sto bak arbeidet med å få det i drift var: Rasmus Buset, Anders Vassbotn, Olai Bjørlykke, Martin Bjørndal og Ivar Myklebust. De dro på samlereiser rundt på Sunnmøre. Driften ble fra starten av delvis finansiert ved tilskudd fra kommunene; 1,5 øre for hver innbygger. På museumsområdet ble det opparbeidet stevneplass, og tilstelninger der ga etter hvert brukbare inntekter.

Opp gjennom 1930-tallet ble det flyttet en del gamle bygninger til museet. Byggingen av et ildsikkert hus ble påbegynt. Selv om det ikke var økonomi til inventar ble åpningsdatoen satt til 9. april 1940. På grunn av krigsutbruddet ble åpningen utsatt. Under krigen var det mange som fikk benytte det tomme betonghuset til lagerplass, legalt og illegalt. Mange verdifulle arkiv ble blant annet reddet på denne måten. En periode lå to lingekarer i dekning i bygget. Det ildsikre huset ble åpnet 16. juni 1946 av daværende kronprins Olav.

Museet etter krigen[rediger | rediger kilde]

Båtsamlingen[rediger | rediger kilde]

Helt fra starten overtok Sunnmøre Museum flere gamle bruksbåter. For å ta vare på denne etter hvert store båtsamlingen ble det i 1955 reist fire sammenhengende båthaller. I 2009 rådet museet over vel 40 båter. De fleste er gamle bruksbåter av sunnmørstypen og møringstypen. Man finner også nyere båter og båter fra andre distrikter.

Museet samarbeider med Sunnmøre Kystlag og andre båtentusiaster for å skape et levende miljø rundt båtsamlingen.

Husene[rediger | rediger kilde]

De første gamle husene ble reist på museet i 1934. Etter hvert ble mange eldre bygninger flyttet til museet. Det var for det meste gamle gårdshus som stovehus, fjøs, løe, stabbur, stall, smie, eldhus og kvernhus. I nyreisingen av husene la man vekt på å bygge opp tun og miljø som ligner det de hadde vært plassert i. Etter hvert har det kommet til hus med tilknytning til sjøen, naust, sjøbu og fiskerstuer. I 2009 sto det 55 hus på museet.

Noen av de viktigste husene

Faste utstillinger[rediger | rediger kilde]

Det ildfaste huset, fra slutten av 1930-tallet, har blitt påbygd med kafeteria, auditorium, museumsbutikk, toalettavdeling, kontor, magasin og verksteder. De fleste utstillingene skifter, men noen er faste fra år til år. Museet oppgraderte kafeen og uteområdet i 2021. Ny hovedutstilling åpner i 2022.[3]

Middelaldermuseet[rediger | rediger kilde]

Bygningen til Middelaldermuseet er reist over tufter av Borgundkaupangen. Dette handelsstedet fra middelalderen er delvis utgravet. Arkeologiske funn fra utgravingene er utstilt i Middelaldermuseet. Kaupangområdet ligger sørøst for Borgund kirke, og en sti fører fra friluftsmuseet til Middelaldermuseet. Middelaldermuseet ble åpnet i 1987. Det blir fortsatt gjort arkeologiske funn i området. Middelaldermuseet har også en kafé om sommeren.

Hovdenrommet[rediger | rediger kilde]

I 1910 fikk dikterpresten Anders Hovden treskjæreren og snekkeren Lars Kinsarvik til å lage et staselig stuemøblement. Disse møblene ble gitt til Sunnmøre Museum av etterkommerne til Hovden. Møblene er laget i den spesielle kinsarvikstilen, med malte utskjæringer. Blant alle detaljene finner man Kari og Anders Hovden skåret i relieff. I rommet finner man også flere gjenstander som har tilhørt Hovden, slik som bøker og kopier av manuskript.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Einar Knudsen:Ålesund Museum gjennem 30 år. 1903 – 1933. Ålesund Museum 1934
  • Edvard Molvær:Sunnmøre museum 1931-1981. Sunnmøre Museum 1983
  • SUNNMØRE MUSEUM Ein vegleidar til samlingane Styret for Sunnmøre Museum 1954
  • Janikke Carlsen: Lars Kinsarvik. Mannen bak Hovdenrommet på Sunnmøre Museum. Sunnmøre Museum Årbok 1978
  • Åpning av Middelaldermuseet i Borgundgavlen. Gavlen Jula 1987 Sunnmøre Museum og Sunnmøre Museumslag 1987

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eidhammer, Torbjørn (15. juni 2021). «(+) Musea på Sunnmøre byter namn». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 21. november 2021. 
  2. ^ https://bypatrioten.com. «Blir administrerende direktør for Musea på Sunnmøre». bypatrioten.com (norsk). Besøkt 21. november 2021. 
  3. ^ Støre, Gry (4. oktober 2021). «(+) Åpner for et større publikum enn før – med nye åpningstider». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 21. november 2021.