«Øster Riisøer 3»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Øster Riisøer 3», en replika av en kanonjolle.
Kanonjolla «Øster Riisøer 3»

Øster Riisøer III er bygget i Risør etter originaltegninger til jolle nr. 15 fra 1810. Tegningene befinner seg i Orlogsmuseet i København, men konstruktøren var svensk. Kanonjollen er bygget i 1991 av elever på kurs for trebåtbyggere, og er bygget av furu på spant av eik. Eikematerialene er hentet fra Slesvig, trær som ble plantet på kongelig ordre etter at flåten var røvet i 1807.

Kanonen ombord er en 24-punder, støpt i Sverige i 1794 nettopp for bruk ombord i kanonjoller. Den er således original og kommer fra Tøyhusmuseet i København. Kanonjolla har en besetning på 25 roere.

Det var flåteranet i 1807 som gjorde det nødvendig å bygge kanonjoller. I midten av august dette året, landsatte Storbritannia omtrent 30.000 soldater nord og syd for København. Fellesflåten var ikke utrustet og kunne ikke stoppe invasjonen. I tre redselsfulle netter i månedsskiftet august-september ble København bombardert. Over en tredjedel av byen ble ødelagt. Danskene ga opp og utleverte flåten; bestående av 15 linjeskip, 15 fregatter og over hundre andre fartøy.

Flåteranet førte Danmark-Norge over på fransk side i Napoleonskrigene, og dermed i krig med Storbritannia. Det medførte at også norskekysten ble blokkert av britene.

I syv år var Norge adskilt fra Danmark. Det medførte at nesten ikke noe korn, og vel så viktig; nesten ikke noe salt, ble importert til Norge. Det er denne adskillelsen som førte frem til Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814 og Norges selvstendighet.

Mot britiske orlogsskip, var kanonjollene og kystfortene svært viktige. For i innenskjærs farvann – hvor det som oftest var lite vind – hadde jollene som rofartøy en taktisk fordel. Det er derfor ganske få tilfeller av at britiske fartøy var innenskjærs i norske farvann i løpet av årene 1807-14. Og de gangene de faktisk kom innenskjærs, gikk det ganske dårlig for britene; slik som ved slaget ved Alvøen utenfor Bergen 16. mai 1808. Britene flyktet hals over hode etter å ha blitt kraftig beskutt av fire kanonjoller og en kanonskonnert.

Kanonjoller var det ganske greit å bygge i Norge ved norske skipsverft. De var vant til å bygge treskrog av denne størrelsen. Også den viktigste utrustningen – kanonen – kunne produseres i Norge.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hermansen Max (red): Hardt styrbord – glimt fra norsk sjøkrigshistorie. Oslo 2008 ISBN 9788299770309

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]