Pensjonat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For den amerikanske filmen fra 1992, se Bed & Breakfast
Et pensjonat i New Zealand.

Et pensjonat er et overnattingssted der man kan leie et soveværelse for en kortere eller lengre tid, og som regel også kan innta måltider i en spisesal som er felles for alle pensjonatets gjester.

I nyere tid brukes begrepet som oftest om overnattingssteder med en noe enklere standard enn hoteller. Til gjengjeld har et pensjonat ofte mer atmosfære, og vil gjerne fremstå som et hjem for sine gjester. Pensjonater er i større grad enn hoteller basert på at eier og driftsansvarlig er en og samme person.

Pensjonater finnes i byene og på landet, særlig i typiske turistområder.

Norge[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

På 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble det etablert det mange pensjonater rundt om i Norge. Kvinner av middelklassen og i de øvre samfunnslag som kom i økonomiske vanskeligheter, for eksempel fordi de mistet en ektemann eller far, kunne skape seg et livsgrunnlag ved å starte pensjonatsdrift. Bare på et begrenset geografisk område som Nordstrand i dagens Oslo, fantes det en rekke små og større pensjonater på slutten av 1800-tallet. Nordstrand var en landlig område som mange byfolk søkte seg til for å finne ro og nyte naturen gjennom noen uker eller måneder.[1]

Omkring år 1900 var Tjøme - og andre steder ved Skagerakkysten - blitt populært feriested for såkalte badegjester fra hovedstaden. Det ble bl.a. etablert en rekke pensjonater.

Et vanlig bolighus kunne ombygges til pensjonat ved å bygge på loftsetasjen slik at det ble plass til flere soverom. En stor glassveranda var pensjonatets sikreste fysiske kjennetegn, og et soveanneks kunne utvide kapasiteten. Pensjonatdriften var viktigst i 1930-årene. Folk hadde da i større grad fått regulert ferie. I 1936 var det 25 pensjonater i drift samtidig. Mange av disse ble drevet i kombinasjon med jordbruk, slik at produkter kunne brukes til pensjonatdriften. Flere av Tjømes eksisterende bedrifter i hotellbransjen har sin opprinnelse i pensjonatdriften.[2]

For øvrig var det vanlig for både studenter og enkeltstående yrkesutøvere som kontorister, lærere og lignende å bo på pensjonat, dersom de ikke hadde økonomi til å etablere sitt eget hjem.

Nåtid[rediger | rediger kilde]

Per 2018 er begrepet «pensjonat» ikke så vanlig i Norge. Det finnes fortsatt hotell-lignende overnattingstilbud som kaller seg pensjonat, og da skyldes navnet ofte at stedet har beholdt et tradisjonsrikt og innarbeidet navn som stammer fra 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johannessen, Finn Erhard; Nordstrand vel (2000). «Pensjonater og hjem». Utsikt over Nordstrands historie. Oslo: Nordstrand vel. s. 65ff. ISBN 9788278470619. 
  2. ^ Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. i bokhylla.no
  3. ^ «Cochs Pensjonat» (norsk). Besøkt 11. desember 2018. «Det er en glede for oss å ønske deg velkommen til Cochs Pensjonat i Oslo. Her gjør vi vårt beste for at våre gjester skal ha et vellykket opphold i trivelige og tradisjonsrike omgivelser.» 
  4. ^ «Home». Sanden pensjonat. Besøkt 11. desember 2018. «Sanden pensjonat gjev deg eit triveleg og personleg overnattingstilbod i den gamle delen av Lærdal sentrum. Sanden pensjonat vart fyrst etablert i 1897, men bygningen vart oppført allereie på 1840-talet.»