Hopp til innhold

Krigsseiler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høytidelig dekorering av en del av mannskapet fra MS «Talabot». Salongpike Margit Johnsen fra Ålesund står i sentrum med serveringsforkle og tar imot British Empire Medal av admiral J.S. Ritchie.

Krigsseiler er et besetningsmedlem om bord i norske handelsskip under første og andre verdenskrig,[1] men særlig brukt om norske sjøfolk i utenriksfart under andre verdenskrig. Disse seilte ofte i konvoi med militære og sivile forsyninger for de krigførende stormaktene, og levde med den stadige trusselen om å bli senket av fiendtlige bombefly, torpedobåter og ubåter.

I 1926 ble Minnehallen i Stavern reist til minne om sjøfolk som omkom under første verdenskrig. I hallen er det kobberplater med navn på alle norske krigsseilere, og utlendinger som seilte for Norge, som omkom i begge verdenskrigene.

I ettertid

[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig omkom 2 123 norske sjøfolk,[2] og mange fikk psykiske senskader, slik Nordahl Grieg beskrev det i Vår ære og vår makt. De første legene som undersøkte fenomenet, var skipslegen Adam Egede-Nissen og psykiateren Finn Askevold.

Adam Egede-Nissen (1911-97) ble selv torpedert i Nord-Atlanteren som passasjer på «Nyholt» i januar 1942. Han kom seg i livbåten og beskrev marerittet da den drev omkring, mens skipskameratene frøs i hjel omkring ham. Opplevelsen gjorde ham til en foregangsmann i krigsseilersaken etter krigen, og han kan ha vært den første som brukte betegnelsen «krigsseiler».[3]

Finn Askevold som var psykiater ved Rikshospitalet fra 1959,[4] undersøkte 62 krigsseilere og sammenlignet sine funn med en undersøkelse av 227 konsentrasjonsleirfanger som Leo Eitinger foretok tolv år tidligere. Askevold gjenkjente sykdomsbildet da han så det hos krigsseilerne, med symptomer som tretthet og irritabilitet, konsentrasjonsvansker og sviktende minne. I 1976 offentliggjorde han en artikkel om emnet i Tidsskrift for Den norske legeforening sammen med to andre. Leo Eitinger som selv hadde sittet i Auschwitz og Buchenwald, sa seg enig i Askevolds konklusjon. Men da Askevold holdt foredrag om dette i 1974, møtte ingen av distriktslegene han hadde invitert.[5]

Askevold var opptatt av at konsentrasjonsleirfangene kom hjem i fellesskap, og de ble hyllet som helter. Sjøfolkene kom ofte hjem enkeltvis, manglet nettverk på land etter et liv på sjøen, fikk bare lavstatusarbeid og valgte derfor ofte å dra til sjøs igjen. Med årene forverret symptomene seg.[6]

Mange krigsseilere fikk psykiske senskader av opplevelsene og følte seg delvis sviktet av det offentlige etter andre verdenskrig. To ulike organisasjoner har blitt opprettet for å arbeide for krigsseilernes sak: Norges krigsseilerforbund (1951) og Norges krigsseilerforbund (1970–2000).

Gunnar Sønsteby og andre veteraner jobbet etter krigen aktivt for å skaffe krigspensjon til de norske krigsseilerne. Sønsteby, som selv var Norges høyest dekorerte borger, uttalte at krigsseilerne var de eneste nordmenn som gjorde en innsats av betydning for krigens varighet.[7]

I 1995 sendte NRK en dokumentarserie på seks episoder om krigsseilerne, Evig heder.[8] Registeret over norske krigsseilere og utenlandske krigsseilere på norske skip under andre verdenskrig og deres historie ble åpnet for nettsøk i 2016.[9]

Kjente krigsseilere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]