Gråhegre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gråhegre
Gråhegre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ardea cinerea
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: gråhegre,
fiskeheire
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Pelikanfugler
Familie: Hegrer
Slekt: Ardea
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: ved vann
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for gråhegre
     = hekking,        = overvintring,        = både hekking og overvintring

Gråhegre eller fiskeheire (Ardea cinerea) er en stor fjæretilknyttet fugleart som tilhører gruppen hegrer. Den har lang hals, lange vinger og ben, og langt dolkeformet nebb. I Norge også bare betegnet som hegre eller heire. Arten eksisterer i kraft av fire aksepterte underarter, hvorav nominatformen (A. c. cinerea) blant annet hekker i nesten hele Danmark, i store deler av Norge (men ikke lengst nord), det sørlige Sverige, og det ekstremt sørlige Finland.

Bekrivelse[rediger | rediger kilde]

Gråhegrer i vinterdrakt
Hvilende gråhegre

Gråhegre er en meget stor fugl. Den måler cirka 90–98 cm og veier omkring 1 020–2 073 g. Vingespennet utgjør cirka 175–195 cm. Hannen blir generelt noe større enn hunnen.[1]

På oversiden er den askegrå. Skuldrene har forlengede lysegrå fjær. Vingene er gråsvarte. Vingens fremkant, hodet og strupen er hvit. Issen med lange nakkefjær er svarte. Halsen er gråaktig, med svarte flekker i rader langs fremsiden. Brystet har forlengede hvite fjær, og buken er hvit. Nebbet, benene og øyets iris er gulfarget. Hannen og hunnen er tilnærmet like.

Under flyvning holdes den lange halsen inntrukket. Flyvningen kan minne noe om mange rovfuglers, med rolige og tunge vingeslag. Den lange halsen, den korte halen og de lange benene avslører imidlertid lett at det er en hegre.

Gråhegren er en sky fugl, som gjerne danner kolonier på opptil 50 par.

Utbredelse og biotop[rediger | rediger kilde]

Gråhegren finnes i nesten hele Europa, bortsett fra på Island og i de nordligste områdene. I nesten hele Asia, bortsett fra Pakistan, Saudi-Arabia og de nordligste områdene. I Øst-Europa, Sverige og de nordlige delene av Norge er den en trekkfugl, i Sør-Norge og i Mellom-Europa en standfugl.

I Norge finnes den vesentlig i kystområdene fra Østfold til Nord-Troms. Bestanden i Norge er tiltagende.

Arten er nært knyttet til grunne næringsrike våtmarksområder, men trives både i ferskvann, brakkvann og saltvann. I så måte finner man hegrer både langs elver, innsjøer, og kysten.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Gråhegre i flukt med bytte

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Hovedsakelig lever hegren av fisk, men den kan også spise mindre fugl, for eksempel måseunger, og små pattedyr. Arten jakter ved å stå stille i vannkanten og vente på et bytte, for så lynraskt å strekke fram den lange halsen og gripe byttet med det lange nebbet.

Vokalisering[rediger | rediger kilde]

Stemmen er vanligvis hese «kroaak» lyder. Ved reirplassen ulike hese lyder.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Arten er monogam og danner par som trolig varer kun en sesong. Den bygger vanligvis redet høyt oppe i store trær, men kan også legge redet på en berghylle. Redet bygges av kvister, lyng og gress, og kan nå en størrelse på cirka 1 meter, både i bredde og høyde. Arten hekker som oftest i kolonier med 2–10 reder, som bygges nær hverandre. Arten hekker også i blandede kolonier, sammen med blant anet storker og ibiser med mer. Slike kolonier kan telle flere hundre par, men hegrekolonien teller sjelden mer enn ti reder av den grunn. De samme redene blir brukt i flere år.[1]

De 4–6 blågrønne eggene legges i mars–mai (noe som varierer med utbredelsen), og ruges i cirka 23–28 dager av begge foreldrene. Ungene forlater redet etter cirka 7–8 uker.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Martínez-Vilalta, A., Motis, A. & Kirwan, G.M. (2017). Grey Heron (Ardea cinerea). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]