Arkeologiske kulturminner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Helleristning ved Stein sør for Moelv. Helleristninger kan inndeles i to kategorier, veideristninger og jordbruksristninger, som igjen kan si noe om levemåten til menneskene som lagde ristningene
1 penning fra 995. En slik mynt rammes automatisk av lovens bestemmelser om mynter preget før 1650.

Arkeologiske kulturminner er de fysiske sporene etter menneskelig aktivitet som fins i og under markoverflaten. I de fleste tilfellene er dette de eneste kildene som kan gi innsyn i og kunnskap om folks liv og virke og samfunnsforhold i forhistorisk tid. Forøvrig kan de samtidig også bidra til økt forståelse av både egen og andres nasjonalidentitet, samtid og kultur. Arkeologiske kulturminner kan både være svært gamle, fra forhistorisk tid, og fra nyere tid.

I Norge er alle arkeologiske kulturminner som er eldre enn 1537 automatisk fredet, I tillegg er alle samiske kulturminner eldre enn 100 år, og alle kulturminner på Svalbard eldre enn 1945 også automatisk fredet. Fra middelalderen er i tillegg også alle ruiner og bygninger, både i tre og stein automatisk fredet.

Arkeologiske kulturminner blir ofte delt inn i to kategorier:

  • Løse kulturminner er gjenstander som er funnet uten noen kjent kontekst (løsfunn) eller gjenstander funnet av arkeologer under utgravinger.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren er øverste faglige myndighet for forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer i Norge, og forvalter disse gjennom kulturminneloven. Riksantikvaren skal videre også ha som mål å styrke allmennhetens interesse og ansvarsfølelse for de arkeologiske kulturminnene og kulturmiljøene gjennom forvaltningen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]