Varde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Varden på Synesvarden, Time i Rogaland. Den markerer et første ordens trigonometrisk punkt i Norge

Varde (fra norrønt varði; beslektet med å være var, «oppmerksom, aktpågivende»[1], beslektet med norrønt varða - holde vakt, hindre, stå til ansvar; engelsk ward og fransk guard[2][3]) er oppstablede steiner (eller oppstående stein) som merke på fjelltopp, langs sti og lignende.[1] Disse steinkonstruksjonene som er plassert på høyder i terrenget, gjerne som grensemerke eller veimerke. I forbindelse med oppmålingen av Norge er mange varder bygget som siktmerke. Da markerer vardene trigonometriske punkter som ble benyttet i kartleggingen av Norge. I oppmålingen ble det bygget både runde og firkantede varder, og de ble fortrinnsvis plassert på fjelltopper med god utsikt. De hadde gjerne et tverrmål på 1 til 1,5 m og de var ofte omkring 1,5 til 2 meter høye.

Begrepet er også brukt om veter, men da ofte i formen vedvarde eller ildvarde. I tillegg brukes begrepet varde om en type sjømerker bygd opp av stein for å markere spesielle lokaliteter langs skipsleia.

Bruk og misbruk[rediger | rediger kilde]

Polarsirkelsenterets nærområde

I fjellet brukes i dag varder systematisk av blant andre Den norske turistforening for å markere sikre stier mellom hytter og andre turmål. Mange steder har lokale idrettslag og andre satt «nye» varder på toppen av fjell i nærområdene, gjerne med merkede turløyper for å gjøre det enkelt å komme dit.

Enkelte har i tillegg gjort det til en "hobby" å markere sitt besøk ved å bygge enda flere varder, ofte på nye steder.[4] Resultatet kan lett bli at det som skulle være en serie veivisere, blir en farlig løype å følge i tåke eller halvmørke. Varder skal lede deg på en trygg vei men med en mengde små-varder over alt, til å med på kanten av stup, blir det kun en ødeleggelse av naturen.

Høyfjellsterrenget ved Polarsirkelsenteret er klassifisert som tundraområde, og som sådant like følsomt for overforbruk som terrenget på Svalbard. Som bilde til høyre viser er deler av bakken merket både ved pyramidebygging og leting etter mer stein. På Svalbard er det forbudt å bygge varder.

En varde ved Den Norske Turistforening merkede løyper

Sherpatrappene til Gaustatoppen blir ødelagt av uvitende mennesker som fjerner mindre stein, slik at trappetrinnene løsner og folk snubler og skader seg, for å bygge varder.[5][6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «varde», Bokmålsordboka
  2. ^ Torp, Alf (1992). Nynorsk etymologisk ordbok. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520174. 
  3. ^ Stemshaug, Ola (1973). Namn i Noreg. Oslo: Samlaget. ISBN 8252102573. 
  4. ^ Kind, Hanne Stine; Jørstad, Runar Henriksen (14. september 2006): «Hærverk i fjellet», NRK Hedmark og Oppland
  5. ^ NRK (29. juli 2021). «Trapp til Gaustatoppen utrygg». NRK. Besøkt 3. oktober 2021. 
  6. ^ Skumsvoll, Nils Fridtjof (27. juli 2021). «Riper inn navn og fjerner stein fra Sherpatrappa på Gaustatoppen». NRK. Besøkt 3. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]