Hønsehauk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hønsehauk
Hønsehauk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Accipiter gentilis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: hønsehauk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Haukefugler
Familie: Haukefamilien
Slekt: Accipiter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: hekker i trær
Utbredelse: tempererte områder på den nordlige halvkule

Hønsehauk (vitenskapelig navn Accipiter gentilis) er en haukefugl i haukefamilien.

Hønsehauken er større enn en kråke og måler 50-61 cm. Hunnen er betydelig større enn hannen. Fuglen foretrekker storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til styrtjakt og kan fly raskt mellom grener og trær.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hannen bygger vanligvis redet alene. Hunnen legger eggene (vanligvis 2–4) sist i april eller i mai. De ruges (vesentlig av hunnen) i 35–38 døgn. Ungene er flyvedyktige etter 35–40 døgn.

Føde: Fugler og mindre pattedyr. Hunnhauken kan ta større bytterdyr enn den mindre hannen – som hare, kråker, skjærer og storfugl. Eller tar hønsehauken mus, ekorn, småfugl, trost, duer o.l. Jaktmetoden er annerledes enn hos store falker, som gjerne stuper ned mot byttet fra stor høyde. Hønsehauken pleier å sitte og lure etter bytte, for så å slå hurtig ned på det. Den flyr med kjappe vingeslag, avbrutt av glideflukt. Som regel holder den seg lavt i terrenget, mellom trærne.

En måte å få observert hønsehauk på er å legge merke til kråker som lager spetakkel og jager mot et bestemt område.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.