Hønsehauk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hønsehauk
Hønsehauk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Accipiter gentilis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: hønsehauk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Haukefugler
Familie: Haukefamilien
Slekt: Accipiter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: hekker i trær
Utbredelse: tempererte områder på den nordlige halvkule
Utbredelseskart for hønsehauk
Utbredelse. Trekkfugl i gult område; standfugl i grønt; vinterkvarter i blått område.

Hønsehauk (vitenskapelig navn Accipiter gentilis) er en haukefugl i haukefamilien.

Hønsehauken er større enn en kråke. Den måler 50-61 cm og er kraftig bygget. Hunnen er betydelig større enn hannen og veier ca. 900–2000 gram, mens hannen veier ca. 600–1100 gram[1]. Fuglen foretrekker storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger (vingespenn ca. 100–130 cm) og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til styrtjakt og kan fly raskt mellom grener og trær.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hannen bygger vanligvis redet alene. Hunnen legger eggene (vanligvis 2–4) sist i april eller i mai. De ruges (vesentlig av hunnen) i 35–38 døgn, mens ungene er flyvedyktige etter 35–40 døgn. I denne perioden bringer hannen mat til redet. Ungene vokser derfor opp på forholdsvis små byttedyr. De mates av foreldrene i ca. 70 døgn.

Føde: Fugler og mindre pattedyr, fordelt på et stort antall arter. Hunnhauken kan ta større byttedyr enn den mindre hannen – som hare, kråker, skjærer og storfugl. Eller tar hønsehauken mus, ekorn, småfugl, trost, duer o.l. Jaktmetoden er annerledes enn hos store falker, som gjerne stuper ned mot byttet fra stor høyde. Hønsehauken pleier å sitte og lure etter bytte, for så å slå hurtig ned på det. Den flyr med kjappe vingeslag, avbrutt av glideflukt. Som regel holder den seg lavt i terrenget, mellom trærne. Over åpen mark følger den gjerne elvedrag og diker.

En måte å få observert hønsehauk på er å legge merke til kråker som lager spetakkel og jager mot et bestemt område.

Status[rediger | rediger kilde]

Bestanden regnes som livskraftig, men avtar. Hønsehaukbestanden i verden er anslått til 1–10 mill., hvorav 4000–5400 i Norge.[2] Den regnes som Europas 3. vanligste haukefugl, etter musvåk og spurvehauk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

En hønsehauk ble sittende helt rolig utenfor Grieghallen i Bergen etter at den hadde drept en due.
ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.