Eldhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bryggerhus)
Hopp til: navigasjon, søk
Bergeeldhuset fra Miland i Tinn. Bergeeldhuset finnes i friluftsmuseet til Telemark Museum.
Eldhus i Aust-Agder
Grue, bakerovn og komfyr i eldhus. Redskaper for bakerovnen: Brødstang, feiekost og glorake. Lengst til venstre skimtes vaskeservant og ystebenken.

Et eldhus, størhus eller bryggerhus er en enkel, vanligvis ettroms bygning som inneholder et eller flere ildsteder, og som brukes til baking, brygging, matstell, klesvask og til å lage sørpe til feet,[1][2] det man med et moderne ord kan kalle grovkjøkkenvirksomhet.[3]

I Gulatingsloven er stue, bur og eldhus nevnt som bygninger på gården, og funksjonsdelingen mellom bolig, lager og grovkjøkken må derfor være gammel i Norge.[3] Eldhuset tilhørte innhus-delen av gårdstunets bygninger.[3]

Terminologi og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Bygningen kalles på norrønt «steikara-hús» – som gjenspeiles i størhus og på dansk «stegers»[trenger referanse]. På norsk er navnene bakarstue, bryggerhus, masstu (matstue), struss, størhus og sørpehus brukt.[1][3]

I Østerdalen kalles det bryggerhus, og vanlige funksjoner var baking, brygging, slaktning og klesvask.[4] I Nord-Østerdalen skiller man mellom masstu til mjølkestellet, og eldhus som grovkjøkken forøvrig: til slakting, brygging, ysting, baking og vasking. Det kunne også brukes som oppholdsrom om sommeren – sommerstue.[5] Skillet mellom masstu og eldhus er også kjent fra Budalen i Gauldalen.[6]

I Trøndelag var den vanlige betegnelsen masstu, men også eldhus og bekkstuggu brukes.[7][8]

På Voss ble huset kalt eldhus, og kunne gjerne være en tidligere årestue som var gått ut av bruk som bolighus. Oppgavene her var flatbrødbaking, ysting, klesvask, ølbrygging og kjøttarbeid etter slakting.[9]

Eldhus er også kjent fra markesamiske gårdsbruk i Salten.[10] Eldhus med samme funksjoner som i Norge (kök, mat- och sovrum) er kjent fra Dalarna og Härjedalen.[11]

Innhold og funksjoner[rediger | rediger kilde]

Eldhuset var gjerne en kvinnearbeidsplass, og inneholdt gjerne en arbeidsbenk og et stort langbord. Huset kunne også inneholde overnattingssted for gjester.

Utstyret kunne være en storgryte eller bryggepanne, en nedmurt bakstehelle, en brødovn og en båsovn/peis.

Eilert Sundt mente i sin Bygningsskik paa Bygderne i Norge (1862) at eldhuset noen steder kunne være et av gårdstunets to opprinnelige bygninger: boligen.[12] Det andre var forrådshuset. Sundt mente så at det opprinnelige, simple bolighuset var degradert til eldhus etter at det ble bygget bedre bolig. Noen steder ble eldhuset også brukt til overnatting om sommeren eller for gjester. Sundt mente imidlertid at det vanlige var særskilte eldhus, bygget for dette formålet. Sundt hadde også sett gamle eldhus med åpne ljore, årestuer, i Setesdal og Østerdalen.

Eldhuset kan være en egen bygning, eller det kunne være et rom i kjelleren. Det siste var ofte tilfelle fra siste halvdel av 1800-tallet.[13][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Eldhus i Store norske leksikon
  2. ^ Stigum, Hilmar (1978). «'The study of man', evolusjonstanken og det historiske perspektiv». Artikler i allmenn etnologi. Oslo: Institutt for folkelivsgranskning, Universitetet i Oslo. s. 13-36. ISBN 8255060049.  [Først trykt i For bygd og by 1946]
  3. ^ a b c d Tobiassen, Anna Helene (1984). Byggeskikk i norske bygder: et forelesningskompendium. Oslo: Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo. s. 19, 56-59. ISBN 8255060278. 
  4. ^ Sveen, Kåre (1941-) (1996). Glomdalsmuseet: veiviser til friluftsmuseet. Elverum: Glomdalsmuseet. 
  5. ^ Spangen, Amund (1993). Bygge og bo i Nord-Østerdalen. Oslo: Bonytt. s. 122. ISBN 8253070390321 Sjekk |isbn=-verdien: invalid prefix (hjelp). 
  6. ^ Berg, Arne (1968). Norske gardstun. Oslo: Universitetsforlaget. s. 236. 
  7. ^ Trønderlåna - trøndertunet. Oslo: Landbruksforlaget. 1982. s. 24. ISBN 8252905692. 
  8. ^ Dybdahl, Audun (1994). Hus for folk og fe: hustyper og byggeskikk i Inn-Trøndelag. Steinkjer: Steinkjer museum. s. 19. ISBN 8299186846. 
  9. ^ Helleve, Aslak T. (1929-) (1991). Garden og tunet. [Voss]: Voss folkemuseum. s. 10. 
  10. ^ Myrvoll, Marit (1995). Markesamisk gårdstun: Gállogiedde i Evenes. Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 8291138206. 
  11. ^ Nordisk kultur. Bind 17 : Byggnadskultur. Stockholm: Bonnier. 1953. s. 308. 
  12. ^ Sundt, Eilert (1817-1875) (1862). Bygningsskik paa Bygderne i Norge. Kristiania. 
  13. ^ Gulbrandsen, Sigurd R. (1914). Moderne villaer og hjem: tegninger. Kristiania. 
  14. ^ Gardåsen, Tor Kjetil (1950-) (1977). Byggeskikk og boligforhold i Solum 1870-1910: hus og husbruk blant bonde- og industribefolkning i Nedre Telemark rundt århundreskiftet. Oslo: Universitetet i Oslo, Inst.for folkelivsgransking. ISBN 8255060006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata