Hopp til innhold

Tjømesaken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tidligere Tjøme kommune står sentralt i Tjøme-saken.

Tjømesaken var en rettssak om påstått korrupsjon i byggesaksbehandling i tidligere Tjøme kommune i Vestfold. Saken ble behandlet i Vestfold tingrett; deretter to ganger i lagmannsretten. I april 2023, etter at Høyesterett hadde avslått å behandle anke, meldte Økokrim at dommen fra Agder lagmannsrett var rettskraftig.[1]

Saken startet i 2017 fordi hytteeiere på Hvasser reagerte på tilsynelatende forskjellsbehandling naboer i mellom og tok kontakt med media. Det ble reagert på at en tidligere overingeniør i kommunen sendte ut nabovarsel på vegne av et arkitektfirma, og at den som skulle behandle saken i kommunen hadde vært ansatt i det samme firmaet. Det ble reagert på en nær kollegial relasjon mellom de to. [2][3] [4]

«Men det er noe som ikke er helt som det skal være på sommerøya. I strandsonen er det forbudt å bygge, men stadig dukker det opp nye større hytter, nye boder, nye tennisbaner eller et svømmebasseng. Noen har fått lov, noen har tatt seg til rette, eller fått hjelp til det. Hyttene til flere av Norges rikeste familier er trukket inn i en omfattende etterforskning. Og mens Færder kommune har opprettet et egen ulovlighetsavdeling for byggesaker, har Økokrim tiltalt en arkitekt og en tidligere byggesaksleder for grov korrupsjon. Byggesakslederen og hans etterfølger på kontoret på Tjøme er også tiltalt for grov uforstand i tjenesten.»
Strandkongene. Første episode: Badegjestene. Podkast fra Tønsbergs Blad laget av Marie Olausen. 2021.

Bakgrunn og saksbehandling[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for saken er Tjømes popularitet som fritidskyst med idyllisk natur og godt klima og dermed høye priser for hytteeiendommer. Prisene for fritidseiendommer i dette sommerparadiset har de siste tiårene stadig satt nye rekorder. Strandloven begrenser mulighetene til å oppføre nye fritidsboliger i hundremetersbeltet[klargjør]. Eldre og enklere hytter med god beliggenhet har derfor blitt ettertraktet; i neste omgang ønsker eieren å erstatte en eldre umoderne hytte, deretter kommer kjellere, fasadeendringer, utvidelse, plattinger, brygger osv. Eiendommens "avtrykk" i naturen blir derfor stadig større. Mange typer tiltak i hundremetersbeltet krever dispensasjon fra kommunen og sakene skal forelegges fylkesmannen. Tjømesaken dreide seg om en rekke typer lovbrudd innen byggesak.

I flere saker hadde arkitektkontoret først fått godkjent hyttebygg gjennom politisk behandling, og deretter søkt om endringer og utvidelser som ble godkjent av saksbehandlere uten at politikere eller fylkesmann ble involvert.[5]

En saksbehandler som hadde deltatt i en rekke kurs om plan- og bygningsloven i regi av Fylkesmannen i Vestfold ble sparket av den nevnte overingeniøren etter å ha stilt spørsmål til sin sjef. Han er innkalt som vitne i saken.[6]

NRK avslørte at byggesakslederen hadde tatt betalt for å fylle ut byggesaksdokumenter han behandlet selv. Det kom også fram at arkitekten tegnet hus for byggesakslederen uten å ta betalt. Tjenesten skulle ifølge Økokrim ha kostet kr. 50 000.[7]

Reportasjer i Tønsbergs Blad og NRK førte til at Økokrim grep tak i saken og i 2018 tok de ut tiltale mot de to hovedtiltalte for grov korrupsjon. En tredje person er tiltalt for grov uforstand i tjenesten. Saken ble i februar 2021 ført for Vestfold tingrett. Den fellende dommen ble anket, og ført først en gang for lagmannsretten, der tiltalte ble frifunnet. Klage på dommerpanelets sammensetting førte til ny behandling i Agder lagmannsrett, som i 2023 fant arkitekt Rune Breili og byggesaksleder Harald Svendsen skyldig i grov korrupsjon. Dommen er strengere enn påtalemyndighetens påstand og med hensyn til straff strengere enn tingrettens dom.[8]

Færder kommunes ulovlighetsavdeling for byggesaker[rediger | rediger kilde]

Tønsbergs Blad har formidlet at saken førte til stor sendrektighet i behandling av byggesaker i Færder kommune som Tjøme nå er en del av. Ressursene i kommunens tekniske etat måtte i stor grad brukes annerledes fordi det i 2016 måtte opprettes en egen ulovlighetsavdeling for byggesaker. 150 gamle saker gås gjennom av kommunen. Færder kommune har anmeldt tre hytteeiere.[9] Kommunens utgifter til en ulovlighetsavdeling med tre ansatte må betales av kommunens skattebetalere, mens Avisa Øyene forteller om en hytteeier som er ilagt et straffegebyr på kr. 150 000.[10]

Sommeren 2024 inneholder Færder kommunes mapper over ulovlige byggesaker fremdeles en smeltedigel av søksmål, utskjelling, bøter, politianmeldelser og korrupsjonsanklager. Dette har gjort kommunen til sentrum for en av Norges største byggeskandaler i nyere tid. Det dreier seg om hytter som brått dobler seg i størrelse, oppføring av ulovlige tennisbaner, svømmebasseng, jacuzzier, boder, bryggeanlegg og plattinger med manglende tillatelser samt mudring og sprengte svaberg. [11]

En journalist i Tønsbergs Blad ble for Tjømesaken i 2018 tildelt SKUP-prisen for sin innsats i gravende journalistikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata