Sommerfugler

Denne artikkelen omhandler insektet. For tv-serien fra 1996 som gikk på TV 2, se Sommerfugl (TV-serie).

Sommerfugler
Dagpåfugløye (Heteroneura)
Vitenskapelig(e) navn:	Lepidoptera Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn:	sommerfugler, fivreld
Biologisk klassifikasjon:
Rike:	Dyreriket
Rekke:	Leddyr
Klasse:	Insekter
Gruppe:	Holometabole insekter
Antall arter:	170 000
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:	Acanthopteroctetidae Agathiphaga Heterobathmia Heteroneura kjevesommerfugler Lophocorona Mnesarchaea Neopseustidae purpurmøll rotetere

En amerikansk sommerfugl (common buckeye) med tydelige øyeflekker

Sommerfugler (Lepidoptera) er en orden med over 170 000 arter, og er dermed en av insektenes største delgrupper. Ved siden av de fargesprakende og vakre dagsommerfuglene hører også mange mindre prangende og ofte natt- eller skumringsaktive arter til sommerfuglene. Disse kalles gjerne nattsvermerne eller møll som samlebegrep og utgjør storparten (92 %) av sommerfuglene, men de utgjør ikke noen naturlig gruppe.

Et avledet fellestrekk for alle sommerfugler er at vingene er dekt med ørsmå skjell. Det er disse som muliggjør det fantastiske fargespillet mange dagsommerfugler viser, men de fins også hos møll, om enn ofte i litt mindre prangende farger. Også mangelen av cerciene og av det midterste medianøyet er egenskaper som oppstod i sommerfuglenes stamart.

Dagsommerfuglene har en lang sammenrullet sugesnabel. Den manglet hos stamarten, som hadde bitende munndeler. Noen, som gruppen med kjevesommerfugler, har fortsatt disse bitende munndelene, noe også larvene har. Evolusjonært sett skjedde ikke dannelsen av sugesnabelen som én enkelt hendelse, men i mange små trinn som følge av naturlig seleksjon. Dette kan rekonstrueres ved å undersøke hvordan munndelene er bygget opp i de ulike grenene i sommerfuglenes stamtre. (Se inndelingen for en oversikt over stamtreet og definisjonen av delgruppene.) De første trinnene skjedde i stamarten til Glossata, der galea, en del av maxillen (underkjeven), ble omdannet til en enkel sugesnabel. Mandiblene (overkjeven) tapte samtidig leddene sine, og ble mindre og funksjonsudyktige. Snabelen var uten egen muskulatur til å begynne med, men fikk egne muskler i stamarten til Myoglossata. Det var derimot først i stamarten til Ditrysia at sugesnabelen også fikk skråstilte muskler, noe som gjorde den så bevegelig som i dagsommerfugler.

I Norge har man registrert 2 200 arter med sommerfugler.

Inndeling og evolusjon

Sommerfuglenes stamtre er litt spesiell i at den består av mange små grener «nederst» i treet (som stort sett ikke har fått norske, men bare vitenskapelige navn), mens de mest artsrike gruppene er konsentrert lenger «oppe» i stamtreet. Den følgende oversikten gjengir slektskapsforholdene mellom delgruppene i hierarkisk skrivemåte:

• Kjevesommerfugler (Micropterigidae, Zeugloptera) – 160 arter, fem i Norge
• [Gruppe uten navn]
  • Agathiphaga (Agathiphagidae) – to arter, Australia og øyer i Stillehavet
  • [Gruppe uten navn]
    • Heterobathmia (Heterobathmiidae) – ni arter, Chile og Argentina
    • Glossata:
      • Purpurmøll (Eriocraniidae, Dacnonypha) – 26 arter, sju i Norge
      • Coelolepida:
        • Acanthopteroctetidae – fem arter, USA og Ukraina
        • [Gruppe uten navn]
          • Lophocorona (Lophocoronidae)
          • Myoglossata:
            • Neopseustidae
            • Neolepidoptera:
              • Exoporia:
                • Mnesarchaea – 15 arter, New Zealand
                • Hepialoidea
                  • Rotetere (Hepialidae) – 570 arter, seks i Norge
                  • Anomosetidae – bare én art, Australia
                  • Neotheoridae – bare én art, Brasil
                  • Palaeosetidae – sju arter, Sør-Amerika og Sørøst-Asia
                  • Prototheoridae – 13 arter, sørlige Afrika
              • Heteroneura (Frenata):
                • Nepticuloidea:
                  • Dvergmøll (Nepticulidae) – 800 arter, 62 i Norge
                  • Snømøll (Opostegidae) – ca. 100 arter, to i Norge
                • Eulepidoptera:
                  • Incurvarioidea
                    • Cecidosidae – tolv arter, Sør-Amerika, Afrika og New Zealand
                    • Crinopterygidae – én art, middelhavsområdet
                    • Bladhullmøll (Heliozelidae) – 100 arter, tre i Norge
                    • Flekkmøll (Incurvariidae) – 100 arter, åtte i Norge
                    • Svepemøll (Adelidae) – 300 arter, 14 i Norge
                    • Knoppmøll (Prodoxidae) – 75 arter, sju i Norge
                  • [Gruppe uten navn]
                    • Palaephatidae – 60 arter, sørlige halvkule
                    • Andesianidae – nylig oppdaget, tre arter, sørlige Sør-Amerika
                    • Luggmøll (Tischeriidae) – 100 arter, fire i Norge
                    • Ditrysia (med bl.a. bladminér-, ekte, gras-, halv-, sekk-, og spinnmøll, glassvinger, sekkspinnere, storsommerfugler, tredrepere og viklere) – denne gruppen omfatter dagsommerfuglene og dermed de mest kjente «sommerfugler» i Norge.

Utover disse slektskapsgruppene er en del parafyletiske grupper i bruk som formelle eller uformelle enheter i tradisjonell systematikk. De mest kjente av disse er:

• «Aglossata» (for alle sommerfugler som ikke tilhører Glossata),
• «Homoneura» eller «Jugata» (for alle sommerfugler som ikke hører til Heteroneura eller Frenata),
• «Monotrysia» (for alle Heteroneura som ikke hører til Ditrysia),
• nattsvermere, «Heterocera» (for alle sommerfugler som ikke tilhører dagsommerfuglene),
• småsommerfugler, «Microlepidoptera» (for alle sommerfugler som ikke hører til storsommerfuglene).

For å nevne noen evolusjonære nyvinninger som skjedde i sommerfuglenes stamtre, ble skjellene på vingene «forfinet» i stamarten til Coelolepida. (De fikk små hulrom, som man kan se under mikroskopet.) I stamarten til Neolepidoptera (ordrett oversatt «nysommerfugler») ble hjernen forstørret ved at det smeltet sammen med ganglionet under svelget. Dessuten ble puppenes kjever ubevegelige, mens puppene til de tidligere grenene i sommerfuglenes stamtre fremdeles hadde funksjonsdyktige kjever.

Søstergruppen til sommerfuglene er vårfluene.

Eksterne lenker

• (en) sommerfugler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) sommerfugler i Encyclopedia of Life
• (en) sommerfugler i Global Biodiversity Information Facility
• (no) sommerfugler hos Artsdatabanken
• (sv) sommerfugler hos Dyntaxa
• (en) sommerfugler hos Fauna Europaea
• (en) sommerfugler hos Fossilworks
• (en) sommerfugler hos ITIS
• (en) sommerfugler hos NCBI
• (en) Kategori:Lepidoptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Lepidoptera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Lepidoptera.no - database for registrering av bilder og funn av sommerfugler i Norge
• Norges sommerfugler
• F. Nemos: Europas bekannteste Schmetterlinge. Beschreibung der wichtigsten Arten und Anleitung zur Kenntnis und zum Sammeln der Schmetterlinge und Raupen. Oestergaard Verlag, Berlin, ca. 1895, http://hdl.handle.net/10013/epic.28790.d001 (pdf, 77 MB).