Måker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Måker
Gråmåke, Larus argentatus
Gråmåke, Larus argentatus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larinae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: måsker,
måser
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefamilien
Antall arter:  ?
Habitat: kystbundne og pelagisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Måker eller måser (Larinae) er en underfamilie som består av relativt små til ganske store kystbundne- og pelagisk overflatebeitende sjøfugler. Dette er fugler som typisk har lange vinger, kraftige nebb, føtter med svømmehud mellom tærne, og en generelt avrundet stjert. Fjærdrakten har typisk hvit underside og blekgrå til sort overside og vinger. Noen arter får mørk «hette» på hodet i hekketiden.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016),[1][2][3][4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18] som i all vesentlighet støttes av HBW Alive. Norske navn følger NOF der disse finnes.[19] Norske navn i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

I størrelse varierer måkene mellom 100 g (dvergmåke) og 1,8 kg kroppsmasse (svartbak). Nebbet er kraftig og med krok på spissen. Føttene har svømmehud mellom de tre fremste tærne. Måker legger vanligvis omkring tre egg (1–4).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Måker er utbredt i alle verdensdeler. Det er overflatebeitende svømmefugler, og artene kan være både pelagiske (noen få arter) og kystbundne (flertallet). Noen foretrekker også ferskvannsansamlinger (innsjøer og elver) i innlandet.

I Norge hekker fiskemåke, gråmåke, hettemåke, krykkje, sildemåke og svartbak. Dessuten hekker polarmåkaJan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Utenom hekkesesongen kan dessuten dverg-, grønlands-, is- og sabinemåke jevnlig observeres langs norskekysten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 2016-12-04. Besøkt 8. juni 2016. 
  2. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  3. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  4. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  5. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  6. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  7. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  8. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  9. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  10. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  11. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  12. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  13. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  14. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  15. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  16. ^ Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  17. ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  18. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  19. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]