Måker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Måker
Krykkje, Rissa tridactyla
Krykkje, Rissa tridactyla
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larinae
Vigors, 1825
Norsk(e) navn: måker,
måser
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefugler
Antall arter: 50
Habitat: ofte ved havet, men også i innlandet
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Larus
Ichthyaetus
Chroicocephalus
Saundersilarus
Leucophaeus
Hydrocoloeus
Rissa
Pagophila
Rhodostethia
Xema
Creagrus

Måker (Larinae) er en underfamilie av måkefugler som består av relativt små til store sjøfugler, med spesielt lange vinger, kraftige nebb, føtter med svømmehud mellom tærne, og en generelt en avrundet stjert. Fjærdrakten har typisk hvit underside og blekgrå til sort overside og vinger. Noen arter får mørk «hette» på hodet i hekketiden.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble måker regnet som en selvstendig familie. I følge «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» tilhører imidlertid nå måkene familien måkefugler (Laridae), sammen med terner (Sterninae) og saksenebber (Rynchopinae).[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

I størrelse varierer måkene mellom 100 g (dvergmåke) og 1,8 kg kroppsmasse (svartbak). Nebbet er kraftig og med krok på spissen. Føttene har svømmehud mellom de tre fremste tærne. måkene legger vanligvis rundt tre egg (1–4).

De fleste måker (44 av 50 arter) kategoriseres vanligvis som «Larus», men denne «slekten» er ikke noen naturlig gruppe. Over 30 av artene – «underslekten» Larus (Larus) – kan imidlertid sammenfattes som stor-måker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Måker er utbredt i alle verdensdeler. Det er overflatebeitende svømmefugler, og artene kan være både pelagiske (noen få arter) og kystbundne (flertallet). Noen foretrekker også ferskvannsansamlinger (innsjøer og elver) i innlandet.

I Norge hekker fiskemåke, gråmåke, hettemåke, krykkje, sildemåke og svartbak. Dessuten hekker polarmåkaJan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Utenom hekkesesongen kan dessuten dverg-, grønlands-, is- og sabinemåke jevnlig observeres langs Norskekysten.

Typer[rediger | rediger kilde]

Stormåker[rediger | rediger kilde]

Stormåkene i «underslekten» Larus (Larus) omfatter de større måkene, som varierer i størrelse mellom 0,2 og 1,8 kg kroppsmasse (mot 0,1–0,7 kg hos de øvrige måkene). Av de norske hekkefuglene hører fiskemåke, gråmåke, sildemåke og svartbak til stormåkene (og mer spesifikt til de kvithoda måkene). Det samme gjelder for grønlands- og polarmåke, som jevnlig observeres ved de norske kystene.

Hvithodede måker[rediger | rediger kilde]

De hvithodede måkene er en delgruppe av måker. Det «uoffisielle» navnet på gruppen henviser til at samtlige av de 16 artene har kvite hoder. Derimot hører ikke alle måker med kvite hoder (f.eks. smalnebb- og argentinamåke) til de kvithoda måkene. Av de norske hekkefuglene hører fiskemåke, gråmåke, sildemåke og svartbak til de hvithoda måkene. Det samme gjelder for grønlands- og polarmåke, som jevnlig observeres langs norskekysten.

Arter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Atferd[rediger | rediger kilde]

måker kan også være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan angripe mennesker. Artene hekker oftest i kolonier. Redet bygges på bakken eller i fjellvegger, unntaksvis i trær(fiskemåke) eller på husvegger (krykkje m.fl.).Begge kjønn deltar i ruging og mating av ungene. Under næringsjakten lagrer de maten i kroen, og når de skal mate, gulper de den opp igjen til ungene. Ungene har tett dundrakt ved klekkingen og går litt omkring så snart de er blitt tørre. De er likevel avhengige av mat fra foreldrene og må regnes som en blanding av reirboere og reirflyktere (se fuglereir). Oftest tre egg, men også to. Begge kjønn har i mai–juni tre markert atskilte, nakne rugeflekker som gir plass til hvert sitt egg.

Svartbak og gråmåke er jaktbare arter, jfr. Forskrift om jakt- og fangsttider, 2012-2017.[2]

Vertsdyr for parasitter[rediger | rediger kilde]

Kanskje er det måkenes altetende levesett som har gjort at de gjerne blir sett på som «urene» og lite hygieniske fugler. En annen årsak kan være deres rolle som vertsdyr for enkelte fiskeparasitter som forekommer vanlig i mange norske fiskevann. For enkelte av disse parasittartene er måkene en livsnødvendighet, da det er i disse fuglenes tarmsystem at parasitten når sitt reproduktive stadium og sprer sine egg gjennom fuglenes avføring.

Like avgjørende er for øvrig forekomsten av små hoppekreps og småfisk, der parasittene når sine tidligere stadier av livssyklusen. Hvor stor prosent av fiskebestanden som infiseres med parasitter, og antall parasitter per fisk, vil øke med fiskens bestandstetthet i en innsjø. Dette er et viktig moment som gjerne blir helt oversett av de som ivrer mest etter å henge ut måkene som skadegjørere, og som hovedårsaken til forekomst og spredning av innvollsmark og andre snyltedyr.

Det er også viktig å være klar over at fiskeparasitter forekommer helt naturlig i norske vann og vassdrag, og følgelig ikke er en unormal del av artsmangfoldet i dette miljøet slik mange synes å tro. I slike tilfeller er det fort gjort at måkene blir dømt på sviktende grunnlag.

Annet[rediger | rediger kilde]

«Mackøl og måsegg» er et begrep i Nord-Norge og regnes som en delikatesse, men måsegg serveres også på andre måter. For eksemel sammen med meierismør og brød eller til røykt eller speket laks. I senere år har imidlertid miljøgiften PCB gjort det stadig mer utrygt å spise måsegg.[3][4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2016). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-04-17
  2. ^ Forskrift om jakt- og fangsttider, 2012-2017. Lovdata. Klima- og miljødepartementet.
  3. ^ Kristin Straumsheim Grønli. 2002-04-27. Måseegg fulle av gift. Forskning.no. Besøkt 2016-04-18
  4. ^ Ole Magnus Rapp. 2011-10-16. Mackøl og måsegg skiller lag. Aftenposten. Besøkt 2016-04-18
  5. ^ Barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder bør ikkje ete måseegg. 2010/2014. Matportalen.no (Mattilsynet). Besøkt 2016-04-18

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]