Spurveugle
| Spurveugle | |||
|---|---|---|---|
_Bia%C5%82owieza.jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Glaucidium passerinum (Linnaeus, 1758) | |||
| Synonymi | |||
| Strix passerina Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| spurveugle[1][2][3] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Ugler | ||
| Familie | Uglefamilien | ||
| Slekt | Glaucidium | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC —
Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, skog | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
 | |||
Spurveugle (Glaucidium passerinum) er en ugle i slekten Glaucidium som videre inngår som ei gruppe i uglefamilien (Strigidae). Arten består som to underarter, hvorav nominatformen hekker i Skandinavia.
Spurveugla regnes som livskraftig, både nasjonalt[5] og internasjonalt[4]. Det er den fysisk minste ugla som hekker i Norge.
Biologi
[rediger | rediger kilde]_in_the_drizzle,_21.06.2015_(18403237513).jpg)
,_21.06.2015_(19089795048).jpg)
Spurveugle blir cirka 15–19 cm lang og har et vingespenn på cirka 34–36 cm.[6] Hunnen blir noe større enn hannen og veier typisk 67–83 g, mens hannen gjerne veier 47–72 g.[6]
Spurveugle er en liten ugle med lite hode. Den preges av sin sprettende og raske flukt. Arten er dimorf, med brune og grå fargevarianter, samt varierende markeringer. Den brune varianten dominerer i mesteparten av utbredelsesområdet, mens den grå er mest vanlig i sentrale og østlige deler av Sibir.[6]
Ansiktsdisken er mørk og dus, med korte, nesten hvite øyenbryn. Nebbet har en gulaktig hornfarget, og det finnes utydelige gråhvite halvsirkler på ytterkantene av kinnene. Øynene er små og gule, og gir et tettstillet utseende. Oversiden er mørk og matt brun med spredte hvite og beige flekker. Flygefjærene er mørkebrune med smale, hvit-beige bånd. Halen er mørk brun med smale, men tydelige hvit-beige tverrbånd. Undersiden er for det meste hvit, med mørkebrune bånd på øvre bryst og sidene av brystet. Undervingedekket er tydelig hvitt, noe som skaper en kontrast mot de mørke, svakt båndede flygefjærene. Tars og tær er dekket av hvite fjær.[6]
Ungfuglen er mørkere, med en dusere brunfarge, ensfargede oversider og vingedekker uten flekker. Den har ubåndede partier på sidene av brystet og tynnere striper på de lyse underdelene.[6]
Den sibirske underarten orientale er praktisk talt identisk i størrelse med den nominative underarten, men har lysere overside som viser renere hvite og skarpere definerte flekker. Brystet og sidene av kroppen har sterkere brunmarkeringer.[6] Den sibirske underarten blander seg med den nominative i Vest-Sibir og Altajfjellene.[6]
Spurveugla er en stand- og streiffugl som hekker i fjellene i Mellom-Europa og i et bredt belte fra Norge og østover, gjennom barskogbeltet i sentrale strøk av Eurasia til Sakhalin i Russlands fjerne østen og Heilongjiang i Nord-Kina. Nominatformen hekker østover til elven Jenisej i det sentrale Sibir, mens orientale hekker videre østover.[6] Arten trives i åpen barskog og blandingsskog; finnes i taiga- og fjellskog, hovedsakelig med bartrær, noen ganger opp til tregrensen; vanlig i skog av sølvgran (Abies alba). Trenger tilgang til lysninger, myrer, enger eller skredområder.[6]
I Norge er den særlig å finne på Østlandet og i Trøndelag, mens den er fraværende i Sogn og Fjordane og tidligere Hordaland.[5] Hekking er imidlertid ellers kjent over hele landet.[5] Her til lands foretrekker arten eldre blandingsskog, der den gjerne lever av byttedyr som smågnagere og andre fugler.[5] Om vinteren trekker gjerne spurveugla inn til løvdominert skog i lavlandet.[5] Den forekommer ofte i skogkanten mot åpne områder. Populasjonsstørrelsen påvirkes ofte av såkalte smågnagersvingninger.[6]
Arten er monogam og parforholdet varer ut sesongen, selv om det hender at forholdet tas opp igjen neste sesong. Hekkesesongen varer fra april til juli. Spurveugla bygger normalt redet i hule trær og fuglekasser, gjerne forlatte hakkespetthull. Hunnen legger normalt 2–7 egg, som hun ruger på alene. Hannen bidrar med mat, både under rugingen og etter klekking. Inkubasjonen tar normalt 28–30 dager og starter da det siste egget er lagt. Klekkingen er synkron. Ungene blir flyvedyktige etter cirka 27–34 dager, men de mates av foreldrene i ytterligere cirka fire uker. Deretter jager foreldrene ungene ut av territoriet.[6]
-
G. passerinum egg -
Se og hør spurveugle
-
Unger i fuglekasse
.jpg)
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World.[7] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[1][2][3]
- Strigiformes, ugler
- Strigidae, uglefamilien
- Surniinae, (spurve- og svaleugler)
- Glaucidium
- G. passerinum, spurveugle
- G. p. passerinum, nominatformen er utbredt fra Skandinavia og fjellene i Sør-, Sentral- og Øst-Europa østover gjennom det nordvestlige og sentrale Russland til det sentrale Sibir (øverst i Jenisejelven).
- G. p. orientale, utbredt fra Sentral- og Øst-Sibir til Sakhalin og Nordøst-Kina (det nordlige Heilongjiang).
- G. perlatum, savanneugle
- G. gnoma, gnomugle
- G. costaricanum, costaricaugle
- G. nubicola, neblinaugle
- G. jardinii, oreadeugle
- G. bolivianum, yungasugle
- G. parkeri, vetteugle
- G. griseiceps, askehodeugle
- G. sanchezi, tamaulipasugle
- G. palmarum, colimaugle
- G. hardyi, jungelugle
- G. mooreorum, pernambucougle
- G. minutissimum, knøttugle
- G. brasilianum, øgleugle
- G. nana, skjellgranugle
- G. peruanum, peruugle
- G. siju, kubaugle
- G. tephronotum, gråhodeugle
- G. sjostedti, skarabidugle
- G. cuculoides, orientgjøkugle
- G. castanopterum, javagjøkugle
- G. radiatum, indiaugle
- G. castanotum, singaleserugle
- G. capense, dvergugle
- G. albertinum, tutsiugle
- G. passerinum, spurveugle
- Glaucidium
- Surniinae, (spurve- og svaleugler)
- Strigidae, uglefamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ a b Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
- ^ a b BirdLife International. 2016. Glaucidium passerinum. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22689194A86868363. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22689194A86868363.en. Accessed on 09 February 2022.
- ^ a b c d e f Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av spurveugle Glaucidium passerinum for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6528
- ^ a b c d e f g h i j k Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, and J. S. Marks (2020). Eurasian Pygmy-Owl (Glaucidium passerinum), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eupowl1.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) spurveugle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) spurveugle hos Artsdatabanken
- (sv) spurveugle hos Dyntaxa
- (en) spurveugle hos Fauna Europaea
- (en) spurveugle hos ITIS
- (en) spurveugle hos NCBI
- (en) Kategori:Glaucidium passerinum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Glaucidium passerinum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Glaucidium passerinum – detaljert informasjon på Wikispecies
