Badegjest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Badegjester på stranda LilleskagenHvasser i Færder kommune omkring 1920. Ukjent fotgraf, foto i Nasjonalbibliotekets bildesamling.

Badegjest er generelt en betegnelse på gjest på et badested,[1] men brukes av lokalbefolkningen omkring Ytre Oslofjord og nærmeste del av Skagerrakkysten om sommergjester fra hovedstadsområdet. Betegnelsen er brukt lenge, trolig siden slutten av 1800-tallet.

Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for såkalte badegjester fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og etterhvert skaffet de seg egne fritidsboliger.

I 1890 ble Tjømø Bad og Kneipp-kuranstalt etablert på Ormelet. De markedsfører seg som hærdningsanstalt og tilbyr bølgebad på Hoftøen ved Færder fyr. På Hoftøya ble pasientene spent fast for at sjøen ikke skulle ta dem. På Ormelet hadde badeanstalten herrebadehus, strømbadehus og varmtbadehus. Tjømø Bad lå i en stor og frodig hage, og nede ved sjøen kunne gjestene benytte en kaffepaviljong.[2]

Betegnelsen indikerer at bading i salt sjø og sol var hovedbeskjeftigelse for de første sommergjestene. Slike aktiviteter ble lenge sett på med liten forståelse fra store deler av lokalbefolkningen. Det var i realiteten et kulturmøte; mellom urbane hovedstadbeboere og kystfolk. Badegjestene etterspurte toalett (innedo) og veranda til spiseplass. De innfødte så med undring på folk som ville drite inne og eta ute[3]. De to gruppene så på hverandre med forundring og en viss skepsis.

På slutten av 1800-tallet var det vanlig at lokalbefolkningen leide ut sine bolighus om sommeren mens de selv flyttet i bryggerhuset. I denne tiden ble også flere pensjonater etablert på de mest populære feriestedene ved Oslofjorden, blant annet på Tjøme. Uttrykket er brukt – i denne betydningen – fra Telemarks-kysten til Østfold.

Begrepet brukes også i en noe overført betydning om en person som ikke hører hjemme i miljøet han oppholder seg. I marinen ble besetningsmedlemmer og offiserer som ikke var «riktige» marinefolk omtalt som "badegjester". Dette gjaldt for eksempel skipslegen og skipspresten.[4]

I odiøs betydning kan badegjest karakterisere en sleip fyr og en snylter.[1]

SitatEn erigert representant for det norske pikkpakk har konstatert at kvinner er livet, menn er bare innom. Jeg synes det er en fin observasjon. Vi er badegjester i tilværelsen. På fortumlet gjennomreise fra ingenting særlig til den sorte gryte. Verden byr oss juggel og badeballer i evindelige kvanta, og vi slår til det meste.Sitat
– Niels Chr.Geelmuyden (2014): Veien til viagra[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «badegjest», Bokmålsordboka
  2. ^ Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. s.26-27 i bokhylla.no
  3. ^ Mary Haugård: Mitt liv som innfødt, badegjest og kunstner.
  4. ^ Gøthe Gøthesen: «Med lik i lasten»: Ord og uttrykk fra skip og sjø i norsk dagligtale. Aventura 1988:(s. 89)
  5. ^ Geelmuyden, Niels Chr. (2014): Veien til viagra, EBN

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]