Laurvig Grevskab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over deler av grevskapet; kystlandet langs Larviksfjorden. Tegnet av løytnant O. Rye.

Laurvigen Grevskap, eller Grevskapet Larvik, ble opprettet i 29. september 1671 da Brunla amt ble gjort om til grevskapet Laurvigen. Grevskapet omfattet nåværende Larvik og Tjøme kommuner, og deler av Sandefjord kommune (Sandar og Kodal). Larvik grevskap er foruten Jarlsberg grevskap det eneste grevskapet vi har hatt i Norge.

I 1821 ble grevskapet slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.

Grevskapet ble opprettet av kong Christian V for stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve, og inkluderte hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen i tillegg til Fritzøe Jernverk med tilliggende gårder. Størstedelen av grevskapets eiendommer er i dag i familien Treschows eie.[1]

Birkeretten[rediger | rediger kilde]

Greven fikk utstrakte rettigheter, som skatte- og tiendefrihet. I tillegg fikk greven også birkerett. Birkeretten kalles den retten birkeherren, her greven, hadde fått tildelt ved kongelig privilegium. Greven hadde med birkeretten myndighet til å utnevne dommere og kreve inn bøter. Han hadde også kallsrett som gav han rett til å utnevne prester. Greven hadde også ansvar for å kreve inn skatter i grevskapet. Til daglig ble grevskapet styrt av en overinspektør.

Larvik grevskaps arkiv[rediger | rediger kilde]

Minnestein i Helgeroa, Laurvig Grevskap anno 1782

Arkivet etter Larvik grevskap er svært godt bevart og er en viktig kilde til Vestfolds historie. Arkivet er ved Statsarkivet i Kongsberg og er på lista over Norges dokumentarv. Det omfatter hele perioden grevskapet eksisterte og dekker både administrasjon og drift av grevskapet og også industriell virksomhet.

Grever av Laurvig[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Laurvigen Grevskap. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 15. januar 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]