Hopp til innhold

Gjerdesmett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gjerdesmett
T. t. troglodytes (nominatformen)
Lyden av gjerdesmett
Nomenklatur
Troglodytes troglodytes
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Motacilla troglodytes
Linnaeus, 1758
Populærnavn
gjerdesmett[1][2]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieGjerdesmettfamilien
SlektTroglodytes
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2018)[3]

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Stokke mfl. (2021-11-24)[4]

Økologi
Habitat: svært variert; hekker i fuktig skog med tett underskog, vanligst i løvskog og blandingsskog, i Himalaya opp til 4 575 moh.
Utbredelse: Eurasia og det nordligste Nord-Afrika
Arten har stor utbredelse og er tallrik.

Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes) er en livskraftig[3] art i gjerdesmettfamilien (Troglodytidae).[5] Hele 28 underarter blir delvis akseptert,[6] hvorav nominatformen hekker i Norge.[4] Arten er tallrik og utbredt i både vestlige og østlige deler av Eurasia, inkludert i Skandinavia og såvidt i det aller nordligste Afrika.

Nominatformen er utbredt på fastlandet i Europa, fra Skandinavia og østover til Uralfjellene og sørover til Den iberiske halvøy, Italia og Hellas. Den hekker i Norge og regnes som landets nest minste fugl, etter fuglekongen (Regulus regulus).

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Gjerdesmett på insektjakt. Her en underart som finnes på Kurilene, Sakhalin og Japan.
T. t. fumigatus

Inntil relativt nylig ble gjerdesmett regnet som konspesifikk med gransmett (T. hiemalis) og barsmett (T. pacificus). Det knytter seg fortsatt flere spørsmål til differensieringen av disse artene, som helst skiller seg fra hverandre gjennom sangen. Barsmettens sang savner dessuten gode vitenskapelige studier.[6]

Det er reist spørsmål ved validiteten til flere av underartene, men det må mer forskning til for å avklare disse spørsmålene.[6] De 28 underartene som delvis anerkjennes fordeler seg i minst fire klader; Europa, Kaukasus, Nepal og Øst-Asia. Noen, som Birds of the World, regner imidlertid med åtte klader, noe som følges i inndelingen her.[6]

Taksonomien for hussmett (T. aedon) har blitt ansett som svært kompleks. Noen tidligere grupper av underarter er nå løftet til selvstendige arter, ifølge Birds of the World.[5] Disse vises med den norske navnebeskrivelsen i parentes i inndelingen lenger ned på siden, siden ingen av dem har fått et offisielt norsk navn ennå.

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Gjerdesmetten måler cirka 9–10 cm og veier typisk 6–12 g,[6] og er med det en av Norges minste fugler. Fjærdrakten er dekket av små, sorte spetter på i hovedsak mørk rustbrun bakgrunn, ispedd ørsmå hvite og beige flekker. Stjerten er karakteristisk og stikker nærmest rett opp. Til tross for den beskjedne kroppsstørrelsen har den en kraftig og akselererende sang med et raspende motiv midt i strofen. Denne sangen kan også tidvis høres om høsten og vinteren. Den lille fuglen har også blitt kalt «tommeliten».[7]

Habitatet er svært variert. Fuglene hekker i fuktige skoger med tett undervegetasjon. I Vest-Europa er den vanligst i løv- og blandingsskog, tett bevokste forsteder, urbane parker og hager, lynglandskaper med buskas, samt på kystøyer med svært sparsom dekning. I blandet løv- og barskog langs gradienter av menneskelig bosetning i Sverige, hvor antallet ble betydelig redusert med økende menneskelig nærvær. Bruken av dette habitat er mer begrenset i enkelte deler av utbredelsesområdet; for eksempel i Nord-Afrika finnes den for det meste i skogkledde daler med bekker eller elver, i høyder på 1 200–1 800 moh. Forekommer normalt fra havnivå opp til over tregrensen, med høyeste kjente forekomst på 4 575 moh i Himalaya.[6]

Om sommeren finnes gjerdesmetten i allslags skog, ofte i områder med fuktige sig. I Norge er nominatformen utbredt over det meste av Sør-Norge, selv om den er mer sparsomt utbredt i indre deler av Østlandet og i Nordland og Troms. I oktober trekker deler av den norske bestanden til Vest- og Sørvest-Europa, mens de som blir igjen gjerne overvintrer i vintermilde kyststrøk. Overvintrende individer kan samles i hulrom der de ligger tett sammen for å holde på varmen.

Gjerdesmetten spiser i hovedsak insekter og edderkoppdyr, men kan også fra tid til annen observeres på fuglebrettet om vinteren.

Allerede i mars starter reirbyggingen, og byggmaterialene er mose, visne blader og tørre strå. Reiret er kulerundt med inngang fra siden. Før eggleggingen som starter i midten av mai, fores dette med fjær og dun. Gjerdesmetten legger rundt 8–10 egg.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Kroodsma & Brewer (2020).[5] Eventuelle norske navn i parentes er uavklarte.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  3. 1 2 BirdLife International. 2018. Troglodytes troglodytes. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T103883277A132200296. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T103883277A132200296.en. Accessed on 20 March 2025. Downloaded on 09 November 2020.
  4. 1 2 Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av gjerdesmett Troglodytes troglodytes for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27915. Nedlastet 20.03.2025
  5. 1 2 3 Kroodsma, D. & Brewer, D. (2020). Wrens (Troglodytidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52315 on 31 January 2020).
  6. 1 2 3 4 5 6 Kroodsma, D. E., D. Brewer, D. A. Christie, and J. S. Marks (2020). Eurasian Wren (Troglodytes troglodytes), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.winwre4.01
  7. ↑ Barth, Edvard Kaurin. (2017, 2. februar). gjerdesmett. I Store norske leksikon. Hentet 31. januar 2020 fra https://snl.no/gjerdesmett

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gjerdesmett&oldid=25044401»