Nafpaktos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
GreeceNafpaktos
Ναύπακτος
Nafpaktos old port.JPG
Utsikt fra festningen
Beliggenhet
Nafpaktos ligger i Hellas
Nafpaktos
Nafpaktos på kartet over Hellas
Periferi Vest-Hellas
Prefektur Aitolia-Akarnania
Befolkning 18 231 (2001) (kilde)
Areal 159,9 km²
Befolkningstetthet 114/km²
Postnummer 303 00
Områdenummer 26340
Bilnummer ME

Nafpaktos (gresk: Ναύπακτος, tidligere Έπαχτος; latin: Naupactus eller Naupactos; italiensk: Lepanto; moderne nygresk: Ναύπακτος, mer sjeldent Epakto) er en by i Hellas som ligger ved Korintgulfen. Den er den tidligere kommunen i Etolia-Akarnania i Vest-Hellas, men siden reformen i lokalstyre av 2011 har den vært en del av kommunen Nafpaktia som byen har setet for og er en kommunal enhet.[1] Nafpaktos er den tredje største byen i Etolia-Akarnania etter Agrinio og Messolonghi. Den kommunale enheten har en befolkning på 19 768 mens hele kommunen utgjør 31 594 innbyggere (2011).[2]

Nafpaktos ligger ved en bukt på nordkysten av Korintbukta, 3 km vest for munningen av elven Mornos. Havnen er tilgjengelig kun for småbåter. Den er 9 km nordøst for Antirrio, 18 km nordøst for Patras, 35 km øst for Messolonghi og 45 km sørøst for Agrinio. Den gresk riksvegen 48/E65 (Antirrio-Nafpaktos-Delfi-Lebadeia) går nord for byen.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Nafpaktos betyr «skipsverft», fra ναύς (gammelgresk naus = «skip») og πηγνύειν (gammelgresk pêgnuein = «å bygge»). I bysantinsk tid ble navnet noe endret til Epahtos (Έπαχτος), mens det venetiansk navnet var Lepanto, og de osmanske tyrkerne kalte stedet for İnebahtı. Oldtidens navn ble tatt i bruk på nytt på 1800-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Lepanto, National Maritime Museum, Greenwich/London.
Minneplate for slaget ved Lepanto

I gresk legende er Nafpaktos stedet hvor herakleidene (etterkommerne etter Herakles) bygde en flåte for å invadere Peloponnes.

I historisk tid tilhørte stedet til lokrierne, men rundt 455 f.Kr. falt til Athen som befolket området med flyktninger fra Messenia og gjorde det til sin flåtestasjon i vestlige Hellas under Peloponneskrigen. To store slag ble utkjempet her. I 404 f.Kr. falt det tilbake til lokrierne, men som igjen tapte det til akhaiere, men fikk det tilbake på nytt via hærføreren Epaminondas fra Theben.

Filip av Makedonia ga Nafpaktos til aitolierne som holdt det fram til 191 f.Kr. da det etter en gjenstridig beleiring overga seg til den romerske krigsmakten. Den blomstret fortsatt fram til 170 e.Kr., men under keiser Justinians styre ble den ødelagt av jordskjelv. Den ble ødelagt på nytt av jordskjelv i 553 og på 700-tallet og igjen senere. Fra slutten av 800-tallet var den hovedstad i det bysantinske thema Nicopolis.

I senmiddelalderen var byen en del av despotatet Epirus og for en kort periode en del av Angelokastron og Lepanto (1358–1374) og av Arta (1374–1401).[3][4] I tiden etter ble den besatt av republikken Venezia som befestet byen så sterkt at i 1477 klarte den å motstå en fire måneders lang beleiring fra tyrkisk hær bestående av 30 000 soldater. I 1499 gikk det rykter om at Venezia hadde solgt Nafpaktos til den osmanske sultanen Bayezid II. Under det muslimske osmanske styret ble byen hetende İnebahtı og ble sete for et tyrkisk sanjak. Ved munningen av Korintbukta ble det utkjempet et stor sjøslag hvor flåten til det osmanske rike ble bortimot ødelagt av de forente styrkene til den hellige liga (de pavelige, spanske, habsburgske og venetianske styrkene) i slaget ved Lepanto den 7. oktober 1571. I 1687 ble byen gjenerobret av venetianerne, men ble gitt tilbake i 1699 til osmanerne i freden i Karlowitz. Den ble en del av kongeriket Hellas i mars 1829.

Nafpaktos fikk store skader fra skogbrannene i Hellas 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kallikratis (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)
  2. ^ Detaljert resultat av folketellingen 2011 (gresk)
  3. ^ Fine Jr., John V.A. (1987): The Late Medieval Balkans, Ann Arbor
  4. ^ The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.