Thesmoforia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hades bortfører Persefone, rødfigurkeramikk ca 340 f.Kr.
Kvinnelig deltager bærer en griselevning og en fakkel, terrakottafigur fra Eleusis

Thesmoforia (gresk: Θεσμοφόρια) var i antikkens Hellas en festival og et ritual som ble holdt i greske byer til ære for gudinnene Demeter og hennes datter Persefone. Thesmoforia var den mest utstrakte festivalen og det fremste uttrykket for Demeters kult, ved siden av de eleusinske mysterier.

I Attika varte festivalen i tre dager, fra den 11. til den 13. dagen i Pyanopsion (oktober/november) da åkrene ble pløyd om høsten. Festivalen fulgte de varme sommermånedene i Hellas da vegetasjonen tørker inn ved mangelen på regn, og Demeter vandrer rundt og jamrer seg over sin datter som er innestengt i underverden som Hades' hustru. Thesmoforia var uten tvil en svært gammel gresk festival som ble markert mer eller mindre over hele den greske verden.[1]

Festivalen[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

En etymologi for Thesmoforia avleder thesmos fra en antatt indoeuropeisk rot *dhes- i betydningen «hellig». Av den grunn var Demeters festival kalt for Thesmoforia ettersom «hellige ting» (som råtne levningene) ble fraktet i prosesjon.[2]

En annen etymologi er at navnet kan være avledet fra thesmoi i en abstrakt betydning ved at thesmos kommer fra τίθημι, «å legge ned», «bestemme», eller «etablere», som ved lov eller påbud. «Lovene» var det som menneskene arbeide eller bearbeidet landet etter.[2] Lovene her er ikke de politiske, men de naturlige. Demeter Thesmoforos etablerer jordbrukets liver, inkludert de ritualer som er vesentlig for god avling. Festivalens navn er således tolket fra hennes tittel som den som gir lover til sivilisert menneskelig liv, og ikke fra ritualet å frakte rituelle objekter.[3]

Kun for kvinner[rediger | rediger kilde]

Ritualet var kun for kvinner. Forberedelsen var en mindre rituale, Skiraforia, hvor menn ofret griser og avbildninger av falloser i groper i jorden. Deretter ble Thesmoforia holdt i tre dager og hvor kun kvinner omgikk hverandre uten menn tilstede, noe som er særskilt i den meget patriarkalske kultur i antikkens Hellas. Ritualene ble organisert og framført av bare kvinner; det var vanhelligelse for menn å vitne ἀπόρρητα, og kunne bli hardt straffet. Festen den siste dagen, Καλλιγένεια, ble det som menn hadde ofret under Skiraforia samlet sammen og siden spredt utover åkrene. Øyensynlig ble såkornets fruktbarhet sammenkoblet med kvinners fruktbarhet.[4]

Grunnet at festivalen stengte menn ute, var dens innhold preget av mysterier, og det er lite av innholdet som er kjent i dag. Det som er kjent om feiringen handler hovedsakelig at kvinnene satt på bakken og fastet,[5] tilsvarende som under mysteriene i Eleusis, og Pseudo-Apollodorus har nevnt at kvinnene fortalte hverandre vulgære eller lødige historier eller vitser ettersom den gamle tjenestekvinnen Iambe hadde gjort det samme for å få Demeter til le da gudinnen kom til Eleusis.[6]

Festivalen gjorde det mulig for kvinner å feire og markere deres private skikker, deres sjanse å forlate hjemmet og sett opp midlertidige skjermer et stykke unna sentrum av deme. Kvinnene som feiret festivalen innenfor helligdommen oppretthold seksuelt fravær, og de satt og sov på særskilte urter som ble benyttet for sikre dette resultatet,[7] i henhold til Plinius den eldre.[2] De slo leir i telt, festet og sørget, og bevitnet også særskilte tabu knyttet til myten om Persefone ved at de ikke kunne bære blomsterkroner eller spise granateplefrø som hadde falt på bakken.[2]

Ofring av gris[rediger | rediger kilde]

Ofringen av en gris var festivalens kjennetegn. Det er forklart ved myten om Persefones bortførelse. I denne myten er hadde svinet til griserøkteren Eubuleus forsvunnet inn jordens innvoller sammen med Persefone.[8] Utgravninger ved helligdommene for Thesmoforia har avdekket tilsvarende symbolske objekter: votivgaver eller ofringer i form av en gris, og figurer av tørket leire som viste en kvinnelige tilbeder, eller kanskje Demeter selv, som fraktet en gris.[8] Når disse senere ble samlet inn igjen og fraktet til helligdommen var det å betrakte som en form for hellig kompost.

Samlingssted[rediger | rediger kilde]

En helligdom av denne typen var vanligvis lokalisert utenfor byen eller på skråningen av en akropolis.[8] I Athen har stedet for Thesmoforion muligens blitt identifisert i nærheten av høyden Pnyx ved Akropolis.[9] Det er ingen arkeologiske spor, men Pnyx er nevnt i Aristofanes' Kvinnene ved thesmoforiefesten. I tillegg er antallet deltagere av interesse. Thesmoforion i Athen indikerer at tusenvis av kvinner slo leir samtidig. Pnyx kunne ta imot tusenvis mens en helligdom kanskje et eller to hundre. Ved Paros var Thesmoforion omgitt av en inngjerding mens ved Aigila i Sparta feiret kvinnene Thesemoforia i Demeters tempel. I Theben ble Thesmoforia feiret på Kadmeia slik at det boule (råd) som vanligvis møttes der måtte gi plass til kvinnene og møtes i agora.[10]

Ritualer[rediger | rediger kilde]

Den første dagen ved Athen var anodos, «vegen opp» til det hellige området, Thesmoforion. Den andre dagen var nesteia, sorgens dag med faste, uten laurbærkrans, sittende på bakken, og uten ildsted i en del byer. Kun granatepler ble spist, unntatt de som hadde falt på bakken og ble regnet som mat for de døde, og derfor ikke skulle plukkes opp.[11] Aischrologia, fornærmelser, kan også ha blitt utvekslet blant kvinnene, slik som ved feiringen av de eleusinske mysterier. Den tredje dagen, særlig om kvelden og natten som var start på den greske dagen, samlet man seg til et kjøttmåltid under feiringen av Kalligeneia, en «vakkert født gudinne» som opptrer uten annen kontekst eller motpart blant de olympiske guder, noe som i ytterligere grad framhever det arkaiske, førolympiske opphavet til denne festivalen som styrket et kvinnelig fellesskap. Omtale av Thesmoforia mangler i mytene: grisene til svinerøkteren Eubuleus, som forsvant i kløften da Hades bortførte Persefone, er et forsøkt på å gi en etiologi eller årsak til de gamle ritualene; i en del steder blir Zevs Thesmoforia til Zevs Eubouleus.[12]

Ikke mer er kjent om Thesmoforia, da kun kvinner kunne delta, og kvinner sjelden skrev noe på den tiden. «Mysteriene» eller innvielseritualene, teletai som var en del av de restriktive religiøse seremoniene, ble nidkjært voktet av deltakerne. Den fremste kilden er skolia av Lukian[13] som forklarte begrepet «Thesmoforia».

Seremonien innebar å senke ofringene ned i jorden om natten, og samle inn de råtnende rester av grisene som var etterlatt der året før i Demeters megara (bokstavelig «rom»), grøfter og groper, eller naturlige kløfter i fjellet (sammenlign med ordet megaron). Da slanger var kjent for å samle seg i slike groper, forklarer Lukians skolia, bråkte de som ikke deltok i innsamlingen, for å skremme bort slike. Etter at en bønn var fremført over de årsgamle restene av griseofringene, ble disse blandet med frø og plantet ut, i henhold til Lukians skolia. «Det klareste eksempelet på agrarisk magi i gresk religion,» observerte Walter Burkert.[14]

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Den athenske Thesmoforia ble holdt i Pyanopsion om høsten da vintersåing av hvete, bygg og grønnsaker begynte i Attika. Thesmoforia var en før-såingsritual som sikret fortsettelsen av regn og således frøenes spiring. En del av ritualene innbefattet αἰσχρολογία, «skamfull tale», noe som har blitt tolket med støtte i Homeriske hymne til Demeter at det fikk gudinnen til å smile. Bruken av uanstendig, grovt og blasfemisk språk i rituell sammenheng har blitt forklart som en måte å oppmuntre fruktbarhet. De griselevninger som ble samlet ble lagt på helligdommens altre hvor de bønder som ønsket det kunne ta en del av det for å blande det med såkornet for å garantere god avling.[2]

Som Burkerts observasjon ovenfor, ble Thesmoforias hensikt tolket som å øke agrarisk og menneskelig fruktbarhet. De fremste innenfor dette synet av et fruktbarhetsritual har vært autoriteter som James Frazer, Walter Burkert, Ludwig Deubner, Lewis R. Farnell, Martin P. Nilsson og andre.[2] Men det utfordringer til det konvensjonelle synet om fruktbarhetsritual basert på en annen tolkning av den velkjente Lukians skolia, blant annet at Thesmoforia ikke var en magisk-religiøs fruktbarhetsritual.[15]

I motsetningen til Frazers fruktbarhetsparadigme, at jorden er sådd med fruktbarhetsobjekter for å overføre deres fruktbarhetsmagi til jorden, kan bli motsagt av Lukians skolia. Skoliasten tilbyr isteden to forklaringer (logoi), en er mytisk (mythikos) og en er fysisk eller vitenskapelig (physikos). Lowe argumenterer at ingen av dem innebærer fruktbarhetsmagi. Den frøste forklarer den rituelle nedleggingen av griselevninger i referanse til griserøkteren Eubuleus og er i sitt vesen mytisk: de blir gitt og faller i den åpningen som Hades kommer ut av for å bortføre Persefone. Den andre, physikos logos, er at ofringene er av takknemlighet til Demeter, en rituell, symbolsk takkeframføring av Demeters sivilisasjonsgave, jordbruket, til menneskeheten.[2]

Tolkning er avhengig av faglig og filosofisk ståsted. Den antikke greske tradisjonen var å forklare grove og vanskelige myter og ritualer ved å gripe til bruken av allegori. Senere kristne fortolkere som Klemens av Alexandria mente å avsløre Demeters mysterier som ikke annet enn seksuell dyrkelser, hovedsakelig for å fjerne dypere filosofiske tolkninger knyttet til hedenske ritualer. Moderne psykologiske forsøk på å forklare antikkens religiøse ritualer søkte etter dens mening i dens opphav. Sigmund Freud rekonstruerte en hypotetisk «primalscene». Den sosiologiske skolen til Émile Durkheim søkte å se ritualene uavhengig av mytene for dens sosial bindekraft og identitet, opprettholdt gjennom rituell framføring.[2]

I drama[rediger | rediger kilde]

Poeten og dramatikeren Aristofanes ga en parodi på festivalen hvor han refset sedeligheten og fordervelsen blant Athens kvinnelige befolkning i stykket Thesmoforiazouai eller Kvinnene ved thesmoforiefesten (411 f.Kr.), men han ga ikke mange detaljer om selve Thesmoforia i seg selv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Foley, Helene P. (1994): «Background: The Eleusinian Mysteries and Women’s Rites for Demeter» i: The Homeric Hymn to Demeter: Translation, commentary and interpretive essays, red. av Helene P. Foley, New Jersey: Princeton University Press, s. 72.
  2. ^ a b c d e f g h Stallsmith, Allaire (2009): «Interpreting the Athenian Thesmophoria» i: Classical Bulletin 84.1.
  3. ^ Brumfield, A. (1981): The Attic Festivals of Demeter and Their Relation to the Agricultural Year, New York, s. 72-73
  4. ^ Doherty, Lillian (2001): Gender and the Interpretation of Classical Myth, Classical Inter/Faces, Bristol Classical Press
  5. ^ Simon, Erika (2002): Festivals of Attica: An Archaeological Commentary, Wisconsin Studies in Classics, University of Wisconsin Press, s. 18
  6. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheka 1.5.1
  7. ^ Schmitz, Leonhard (1875): «Thesmophoria» i: Smith, William: A Dictionary of Greek and Roman Antiquities, John Murray, London
  8. ^ a b c The Thesmophoria
  9. ^ «The Pnyx» Arkivert 19. juni 2016 hos Wayback Machine., Stoa.org
  10. ^ Dillon, Matthew : Girls and Women in Classical Greek Religion, Routledge, s. 118-119
  11. ^ Klemens av Alexandria: Protrepicus ii.19.3, analyserte dette, ettersom granatepler vokser fra bloddråper fra Adonis, en nyttig påminnelse om at hans fortolkning av en hedensk kult ofte havnet (bevisst?) langt unna sitt mål. Károly Kerényi i Eleusis (1967), s. 138, kaller det en «merkelig fortolkning».
  12. ^ Burkert, Walter (1985): Greek Religion, s. 243
  13. ^ Lukian: Dialogue Meretricii 2.1
  14. ^ Burkert, Walter (1985): Greek Religion, s. 244
  15. ^ Lowe, N. J. (1998): "Thesmophoria and Haloa. Myth, Physics and Mysteries" i: Blundell, S. & Williamson, M. (red): The Sacred and the Feminine in Ancient Greece, New York og London, s. 149-173

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harrison, Jane Ellen (1903): Prolegomena to the Study of Greek Religion.
  • Burkert, Walter (1985): Greek Religion, V.2.5, s 242–246. "Thesmophoria"
  • Kerenyi, Karl (1967): Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter.
  • Håland, Evy Johanne (2017). Greek Festivals, Modern and Ancient: A Comparison of Female and Male Values, 2 vols. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing (or. Norwegian 2007, translated by the author).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]