Styx

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For det amerikanske bandet, se Styx (band)
Elven Styx, forestilt av Gustav Doré.

Styx (gresk: Στύξ, i betydning «hat» og «avsky») er i henhold til gresk mytologi en elv som utgjør grensen mellom Jorden og Underverden (ofte kalt for Hades som også var navnet dette rikets hersker). Elvene Styx, Phlegeton, Acheron, og Kokytos gikk alle sammen i midten av Underverden i en stor sump som tidvis ble kalt for Styx. De viktigste elvene i Underverden er Lethe, Eridanos, og Alpheios.

Elven til Hades[rediger | rediger kilde]

Gudene var bundet av Styx og sverger eder ved den. Grunnen for dette er under krigen mot titanene, stilte gudinnen Styx, guddom over elven Styx, seg på Zevs' side. Etter krigen lovte Zevs at hver eneste ed skulle bli sverget til henne. [1] Zevs sverget på å la Semele få hva enn hun ønsket seg og var forpliktet til å adlyde selv da han innså til sin skrekk at hennes ønske innebar hennes død. Helios lovte tilsvarende sin sønn Faeton hva han enn ønsket, noe som også resulterte i guttens død. I henhold til en del versjoner hadde Styx mirakuløse krefter og kunne gjøre andre usårlige. I henhold til en tradisjon ble Akilles dyppet i elven mens han var barn og fikk således usårbarhet, unntatt hælen sin som hans mor holdt ham i. Dette er kilden til uttrykket «Akilleshæl», en metafor for sårbar flekk.

Styx var hovedsakelig et trekk med Underverden i gresk mytologi, og tilsvarende til kristen tids konsept om Helvete i tekster som Den guddommelige komedie og Det tapte paradis. Fergemannen Karon er antatt å ha transportert sjelene til nylige døde over elven Styx til Underverden, skjønt i de originale greske og romerske kildene, foruten også hos Dante, var det elven Acheron som Karon seilte på. Dante plasserte Flegyas over Styx og gjorde den til den femte sirkelen i Helvete hvor de rasende og utilfredse ble straffet ved å bli druknet i gjørmevann i all evighet hvor de rasende slåss med hverandre.

I antikken var det muligens de som trodde at hvis det ble lagt en mynt i munnen på den avdøde, [2] skjønt dokumentasjonen for at dette var antikk praksis er svak. Tanken var at mynten fungerte som tollbetaling for å bli fraktet over Styx, noe som ville gi tilgang til Underverden. Om noen ikke betalte var det sagt at de aldri ville komme seg over elven.

Gudinnen Styx[rediger | rediger kilde]

Skilt for elven Styx i Canada

Styx, som nevnt over, var også navnet på en datter av Okeanos og Tethys. Hun var hustru av titanen Pallas, sønn av Krios, og hun fødte Zelos, Nike, Kratos og Bia (og tidvis også Eos). Styx støttet Zevs i krigen mot titanene hvor hun var den første som kom til han hjelp og av denne grunn ble hennes navn knyttet til en forpliktende ed for gudene.

Andre Styx[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod: Theogony (Theogonien) 383 ff (overs. Evelyn-White)
  2. ^ Morris, Ian (1992): Death-ritual and Social Structure in Classical Antiquity, Cambridge University Press, s. 106

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • «Styx» i: Chisholm, Hugh, red. (1911): Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  • «Potamos Styx» hos Theoi Project