Lukian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et fiktiv portrett fra 1600-tallet av Lukian.

Lukian (gresk Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, latin Lūciānus; ca. 120 – etter 180 e.Kr.) var en assyrisk forfatter og retoriker som skrev på gresk. Han er mest kjent for sine satiriske tekster der han latterliggjør samtidens filosofer og motiver fra gresk mytologi og historie. Den første trykte utgaven av Lukians arbeid ble utgitt i Firenze i Italia i 1499.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Lukian ble født mellom år 115 og år 120 i Samosata i den romerske provinsen Syria (dagens Samsat i det sydøstlige Tyrkia). Restene av den antikke bosetningen gikk tapt i moderne tid da Atatürk-dammen oversvømmet området.

Vi vet lite om Lukians liv, og det vi vet kommer utelukkende fra ting han selv har skrevet. I teksten Drømmen forteller Lukian at han kom fra en familie med små økonomiske ressurser, og at foreldrene ville at han skulle gå i lære hos onkelen for å bli billedhugger. På sin første dag i verkstedet ødela han imidlertid en marmorblokk og fikk bank av onkelen. Den påfølgende natten drømte Lukian at Billedhuggerkunsten og Dannelsen (gresk paideia) kom til ham i skikkelse av to kvinner som ba ham velge én av dem. Lukian valge Dannelsen. Denne historien er nok i stor grad oppdiktet, men den viser at Lukian trolig kom fra en familie med relativt høy status: billedhuggerkunst var et høyt ansett og potensielt godt betalt yrke, samtidig som familien tydeligvis hadde råd til å la sønnen velge mellom dette og filologiske studier. Lukian overdriver derfor trolig familiens dårlige økonomi.

Lukian fikk sin utdannelse innen retorikk, trolig i Jonia som var et av de viktigste sentrene for den intellektuelle bevegelsen som vanligvis går under navnet den annen sofistikk. Retorikk er et erverv hvor man argumenterer i forsamling, setter sammen innlegg for andre, og lærer om kunsten å argumentere. Men Lukians praksis var å reise rundt og gi underholdende foredrag som ble improvisert på stedet, og i den egenskap kan han ha hatt en tilstedværelse omtrent den som italieneren Dario Fo har i dag. På denne måten reiste Lukian rundt i Ionia (Tyrkia) og på fastlandet i Hellas, til Italia og helt til Gallia, og vant mye berømmelse og rikdom. Han døde en gang etter år 180, muligens i Egypt.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Det er bevart vel 80 tekster under Lukians navn; av disse regnes vel 70 for å være ekte. Lukians forfatterskap kan grovinndeles i fire kategorier: dialoger, essays, prosatekster og biografier.

Dialoger[rediger | rediger kilde]

Hovedtyngden av Lukians forfatterskap er hans vel 40 satiriske dialoger, for eksempel «Gudesamtalerne» og «Hetæresamtalerne». I hans «Symposion», så langt unna Platons forelesning som man kan komme, blir middagsgjestene fulle, forteller grove historier og oppfører seg dårlig og uverdig. Hans Philopseuder (gresk for «Elsker av løgner») er en rammefortelling som inkluderer den opprinnelige versjonen av «Trollmannens læregutt» (som kan gjenkjennes senere i Goethe og Walt Disneys film «Fantasia»). Dialogen «Erōtes» eller «Amores» som blir hevdet å være av Lukian er sannsynligvis ikke hans arbeid, men er skrevet av en ukjent forfatter som identifiseres som pseudo-Lukian.

Essays[rediger | rediger kilde]

Forfatterskapet inkluderer deklamasjoner, essay både av smigrende som av sarkastisk art, og komiske dialoger og symposia med satiriske roller, bestrødd med sitater i uvanlige sammenhenger, satt sammen for å overraske og provosere.

Prosatekster[rediger | rediger kilde]

I «En sannferdig historie», kanskje hans mest kjente verk, parodier han noen underlige historier som Homer forteller om i Odysseen og noen ynkelige fantasier som var populære på hans tid. Han foregriper ‘moderne’ fiktive temaer som reiser til månen og Venus, utenomjordisk liv og kriger mellom planetene århundrer før Jules Verne og H. G. Wells. Lukian kan med rette bli kalt for Faren til science fiction.

Biografier[rediger | rediger kilde]

Det er bevart 3 biografier skrevet av Lukian: Aleksander eller Den falske profet, Om Peregrinos' bortgang og Demonaks. I biografien Aleksander eller den falske profet redegjør han for karrieren til Aleksander fra Abonutekhos som grunnla kulten for slangeguden Glykon. Kulten var spesielt knyttet til helbredelse og spådommer, og blir av Lukian karakterisert som en svindel iscenesatt av Aleksander for å vinne rikdom og berømmelse.

Om Peregrinos’ bortgang omhandler den kyniske filosofen Peregrinos, også kalt Protevs, som startet sin karriere som leder av en kristen gruppering hvor han dro fordel av kristnes sjenerøsitet og tillit inntil han ble avslørt som hykler. Dette skriftet er ett av de tidligste kildene til hedenske oppfatninger og beskrivelse av kristendommen. I Demonaks forteller Lukian om en annen kynisk filosof, men med en positiv vinkling. Demonaks framstår her som et filosofisk ideal og som en refser av dumskap og moralsk hykleri.

Temaer og teknikker i Lukians forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Lukian beundret arbeidene til Epikur, noe som bli vist når han bryter av en vittig satire mot den falske profeten Alexander fra Abonutekhos, som hadde brent en bok av Epikur, for å proklamere:

hvilke velsignelser denne boken gir sine lesere og hvilken fred, beroligelse, og frihet den gir dem, frigjør dem slik som den gjør fra terror og gjenferd og varsler, fra forgjeves håp og rikelige lengsler, utvikle dem i fornuft og sannhet, og virkelig forfine deres forståelse, ikke med brannfakler og gåsefjær og den slags tåpeligheter, men med rett tenkning, sannferdighet og redelighet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Lucian, Works, Loeb Classical library, 8 bind

Norske oversettelser av Lukian[rediger | rediger kilde]

  • En hyllest til flua og andre personportretter, oversatt av Aslak Rostad, Gyldendal Norsk Forlag 2014, ISBN 978-82-05-47306-5.
  • Menippeiske satirer, oversatt av Aslak Rostad, Villanden Forlag 2009, ISBN 978-82-997869-2-8.
  • Eit ordskifte um idrott (Anacharsis), umsett frå gresk av Eiliv Skard, Samlaget 1992, ISBN 82-521-4063-7.
  • Overtro og trolldom hos de gamle grekere: med en oversettelse av Lukians "Løgnhalsen" av S. Eitrem, Erichsen 1922.
  • Samtaler i de Dødes Rige, oversatt av Lyder Sagen, København 1803

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: