Tiryns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plan over utgravingene i Tiryns
Utsikt mot palasset i Tiryns

Tiryns (gresk: Τίρυνς eller Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas. Oldtidsbyen ligger sydøst for Mykene, noen kilometer nord for dagens by Nauplion, i det greske prefekturet Argolis. Sammen med Mykene, var Tiryns et viktig sentrum for mykensk kultur.

Tiryns hadde en bemannet festning så langt tilbake i tid som for sju tusen år siden, fra begynnelsen av bronsealderen. Byen hadde sitt høydepunkt mellom 1300 – 1200 f.kr. De mest bemerkelsesverdige strukturene i byen er palasset, de kyklopiske tunnelene og spesielt murene, som gjorde at Homer ga byen tilnavnet Tiryns med de mektige murene. Murene sies å være fra seks til sju og en halv meter tykke.

I oldtiden var byen knyttet til legendene om Herakles, noen kilder angir byen som hans fødested.[1]Legendene sier også at byen ble grunnlagt av kong Proitos, Akrisios' bror, som ble etterfulgt av helten Perseus.

Palassets berømte megaron har en stor mottakshall, et hovedrom med en trone plassert mot høyre vegg og et ildsted i midten mellom fire minoiske tresøyler, disse støttet også opp taket. To av megaronens tre vegger har vært deler av et arkaisk tempel til ære for Hera.

I gresk litteratur er Heratempelet i Tiryns kjent fra 700 – 500 f.Kr, og at det ble forlatt da Argives ødela byen i 460 f.Kr. Byen var fullstendig øde da geografen Pausanias besøkte stedet en gang rundt år 150 e.Kr.

I 18841885 ble byen oppdaget og utgravd av Heinrich Schliemann, og de arkeologiske utgravningene pågår fremdeles. Tiryns ble anerkjent som et av UNESCOs verdensarvsteder i 1999.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tiryns», Maicar
Commons Commons: Tiryns – bilder, video eller lyd