Knidos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den antikke gresk byen av samme navn på Kypros, se Knidos (Kypros).

Knidos eller Cnidus (gresk Κνίδος / Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i Anatolia, en del av det doriske hexapolis. Den lå plassert på enden av den lange halvøya Datça som danner den sørlige siden av Sinus Ceramicus eller Kosgulfen. 36°41'8.99"N ; 27°22'31.60"E

Stedet ble delvis bygd på fastlandet og delvis på øya Triopion eller Kapp Krio. Det er diskutabelt om det er en øy eller en kapp (forberg) ettersom det i antikk tid var knyttet til fastlandet av en veifylling og en bro. I dag er forbindelsen dannet av en smal sandeid eller landtange. Ved hjelp av veifyllingen førte kanalen mellom fastlandet og øya til at det ble to havner hvor den største eller den sørlige ble ytterligere skjermet av to sterke moloer som fortsatt er komplett.

Den fulle lengden av byen var ikke mer enn en og en halv kilometer, og hele området innenfor bymurene er fortsatt tett med arkeologiske ruiner. Murene, både på øya og på fastlandet, kan bli sporet langs hele omkretsen, og på mange steder, spesielt rundt akropolis på den nordøstlige hjørnet av byen, er fortsatt i forbausende god stand. Den første vestlige kjennskapen til stedet var ved et besøk av Dilettante Society, et engelsk samfunn av adelige og rike som var interessert i antikkens greske og romerske kunst, i 1812. I årene 18571858 ble det gjort utgravninger ved C. T. Newton.

Panorama over Knidos

Agora, teateret, et odeum, et tempel for Dionysos, et tempel for musene, et tempel for Afrodite, og et stort antall mindre bygninger har blitt identifisert, og den generelle planen for byen er godt greid ut. Den mest berømte statue av Praxiteles, Afrodite fra Knidos, ble gjort på nettopp Knidos. Den har blitt ødelagt eller forsvunnet, men senere kopier eksisterer og hvor antagelig den beste gjengivelsen er den som står i Vatikanmuseene. I et av templene oppdaget Newton en storslått sittende statue av guddinnen Demeter som han sendte tilbake til British Museum, og omtrent fem kilometer lengre sørøst for byen kom han over ruinene av en gild grav og en kolossal figur av en løve hogget ut av en eneste blokk med marmor, tre meter lang og nær to meter høy. Muligens har den blitt reist for å feire eller minnes en stor seier i et sjøslag, slaget ved Knidos hvor den athensk strategos Konon på slutten av Peloponneskrigen beseiret Sparta i år 394 f.Kr.

Gravering av en knidosisk mynt som viser Afrodite fra Knidos av Praxiteles.

Knidos var en by i høyantikken og som en hellenistisk by sannsynligvis en koloni av Lakedaimon, det greske navnet for Sparta. Sammen med Halikarnassos (dagens Bodrum i Tyrkia) og Kos, og byene Lindos, Kamiros og IalyssosRhodos dannet de det doriske hexapolis som holdt sitt forbundssamlinger på Det triopiske nes eller Dakta-halvøya nær Knidos hvor de feiret leker til ære for Apollon, Poseidon og nymfene.

Byen ble først styrt av et oligarkisk senat, satt sammen av seksti medlemmer, og ledet av en magistrat, men selv det er bevist ved inskripsjoner at de gamle navnene fortsatte til en svært sen tid gikk konstitusjonen gjennom en populær endring. Byens plassering var heldig for handelen, ble svært rik og var i stand til å kolonisere øya Lipara og grunnla en by i Korkyra Melaina ved Adriaterhavet. De ble til slutt underkastet Kypros og etter slaget ved Knidos ble de underlagt Athen.

Da romerne ekspanderte inn i området fikk de lett Knidos’ troskap, og belønnet dem for deres hjelp mot Antiochus ved å gi dem byens frihet.

I løpet av den bysantinske perioden må det fortsatt ha vært en betydelig befolkning for ruinene inneholder en betydelig andel bygninger i bysantinsk preg, og kristne skulpturer er vanlige i nabolaget.

Astronomen Eudoksos; forfatteren av persisk historie, Ktesias; og Sostratos, konstruktøren av det berømte Fyrtårnet på Faros ved Alexandria er de grekere fra Knidos som er nevnt i historien.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Knidos – bilder, video eller lyd