Maryland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Maryland | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad: | Annapolis | ||||
| Største by: | Baltimore | ||||
| Guvernør: | Martin O'Malley | ||||
| Areal - Totalt: - Land: - Vann: |
32 133,15 km² 25 314,08 km² 6 819,07 km² |
||||
| Befolkning: - Tetthet: |
5 615 727 (2006) 174,76 innb./km² |
||||
| Innlemmet: | nr: 7 år: 1788 |
||||
| Forkortelse: | MD | ||||
| Tidssone: | UTC -5/-4 | ||||
Kart over Maryland |
|||||
|
|
|||||
Maryland er en delstat i USA. Den ligger øst i landet ved Atlanterhavet. Staten er nesten delt to av Chesapeake Bay. Den grenser mot Pennsylvania i nord, Delaware i øst, Virginia i sør og West Virginia i vest.
Innhold |
[rediger] Historie
Staten har fått sitt navn etter kong Karl I av Englands dronning Henrietta Maria. Noen landområder rundt Chesapeake Bay ble i 1632 gitt til Lord Baltimore Cecil Calvert, av den engelske kongen, og han oppkalte kolonien etter giverens hustru. Koloniens første hovedstad St. Mary's City ble grunnlagt i 1634 av Calverts bror Leonard Calvert (1606–1647).
Maryland var spesiell i forhold til de andre britiske koloniene i Amerika fordi den ble grunnlagt av katolikker. George Calvert hadde vært Secretary of state i kolonien, men trakk seg da han konverterte til katolisismen i 1625. I 1632 gav kong Karl ham i oppgave å stifte en katolsk koloni. Maryland innførte i 1649 Toleration Act som skulle hindre at katolikker ble straffet med yrkesforbud. I 1650-årene kom det til en borgerkrig som puritanerne vant, men Maryland forble en brokete og sammensatt stat. Slaveri var tillatt, og staten lå sør for Mason-Dixon-linjen, men deltok ikke på Sørstatenes side under den amerikanske borgerkrigen. [1]
[rediger] Økonomi
Maryland er senteret for USAs farmasøytiske industri, med basis i forskningen rundt det anerkjente Johns Hopkins University i Baltimore. Som spin-off av den medisinske industrien er Baltimore også et viktig senter for helserelaterte forsikringsselskaper. Det drives også mye medisinsk forskning.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 257,8 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 3,9% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 9,1% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 44.077 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
[rediger] Kjente personer
[rediger] Referanser
- ^ Ole Moen: USA - annerledeslandet i vest (s. 82-83), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-23844-7
Allegany | Anne Arundel | Baltimore City | Baltimore | Calvert | Caroline | Carroll | Cecil | Charles | Dorchester | Frederick | Garrett | Harford | Howard | Kent | Montgomery | Prince George's | Queen Anne's | St. Mary's | Somerset | Talbot | Washington | Wicomico | Worcester
Delstater: Alabama | Alaska | Arizona | Arkansas | California | Colorado | Connecticut | Delaware | Florida | Georgia | Hawaii | Idaho | Illinois | Indiana | Iowa | Kansas | Kentucky | Louisiana | Maine | Maryland | Massachusetts | Michigan | Minnesota | Mississippi | Missouri | Montana | Nebraska | Nevada | New Hampshire | New Jersey | New Mexico | New York | Nord-Carolina | Nord-Dakota | Ohio | Oklahoma | Oregon | Pennsylvania | Rhode Island | Sør-Carolina | Sør-Dakota | Tennessee | Texas | Utah | Vermont | Vest-Virginia | Virginia | Washington | Wisconsin | Wyoming
Føderalt distrikt: District of Columbia
Oversjøiske territorier: Amerikansk Samoa | De amerikanske Jomfruøyene | Bakerøya | Guam | Howlandøya | Jarvisøya | Johnston Atoll | Kingman Reef | Midwayøyene | Navassaøya | Nord-Marianene | Palmyra Atoll | Puerto Rico | Wake Island

