Kyrene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ruinbyen Kyrene | |
| UNESCOs verdensarv | |
|---|---|
 |
|
| Ruinene av Apollontempelet i Kyrene | |
| Land: |  Libya |
 |
Innskrevet ved UNESCOs 6. sesjon i 1982. Referansenr. 190. |
| Kriterium: | II, III, VI |
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika |
| Eksterne lenker | UNESCO: Ruinbyen Kyrene |
Kyrene var en bystat i gresk oldtid, lokalisert i dagens Libya. Kyrene var den eldste og viktigste av de fem greske byene i regionen, og ga øst-Libya det klassiske navnet Cyrenaica, som det fortsatt kalles i dag. Byen ligger i en frodig dal i Jebel Akhdar.
Byen ble angivelig grunnlagt i 630 f.Kr., som en koloni av grekere fra Thera, styrt av et Battiansk dynasti. Byen ble et viktig handelssenter, utviklet seg til en republikk, og underla seg deretter frivillig Aleksander den store. Senere kom den under ptolemeerdynastiets styring. Fra 276 f.Kr. til 30 f.Kr. vekslet byen mellom selvstendighet, romersk overhøyhet og å bli styrt av ptolemeierne. Deretter var den en romersk by, inntil den forfalt etter jordskjelvet i 365.
Byen var oppkalt etter en kilde, Kyre, som grekerne viet Apollon. Ruinbyen er nå et viktig arkeologisk anlegg, med tre betydelige templer. Et Apollontempel fra 7. århundre f.Kr., et Demetertempel, og et delvis uutgravd Zevstempel - som ble rasert i 1978 på Muammar al-Gadafis ordre.
Ruinene ble oppdaget og beskrevet i 1705-1706 av franskmannen Claude Lemaire. Funnet var medvirkende til framveksten av neoklassisismen.
Den greske matematikeren og astronomen Eratosthenes var herfra. Byen var også hjemstedet til Simon fra Kyrene som ifølge evangeliene bar Jesu kors på langfredag. Ifølge Legenda Aurea foregikk historien om Sankt Georgs kamp mot dragen i nærheten av byen.
