Aiolere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Anatolia

Aiolere (gresk: αιολεις, latin: aeoles og aeolii), også kalt for æolere, eolere eller aeolere, var den ene av fire betydelige stammer i oldtidens Hellas som oldtidens grekere var inndelt i. Deres navn er avledet fra Aiolos, den mytiske stamfaren til aiolene, og han var en sønn av Hellen, den mytiske stamfaren og patriarken til den greske nasjon og hellenerne (grekerne). Aiolene sammenfalt i det minst delvis med homerske tidens akajere (eller achaiere), blant de første kjent greske stammene, og har sitt navn fra Achaios. Av antikkens forfattere ble aiolene omtalt som bosatt i Thessalia, Boiotia, Elis, Messenia, Lokris, Aitolia og andre steder i Hellas. Den dialekt av gammelgresk som aiolene snakket er referert til som aiolisk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Aiolere hadde antagelig sin opprinnelse i Thessalia, en del av dette området ble kalt for Aitolia, og de opptrer ofte som de mest tallrike blant andre greske stammer i tidlige tider. Boioterne, en undergruppe av aiolere, ble fordrevet fra Thessalia av thessalierne og flyttet da til Boiotia. Aiolere spredte seg til mange andre steder i Hellas, blant annet som nevnt til Aitolia, Lokris, Korint, Elis og Messenia.

I løpet av den doriske invasjon, i henhold til antikkens fortellinger, flyktet mange aiolere til Egeerhavet og til øya Lesbos og regionen Aeolis, som har navn etter dem, i Lilleasia. På kysten av Lilleasia grunnla de etterhvert en rekke byer, blant annet Kyme og Smyrna som de fremste. Blant disse byene synes det som om tolv (eller etter Smyrnas overgang til det joniske forbundet, elleve) som hadde tatt en representativ stilling og opprettet et statsforbund. De kom deretter inn under lydisk overherredømme under Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos), og etter at Lydia falt inn under det persiske riket under Akamenide-dynastiet. Under perserkrigene vant de for en kort tid sin selvstendighet, men gjennom Antalkidas' fred i 387 f.Kr. ble de igjen tvunget til å underkaste seg perserne. Etter Aleksander den stores død kom de inn under Selevkidriket i Syria, og siden inn under Romerriket, da med et i navnet uavhengig stilling.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Til den eldre greske kulturen har aiolene gitt viktige bidrag i diktekunsten og musikken. Den eldre greske lyrikken som i lidelsesfulle strofer sang først og fremst om kjærlighetens og vinens gleder, men også om krigerske bragder, fikk hos aiolene en fullkommenhet og het eolisk. En framstående plass innenfor dette har i særdeleshet øya Lesbos hvor Alkaios og Sapfo, de mest fornemste dikterne innenfor denne diktningen, bodde. Selv Terpandros, skaperen av grekernes klassiske musikk, var fra Lesbos.

Litteratur[rediger | rediger kilde]