Om gudenes natur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
byste av Cicero ca 60 år gammel

Om gudenes natur (latin: De Natura Deorum) er en filosofisk og religiøs dialog, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero 45 f.Kr. verket består av tre «bøker», og hver av dem diskuterer det teologiske budskapet til ulike romerske og greske filosofer. Dialogen drøfter stoismens, epikurismens og skeptisismens teorier for å kaste lys over grunnleggende spørsmål ved teologi og romersk religion.

Cicero lar Gaius Velleius representere epikurismen, Quintius Lucilius Balbus representere stoismen og Gaius Cotta representere Ciceros eget standpunkt, en platonsk skepsis. I den første av de tre bøkene finnes Ciceros innledning, Velleius' argumenter for epikurismen og Cottas svar på disse, i bok 2 forklarer Balbus stoisk teologi, mens bok 3 er Cottas svar til Balbus.

Sammen med De Officiis og De Divinatione hadde denne dialogen stor innflytelse på 1700-tallets franske filosofer; Voltaire beskrev den som «kanskje antikkens beste bok».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
  1. ^ Peter Gay, The Enlightenment – The Rise of Modern Paganism, W.W. Norton & Company, 1995, p. 109.