Fagforbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fagforbundet
Fagforbundet Oslo fane 2015.jpg
Fanen til Fagforbundet i Oslo i en demonstrasjon i 2015
TypeForening/lag/innretning
Org.nummer971 075 252
Stiftet2003
LandNorge
HovedkontorOslo
Nettstedhttp://www.fagforbundet.no
ErstatterNorsk Kommuneforbund

Fagforbundet er et fagforbund som er resultat av en sammenslåing av Norsk Helse- og Sosialforbund og det tidligere LO-forbundet Norsk Kommuneforbund i 2003. Fagforbundet sluttet seg til Landsorganisasjonen samme år og er LOs største forbund. Fagforbundet organiserer over 395 000[1] arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter og i sykehusene med alle støttefunksjoner. Alle medlemmene tilhører en lokal fagforening. Forbundet var fra starten ledet av Jan Davidsen, inntil Mette Nord i 2013 ble valgt til ny leder.

Fagforbundet organiserer over 100 ulike yrkesgrupper. Forbundet er delt inn i fire yrkesseksjoner; Yrkesseksjon helse og sosial, Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst og Yrkesseksjon kontor og administrasjon. Yrkesseksjonene arbeider blant annet med yrkespolitiske spørsmål, yrkesutdanning, yrkesetikk og arbeidsmiljø.

Fagforbundet eier Fagbladet.

Ungdomsorganiseringen til Fagforbundet er Fagforbundet Ung med over 40 000 medlemmer. Der ble Mats Monsen, fra Trøndelag valgt som leder i 2017 og Victoria De Oliveira, fra Viken valgt som nestleder.

Fra 1. januar 2020 ble Postkom en del av Fagforbundet.[2]

Styrende organer[rediger | rediger kilde]

Landsmøtet er Fagforbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte holdes hvert fjerde år, i andre halvdel av året. I henhold til vedtektene velger landsmøtet:

Forbundsstyrets arbeidsutvalg (AU), bestående av: leder, to nestledere, hovedkasserer, to medlemmer og de valgte lederne av seksjonene, til sammen ti personer.
Landsstyret bestående av 74 representanter.
Forbundsstyret bestående av 22 representanter valgt blant landsstyrets medlemmer
Kontrollkomité på tre medlemmer og tre varamedlemmer
Lederne av Fagforbundets syv kompetansesentre.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Kompetansesentere[rediger | rediger kilde]

Fagforbundet har 8 regionale kompetansesentre som har ansvaret for forbundets saker vedrørende lov- og avtaleverk.

  • Kompetansesenteret for Oslo (Oslo), leder Per Egil Johansen.
  • Kompetansesenteret for Østlandet (Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland), leder Anne Bondevik.
  • Kompetansesenteret i Stavanger (Rogaland), Bernth Harry Eliassen
  • Kompetansesenteret i Skien (Vestfold, Telemark), leder Inger M. Holøs.
  • Kompetansesenteret i Agder (Agder), leder Svein Kristiansen.
  • Kompetansesenteret i Bergen (Hordaland, Sogn og Fjordane), leder Trude Rosnes Haukås.
  • Kompetansesenteret i Trondheim (Møre og Romsdal, Trøndelag ), leder Hanne Nordby.
  • Kompetansesenteret for Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark), leder Tor-Inge Hoaas.

Fylkesregioner[rediger | rediger kilde]

  • Fagforbundet Agder
  • Fagforbundet Innlandet
  • Fagforbundet Møre og Romsdal
  • Fagforbundet Nordland
  • Fagforbundet Oslo
  • Fagforbundet Rogaland
  • Fagforbundet Troms og Finnmark
  • Fagforbundet Trøndelag
  • Fagforbundet Vestfold og Telemark
  • Fagforbundet Vestland
  • Fagforbundet Viken

Fagforeninger[rediger | rediger kilde]

Valget 2005[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med valgkampen 2005 produserte NRK Brennpunkt en dokumentar om Åslaug Haga. Hun gikk derfor rundt med en mikrofon som hun glemte å skru av under en privat samtale med Jan Davidsen. NRK sendte denne samtalen med henne og Davidsen. Der sier Davidsen blant annet «hvis vi skal spille en rolle her, er det jævla viktig at våre tillitsvalgte og medlemmer går inn i alle disse partiene». Carl I. Hagen (Frp) mente dette minte om korrupsjon.[3] Anklagen ble en del av valgkampen 2005.

Tilknyttet virksomhet[rediger | rediger kilde]

Fagforbundet eier 15 prosent av aksjene i dagsavisa Klassekampen. Forbundet har en barneby i Huambo i Angola.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]