Hans Werner Henze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Werner Henze
Bundesarchiv B 145 Bild-F008277-0008, Köln, Schloss Brühl, Meisterkurse Musik.jpg
FødtHans Werner Henze
1. juli 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gütersloh[5][6]Rediger på Wikidata
Død27. oktober 2012[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (86 år)
Dresden[8]Rediger på Wikidata
Gravlagt LazioRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Komponist, musikkforsker, jazzmusiker, universitetslærer, dirigent, filmmusikkomponist, musikkpedagogRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Akademie der Künste der DDR, Akademie der Künste Berlin, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Bayerische Akademie der Schönen KünsteRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1983)[9], Musikpreis der Stadt Duisburg (1995), Praemium Imperiale (2000), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1998), ridder av Æreslegionen, Berliner Kunstpreis (1958), Ernst von Siemens' musikkpris (1990)[10], Hans von Bülow-medaljen (1997), æresdoktor ved Royal College of Music (2010)[11]Rediger på Wikidata

Hans Werner Henze (født 1. juli 1926 i Gütersloh i Westfalen, død 27. oktober 2012 i Dresden) var en tysk komponist, best kjent for sin «vedvarende kultivering av teatermusikk gjennom hele sitt liv».[12] Han behersket et bredt spekter av uttrykk, og har hentet inspirasjon fra serialisme, atonal musikk, Igor Stravinskij, italiensk musikk, arabisk musikk og jazz, i tillegg til de tradisjonelle retningene innenfor tysk komposisjon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans Werner Henze vokste opp i Hitlertidens Tyskland som han kom til å betraktr som et kulturellt fengsel. I 1944 ble han innkalt til hæren, men vedte etter kort tid tilbake til sine musikkstudier som britisk krigsfange.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han var elev til blant andre Wolfgang Fortner, og fremtrådte i 1946 på sommerkursene i Darmstadt og skrev en forbløffende mengde verker i mange stilarter. Han tilhørte den første etterkrigsgenerasjonen av tyske komponister. Etter studier for Fortner og René Leibowitz virket Henze 1948-49 som musikalsk ledere for Heinz Hilperts Deutsche Theater i Konstanz.

Etter å ha avsluttet sin virksamhet som kunstnersk leder for baletten ved Staatstheater i Wiesbaden (1950-53), bestemte han seg for i fortsettelsen å bo i Italia. Han var skuffet over to forhold i hjemlandet – over det politisk restaurative klima i Vest-Tyskland, og av deler av den kritikk som inder innflytelse av Darmstadskolen krevde en konsekvens seriell musikk (noe Henze betraktet som en insnevrelse av kreativiteten). Først dro han til ForioIschia, der han dyrket en ivrig kontakt med den intellektuellekolonien som bodde der (bl. a. Wystan Hugh Auden, Golo Mann og William Walton). Fra 1956 bodde han i Napoli, senere i Roma og Castel Gandolfo, til han til slutt fant et varig tilhold i Marino i Albanerfjellene i regionen Lazio. Han reiste også mye, særlig til Storbritannia og Tyskland, i forbindelse med sitt kunstneriske arbeid. Som overbevist marxist og medlem av det italienske kommunistpartiet komponerte han verk som hyllet Hồ Chí Minh og Che Guevara. Ernst Schnabel, librettisten til Henzes rekviem for Che Guevara, Das Floß der Medusa (Medusas tømmerflåte), var blant de mange som ble arrestert ved premieren i Hamburg i kjølvannet av opptøyene som fulgte etter at et rødt flagg var blitt plassert på scenen. Henze tilbrakte senere ett år med musikkundervisning på Cuba, men mistet senere troen på Fidel Castro.

Han virket innenfor tolvtonemusikken, men på et stilistisk grunnlag som hadde mest til felles med Alban Bergs valg av tematikk og tonalitet. Han står også i gjeld til Igor Stravinskij, og deltok i musikkseminarene i Darmstadt rundt 1950, i konkurranse med Karlheinz Stockhausen.

Henze har fortsatt å komponere også etter at han passerte 80.[13]

Han har skrevet operaer, symfonier, balletter, kammermusikk og instrumentalverker. I 2007 hadde hans seneste opera, Phaedra, urpremiere i Berlin. En lang rekke av hans verker er utgitt på CD.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Hans Werner Henze, biography/Hans-Werner-Henze
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb138951516
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Hans Werner Henze, 0032418
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Хенце Ханс Вернер, 28. sep. 2015
  7. ^ 27. okt. 2012, Famed German composer Hans Werner Henze dies, http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-20109290
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  9. ^ https://www.hamburg.de/bkm/kulturpreise/3652514/bach-preis/, 4. nov. 2018
  10. ^ https://www.evs-musikstiftung.ch/en/prize/prize/archive/prize-winner-archive.html, 2. nov. 2018
  11. ^ https://www.rcm.ac.uk/about/historyofthercm/honoursandfellowships/NEW%20Honorary%20Doctorate%20List%20(2019).pdf
  12. ^ Richards, Guy (1995): Hindemith, Hartmann and Henze. Phaidon Press. ISBN 0 7148 3174 3: s. 198.
  13. ^ Hans Werner Henze: A matter of life and death (intervju i Guardian.com)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]