Jordal Amfi (1951)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jordal Amfi
Jordal Amfi.jpg
Adresse Jordalgata 1
Land Norge
Eier Oslo kommune
Drift Oslo kommune
Brukere Vålerenga Ishockey
Vinter-OL 1952
Ishockey-VM 1958
Ishockey-VM 1999 (elitedivisjonen)
Banestørrelse 30 x 60 meter
Kapasitet 4 450
Arkitekt Frode Rinnan
Historiske årstall
Åpnet:
1951
Stengt:
2017
Revet:
2017

Koordinater: 59°54′40,403″N 10°47′2,0256″Ø

Jordal Amfi (adresse Jordalgt. 1) var en ishall i Oslo. Den ble bygget til De olympiske leker i Oslo i 1952, og ble innviet i desember 1951. Hallen ble betydelig ombygget og fikk nytt utseende og innredning i forbindelse med A-VM i ishockey i 1999. Hallen var driftet av Oslo kommune.

Jordal Amfi hadde 3 078 sitteplasser og 1 372 godkjente ståplasser. I henhold til kravene i 2016, var godkjent tilskuerantall 4 450, men arenaen hadde tidligere kapasitet til langt flere. Opprinnelig tilskuerkapasitet var 11 000. Hallen hadde 9 VIP-losjer inne på selve arenaen med et tilhørende servicebygg.

Hallen ble revet i januar 2017. En ny hall på samme sted er planlagt ferdigstilt i 2019.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige hallen ble tegnet av Rinnan & Tveten og var anlagt i et tidligere teglsteinanlegg. Den var derfor gravd dypt inn i terrenget, noe som ga anlegget en asymmetrisk form og en særlig intim atmosfære.

Hallen var opprinnelig uten heldekkende tak, men dette ble hengt opp i stålvairere over anlegget og festet med barduner i bakken i 1971. Hallen ble også brukt til konserter, boksing, håndball, innebandy og kunstløp.

I tilknytning til den tradisjonelle ishallen ble den såkalte Ungdomshallen åpnet i 1989.

I 2016 ble den siste landslagskampen på Jordal Amfi, spilt.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Nye Jordal Amfi[rediger | rediger kilde]

Før sommeren 2015 ble det vedtatt å rive anlegget da dette var utdatert og kondemnabelt. Rivingen begynte 26. januar 2017, og planlagt ferdigstillelse av det nye anlegget er i september 2018. Den nye hallen vil få 5 500 sitteplasser, delvis over to plan. Hallen vil bli energiøkonomisk, med et energiforbruk på én million kilowattimer i året, dersom det blir solceller på taket, mens dagens hall har et forbruk på 4,5 millioner kilowattimer. Det nye prosjektets endelige budsjett vil foreligge i mars 2016, og det er forventet at dette vil ligge på over 200 millioner kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ishockeystubbDenne ishockeyrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.