Eugen d’Albert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugen d’Albert
Født10. apr. 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Glasgow[5][4][6]
Død3. mars 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Riga[7][4]
BeskjeftigelsePianist, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal College of Music
EktefelleTeresa Carreño (18921895)[8][9]
Hermine d'Albert
BarnEugenia Harris-D'Albert
Hertha Weber-D'Albert
NasjonalitetTyskland
GravlagtMonument Cemetery
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentPiano
IMDbIMDb
Notable verk
Tiefland, Die toten Augen, Izeÿl, Kain, Liebesketten, Revolutionshochzeit, Die schwarze Orchidee, Q20643404, Die Abreise, Flauto solo, Gernot, Der Improvisator

Eugène Francis Charles d'Albert, kort Eugen d'Albert (født 10. april 1864 i Glasgow, død 3. mars 1932 i Riga) var en tysk komponist og pianist.

Eugène d’Albert var sønn av ballettkomponisten Charles d'Albert (18091886), som var født i Tyskland, men var av fransk herkomst, og en engelsk mor. Han nedstammet fra de italienske komponistene Giuseppe Matteo Alberti (16851751) og Domenico Alberti (ca. 1710–1740). Sin første musikkundervisning fikk han av faren, og ti år gammel kom han til New Music School i London, hvor han var elev av Ernst Pauer.

I 1881 ble d’Albert kjent med Franz Liszt, og studerte under ham i Weimar. Senere fulgte en rekke konsertreiser. Eugen d'Albert er særlig kjent som tolker av Bach og Beethoven. Hans delvis ganske vilkårlige spill var forankret i 1800-tallets virtuose tradisjon, og oppfattes i dag som heller antikvert. Samtidig begynte Eugen d'Albert å skrive sine egne verk, bl.a. en klaversuite i d-moll, en klaverkonsert, en symfoni i d-dur og en strykekvartett.

I 1893 skrev d’Albert korverket Der Mensch und das Leben, etter forfatteren Otto Ludwig, og samme år ble hans første opera, etter Friedrich Hebbel, uroppført. Etterhvert fulgte operaene Gismonda (1895) og Gernot (1897). De var alle påvirket av Wagner. I enakteren Die Abreise viste d'Albert imidlertid et eget musikalsk språk, men sitt gjennombrudd som operakomponist fikk han først med Tiefland i 1903. Med dette verket skapte d'Albert en tysk variant av den italienske verismostilen, som også preget hans senere arbeid.

Eugen d'Albert skrev til sammen 21 operaer. Blant hans senere arbeider kan nevnes Die toten Augen (1916) og Der Golem (1926).

D'Albert var gift seks ganger, bl.a. med sangerinnen Hermine Fink og pianisten og komponisten Teresa Carreño, som han fra 1891 til 1895 bodde sammen med i «Villa Teresa» i Coswig ved Dresden. I forbindelse med skilsmissen fra sin sjette kone reiste d'Albert av juridiske grunner til Riga, hvor han døde i 1932. Han er begravet i Morcote i Sveits.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Eugen d'Albert, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eugen-dAlbert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1447, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ESBE / Albert, Ezjen[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ MSR / Karrenjo[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ MSR / Alber[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]