Jean Sibelius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jean Sibelius
Johan Julius Christian Sibelius
Jean Sibelius, 1913.jpg
FødtJohan Julius Christian Sibelius
Russlands flagg 8. desember 1865
Tavastehus, Egentliga Tavastland, Storfyrstedømmet Finland
Tavastehus
DødFinland 20. september 1957
Träskända i Nyland, Finland
Ainola, Träskända
Ektefelle Aino Sibelius (18921957)
Mor Katarina Ilves
Søsken Christian Sibelius
Barn Ruth Snellman, Heidi Blomstedt
Utdannet ved Sibelius-akademiet (18851889), Helsingfors universitet
Beskjeftigelse Komponist, dirigent, musikkforsker, universitetslærer, fiolinist
Nasjonalitet Finland, Det russiske keiserdømmet
Språk Svensk
Medlem av Akademie der Künste der DDR, Storlogen för Fria och Antagna Murare i Finland, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Storkors av Finlands hvite roses orden, Wihuri Sibelius-prisen (1953), Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1935), Finlands hvite roses orden
Periodesenromantikken
Sjangre/
former
klassisk musikk, opera, symfoni, skuespillmusikk, Neue Musik, art song
Instrumentfiolin, piano

Jean Sibelius (født Johan Julius Christian Sibelius 8. desember 1865 i Tavastehus i Egentliga Tavastland i Storfyrstedømmet Finland, død 20. september 1957 i Träskända i Nyland) var en finsk komponist (senromantikk). Sibelius' musikk fikk stor betydning for den finske nasjonale oppvåkning, og han er den mest kjente finske komponist i utlandet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sibelius' barndomshjem i Tavastehus på et bilde fra 2006

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jean Sibelius var sønn av legen Christian Gustaf Sibelius, og Maria Charlotta Sibelius (født Borg). Jean var det midterste av parets tre barn. Faren var 44 år gammel da Jean ble født, og moren var 24 år gammel. Den eldste i søskenflokken var datteren Linda. Jean Sibelius' bror var den fire år yngre Christian Sibelius, som ble professor i medisin. Jean ble kalt «Janne» i familien.

Faren var almenpraktiserende lege i Tavastehus skarpskytterbataljon. Familien var svenskspråklig, men bestemte seg for å sende Jean til en finskspråklig skole. Dette kan ses som et uttrykk for den finske nasjonalismen, i et Finland som den gang var et storhertugdømme under den russiske tsaren. Den finske nasjonalismen skulle bli en viktig del av Sibelius' kunstneriske produksjon. For den unge Sibelius førte dette også til at han ble tospråklig.

Sibelius startet tidlig å spille instrumenter. Som femåring lærte han å spille piano, og da han var femten år lærte han også å spille fiolin. I tiårsalderen lagde han sin første komposisjon, Vesipisaroita («Vanndråper»). De tre søsknene i familien dannet en trio som spilte stykker fra wienerklassisistiske og romantiske stykker, men snart også kammermusikk komponert av Jean. I trioen spilte storesøsteren Linda piano, lillebroren Christian cello og Jean selv spilte fiolin.

Utdannelse og skapende virksomhet[rediger | rediger kilde]

Aino Järnfelt, Sibelius' ektefelle fra 1892

Etter at han var ferdig med skolen i 1885, studerte han fram til 1891 komposisjon i Helsingfors, Berlin og Wien. Den første perioden i Helsingfors studerte han jus parallelt med studiene på Helsingfors Musikinstitutt, som idag heter Sibelius-akademiet.

Etter hvert ga han opp jus-studiene, ettersom musikken tok all hans tid. I løpet av denne perioden skapte han sitt første mesterverk, Strykekvartett i A-moll, som ble urframført i Helsingfors 29. mai 1889. I perioden 1889-1890 avsluttet han studiene i Berlin, og i 1890-1891 ble han også ferdig med studiene i Wien. Våren 1892 dirigerte Sibelius sin nye komposisjon Kullervo i Helsingfors. Kullervo er en symfoni for sopran- og barytonsolister, mannskor og orkester, opus 7. Fremførelsen varte i ca. 75 minutter. Dette ble starten på hans karriere som klassisk komponist, og var også hans debut som dirigent. Året etter fullførte han orkesterverket En Saga, og i 1895 Lemminkäinen-suiten.

Århundreskiftet medførte en endring for Sibelius. Inntil da hadde han vært en nasjonal komponist, men på dette tidspunktet begynte han å dirigere sine verker i utlandet, særlig i Storbritannia og i Tyskland. Videre begynte andre dirigenter å ta med hans verker i sine repertoarer, også i USA. Hans to første symfonier ble fullført i 1899 og i 1902.

I 1904 flyttet Jean Sibelius og hans familie inn i villaen Ainola. På Ainola komponerte Sibelius fiolinkonsertens endelige versjon, symfoniene nr 3-7, Tapiola og flere andre mesterverk. Ainola fikk en sentral posisjon i kunstnerkolonien i Tusby.

Sibelius dirigerte selv sine egne verk. Han besøkte i blant orkesterforeningen i Göteborg, den senere Göteborgs Symfoniker, det svenske nasjonalorkester, hvor hans venn Wilhelm Stenhammar var leder. Han dirigerte også i Stockholm, blant annet uroppføringen av sin syvende symfoni 24. mars 1924.

Jean Sibelius døde i Ainola den 20. september 1957. Hustruen Aino Sibelius ble boende i hjemmet helt til slutten av 1960-tallet, og i 1972 solgte Sibelius' døtre Ainola til den finske staten som kunstnerbolig. I 1974 ble Ainola åpnet for allmennheten som museum.

Sibelius' mest berømte komposisjoner er Finlandia, Valse Triste, hans fiolinkonsert, Kareliasuiten og Tuonela/Svanen. Han skrev også mye annet, blant annet flere komposisjoner som var inspirert av Kalevala og sju nummererte symfonier. Publikumsmessig har hans første, andre og femte symfonier vært de mest populære av symfoniene, med sitt heroiske preg og romantiske tonespråk.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Orkesterverk[rediger | rediger kilde]

  • Kullervo, symfoni for sopran- og barytonsolister, mannskor og orkester, opus 7, ca. 75 min (1892)
  • En saga, tonedikt, opus 9, ca. 18 min (1892/1902)
  • Kareliasuiten, opus 11, ca. 15 min (1893/94)
  • Lemminkäinen-suiten (Fyra legender ur Kalevala), opus 22, ca. 45 min (1896/97)
  • Finlandia, tonedikt, opus 26, ca. 8 min (1899/1900)
  • Symfoni nr 1 i e-moll, opus 39, ca. 36 min (1899/1900)
  • Symfoni nr 2 i D-dur, opus 43, ca. 45 min (1902/03)
  • Valse triste, opus 44:1, ca. 5 min (1903/04)
  • Fiolinkonsert i d-moll, opus 47, ca. 33 min (1904/05)
  • Pohjolas dotter, symfonisk fantasi, opus 49, ca. 12 min (1906)
  • Pelléas et Mélisande, opus 46, ca. 30 min (1905) (Tonesettelse av Maurice Maeterlincks drama med samme tittel)
  • Symfoni nr 3 i C-dur, opus 52, ca. 30 min (1907)
  • Nattlig ritt och soluppgång, symfonisk fantasi, opus 55, ca. 15 min (1908)
  • Symfoni nr 4 i a-moll, opus 63, ca. 35 min (1911)
  • Symfoni nr 5 i Ess-dur, opus 82, ca. 32 min (1915/16/19)
  • Symfoni nr 6 (i d-moll), opus 104, ca. 27 min (1923)
  • Symfoni nr 7 (i en sats) i C-dur, opus 105, ca. 21 min (1924)
  • Tapiola, tondikt, opus 112, ca. 18 min (1926)
  • Andante festivo for strykeorkester, ca. 5 min (komponert for strykekvartett i 1922, arrangert for strykeorkester i 1938)

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Strykekvartett i d-moll, Voces intimae, ca. 29 min (1909)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]