Eva Knardahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eva Knardahl
Født10. mai 1927
Oslo
Død3. september 2006 (79 år)
Oslo
Utdannet ved Barratt Due musikkinstitutt
Beskjeftigelse Pianist
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Spellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk, Griegprisen, Spellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk, St. Olavs Orden
Instrumentpiano
Aktive år

Eva Knardahl Freiwald (født 10. mai 1927, død 3. september 2006) var en norsk klassisk pianist.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Knardahl var elev av Mary Barratt Due og Ivar Johnsen[1], og debuterte i Universitetets aula i 1939 som solist med Oslo Filharmoniske Orkester. Tolvåringen fremførte Johan Sebastian Bachs Pianokonsert i F-moll, Joseph Haydns Pianokonsert i D-dur og et stykke av Carl Maria von Weber på debutkonserten.[2][1]

Hun begynte tidlig å gi ut plater. En av hennes første plateinnspillinger var Edvard Griegs Bryllupsdag på Trollhaugen, som ble utgitt i 1946.[3]

Som nittenåring emigrerte hun til USA.[2] Hun spilte på de fleste kontinenter, og i 15 år var hun også ansatt som pianist («resident pianist») ved Minneapolis Symphony Orchestra.[2] I et senere intervju fortalte hun om USA-tiden at den berømte komponisten Henry Mancini ofte gjestet symfoniorkesteret i Minneapolis. Han pleide å ha med seg sine utvalgte solister til å medvirke under fremføringen av hans komposisjoner, men hadde så stor tillit til Knardahl at han aldri medbragte noen ekstern pianist.[2]

I 1967 kom Knardahl tilbake til Norge, og ble godt mottatt av det norske publikum. Hennes store talent vakte begeistring, og hun ble en av Norges største personligheter på musikkscenene.

I perioden 19771980 spilte Knardahl inn alle Griegs klaververker på plate.[4]

Hun vant en rekke priser, og en av gangene hun vant Spellemannsprisen var det kun plater av Eva Knardahl som var blitt nominert i klassen for klassisk musikk.[2]

Knardahl var heller ikke redd for å gjøre utradisjonelle ting. Hun spilte blant annet på Molde Jazzfestival, opptrådte sammen med Vazelina Bilopphøggers[5] og Stabekk janitsjarorkester, og spilte inn plate sammen med Ola Snortheim og Morgan Lindstrøm i folk-elektronica-gruppen Langsomt Mot Nord (Westrweg, 1988).

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I sitt første ekteskap var Eva Knardahl gift med fiolinisten Robert Andersen, som var 2. konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester før han emigrerte til USA.

Senere giftet Knardahl seg med bratsjisten Arthur Freiwald (8.9. 1917 – 17.12.1981), som virket i Minneapolis Symphony Orchestra frem til han fulgte sin kone tilbake til Norge i 1967. Her hjemme spilte Freiwald en tid i Kringkastingsorkestret, før han ble knyttet til Den norske Operas orkester som solobratsjist.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

I mai 1995 ble Eva Knardahl rammet av hjerneslag og ble lam i venstre side av kroppen. Til tross for dette kjempet hun seg tilbake til pianokrakken, og allerede året etter slaget hadde hun flere konserter i både inn- og utland.

Eva Knardahl døde på Nordseterhjemmet i Oslo, 79 år gammel.[6]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «BIS Records - Knardahl, Eva». bis.se (engelsk). Besøkt 24. mars 2018. «Eva Knardahl was a legend in her native Norway and played a major part in its musical life. She made her début with orchestra at the age of 12, playing no less than three works with the Oslo Philharmonic Orchestra in one evening: Johann Sebastian Bach’s F minor Concerto, Joseph Haydn’s D major Concerto and Carl Maria von Weber’s Concert Piece.» 
  2. ^ a b c d e f Ragnhild Plesner (26. september 2002). «Eva Knardahl - The Child Prodigy Who Grew Up - Listen to Norway». www.mic.no (engelsk). Besøkt 24. mars 2018. 
  3. ^ «Julekalender 2013 - 11. desember : Eva Knardahl - Norsk Lydinstitutt». www.recordedsound.no. Besøkt 24. mars 2018. «I dag vender vi tilbake til Griegs hjem og Bryllupsdag på Troldhaugen. Eva Knardahl var en av de ledende pianister i Norge i etterkrigstiden til hun gjorde sine siste innspillinger på 1990-tallet. Dagens plate er fra starten av hennes pianistkarriere, innspilt i Oslo i 1946. / Knardahls innspilling er fra 1946 og vi hører en mye bedre lydkvalitet på denne platen enn Percy Graingers versjon av samme stykke vi presenterte 8. desember. Tolkningen er også forskjellig, og når vi nå har to ulike innspillinger å sammenligne med kan en prøve å lytte til detaljene og de ulike fraseringene de to pianistene gjør på forkjellig måte. Mest hørbart er at Knardahl foredrar langsommere tempi i de ulike delene, og fremfører den komplette versjonen uten kutt for å tilpasse til spilletiden på platen. Innspillingen er derfor fordelt på to sider av en 78-plate. På den måten former hun også detaljene mer intimt, men mister kanskje noe av Gaingers schwung og festlighet i tolkningen. Her er det bare å sammenlikne og gjøre opp en egen mening!» 
  4. ^ Ashman, Mike (9. januar 2013). «Grieg (The) Complete Piano Works». www.gramophone.co.uk (engelsk). Besøkt 24. mars 2018. 
  5. ^ «NRK TV - Se Kanal 1» (norsk). 14. september 1984. Besøkt 24. mars 2018. «Vazelina Bilopphøggers og Eva Knardahl på klaver spiller "Bomull i øra"» 
  6. ^ «Eva Knardahl er død». Bergens Tidende. Besøkt 24. mars 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]