Eva Knardahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eva Knardahl
Sandnes Orkesterforening jubileumskonsert1970 (cropped).jpg
Født10. mai 1927[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død3. september 2006[2][1]Rediger på Wikidata (79 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved Barratt Due musikkinstituttRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Pianist, musikkpedagogRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Spellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk (1982), Griegprisen (1980), Spellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk (1986), St. Olavs Orden (1979)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk, kammermusikk
InstrumentPiano
Aktive år1939

Eva Knardahl Freiwald (født 10. mai 1927, død 3. september 2006) var en norsk klassisk pianist.

Familie[rediger | rediger kilde]

Eva Knardahl var datter av kontorist Finn Håkon Knardahl (1901-1943) og Esther Mathilde Martinsen (1903-1969).

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Eva Knardahl begynte å spille klaver hos Ragnhild Agerup, 4 år gammel. I perioden 1936-1945 studerte hun med Mary Barratt Due og var deretter elev av Ivar Johnsen. [3], Allerede som 6-åring gjorde hun sin første offentlige opptreden, men den egentlige debuten fant sted 27. april 1939, da hun før hun fylte 12 år fremførte tre klaverkonserter med Oslo Filharmoniske Orkester. Tolvåringen fremførte Johann Sebastian Bachs Pianokonsert i F-moll, Joseph Haydns Pianokonsert i D-dur og et stykke av Carl Maria von Weber på debutkonserten.[4][3]

Hun begynte tidlig å gi ut plater. En av hennes første plateinnspillinger var Edvard Griegs Bryllupsdag på Trollhaugen, som ble utgitt i 1946.[5]

Som nittenåring emigrerte hun til USA.[4] Hun spilte på de fleste kontinenter, og i 15 år var hun også ansatt som pianist («resident pianist») ved Minneapolis Symphony Orchestra.[4] I et senere intervju fortalte hun om USA-tiden at den berømte komponisten Henry Mancini ofte gjestet symfoniorkesteret i Minneapolis. Han pleide å ha med seg sine utvalgte solister til å medvirke under fremføringen av hans komposisjoner, men hadde så stor tillit til Knardahl at han aldri medbragte noen ekstern pianist.[4]

I 1952 fikk Eva Knardahl engasjement som pianist og fast solist i Minneapolis Symphony Orchestra (MSO). Her ble hun ansvarlig for alle klaverpartier, og hun ble benyttet i alle mulige forskjellige kombinasjoner av kammermusikk med klaver, i tillegg til at hun fikk store oppgaver som orkesterets faste solist – blant annet på reiser til Canada, Mexico og Østen.

I USA gav samarbeid med pianisten Artur Rubinstein, komponisten Igor Stravinskij og dirigentene Rafael Kubelík, Henry Mancini og André Previn store kunstneriske fremganger. Senere samarbeid med dirigenter som Sixten Erling og Kirill Kondrasjin førte til suksesser i Europa.

I 1967 kom Knardahl tilbake til Norge, og introduserte seg som solist med FSO i Alberto Ginasteras klaverkonsert nr. 1. Effekten på publikum og kritikere var nærmest eksplosjonsartet, og resultatet ble en overstrømmende mottakelse. Kritikerne belønnet henne med Kritikerprisen for 1967/68, og i det norske musikkpublikums bevissthet vant hun seg med en gang en helt sentral plass. Ganske snart etablerte hun samarbeid med sentrale norske musikere som Arve Tellefsen, Knut Skram og Edith Thallaug , senere med yngre navn som Truls Mørk og Terje Tønnesen samt Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) og Mariss Jansons . Hun fortsatte også samarbeidet med store utenlandske kunstnere, bl.a. Robert Merrill og Roberta Peters.

I perioden 1977–1980 spilte Knardahl inn alle Griegs klaververker på plate.[6]

Hun vant en rekke priser, og en av gangene hun vant Spellemannsprisen var det kun plater av Eva Knardahl som var blitt nominert i klassen for klassisk musikk.[4]

Knardahl var heller ikke redd for å gjøre utradisjonelle ting. Hun spilte blant annet på Molde Jazzfestival, opptrådte sammen med Vazelina Bilopphøggers[7] og Stabekk janitsjarorkester, og spilte inn plate sammen med Ola Snortheim og Morgan Lindstrøm i folk-elektronica-gruppen Langsomt Mot Nord (Westrweg, 1988).

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I sitt første ekteskap var Eva Knardahl gift med fiolinisten Robert Andersen, som var 2. konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester før han emigrerte til USA. De ble skilt i 1954. Han døde i 1960.

Senere giftet Knardahl seg med bratsjisten Arthur Freiwald (1917–1981), som virket i Minneapolis Symphony Orchestra frem til han fulgte sin kone tilbake til Norge i 1967. Her hjemme spilte Freiwald en tid i Kringkastingsorkestret, før han ble knyttet til Den norske Operas orkester som solobratsjist.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

I mai 1995 ble Eva Knardahl rammet av hjerneslag og ble lam i venstre side av kroppen. Til tross for dette kjempet hun seg tilbake til pianokrakken, og allerede året etter slaget hadde hun flere konserter i både inn- og utland.

Eva Knardahl døde på Nordseterhjemmet i Oslo, 79 år gammel.[8]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 28. april 2014
  2. ^ www.aftenposten.no
  3. ^ a b «BIS Records - Knardahl, Eva». bis.se (engelsk). Besøkt 24. mars 2018. «Eva Knardahl was a legend in her native Norway and played a major part in its musical life. She made her début with orchestra at the age of 12, playing no less than three works with the Oslo Philharmonic Orchestra in one evening: Johann Sebastian Bach’s F minor Concerto, Joseph Haydn’s D major Concerto and Carl Maria von Weber’s Concert Piece.» 
  4. ^ a b c d e f Ragnhild Plesner (26. september 2002). «Eva Knardahl - The Child Prodigy Who Grew Up - Listen to Norway». www.mic.no (engelsk). Besøkt 24. mars 2018. 
  5. ^ «Julekalender 2013 - 11. desember : Eva Knardahl - Norsk Lydinstitutt». www.recordedsound.no. Arkivert fra originalen 24. mars 2018. Besøkt 24. mars 2018. «I dag vender vi tilbake til Griegs hjem og Bryllupsdag på Troldhaugen. Eva Knardahl var en av de ledende pianister i Norge i etterkrigstiden til hun gjorde sine siste innspillinger på 1990-tallet. Dagens plate er fra starten av hennes pianistkarriere, innspilt i Oslo i 1946. / Knardahls innspilling er fra 1946 og vi hører en mye bedre lydkvalitet på denne platen enn Percy Graingers versjon av samme stykke vi presenterte 8. desember. Tolkningen er også forskjellig, og når vi nå har to ulike innspillinger å sammenligne med kan en prøve å lytte til detaljene og de ulike fraseringene de to pianistene gjør på forkjellig måte. Mest hørbart er at Knardahl foredrar langsommere tempi i de ulike delene, og fremfører den komplette versjonen uten kutt for å tilpasse til spilletiden på platen. Innspillingen er derfor fordelt på to sider av en 78-plate. På den måten former hun også detaljene mer intimt, men mister kanskje noe av Gaingers schwung og festlighet i tolkningen. Her er det bare å sammenlikne og gjøre opp en egen mening!» 
  6. ^ Ashman, Mike (9. januar 2013). «Grieg (The) Complete Piano Works». www.gramophone.co.uk (engelsk). Besøkt 24. mars 2018. 
  7. ^ «NRK TV - Se Kanal 1» (norsk). 14. september 1984. Besøkt 24. mars 2018. «Vazelina Bilopphøggers og Eva Knardahl på klaver spiller "Bomull i øra"» 
  8. ^ «Eva Knardahl er død». Bergens Tidende. NTB. 4. september 2006. Besøkt 24. mars 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]