Arthur Nikisch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arthur Nikisch
Arthur Nikisch LCCN2014712922 (cropped).jpg
Født12. okt. 1855[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mosonszentmiklós, Lébény[4]Rediger på Wikidata
Død23. jan. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Leipzig[5][4][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dirigent, pianist, universitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien (–1873)Rediger på Wikidata
Barn Mitja NikischRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, Ungarn, ØsterrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Südfriedhof LeipzigRediger på Wikidata
Medlem av BerlinfilharmonienRediger på Wikidata

Arthur Nikisch (ungarsk: Nikisch Artúr, født 12. oktober 1855 i Mosonszentmiklós (Lébényi Szent-Miklós), død 23. januar 1922Leipzig) var en ungarsk dirigent. Han var særlig kjent som tolker av verkene til Anton Bruckner og Peter Tsjaikovskij.

Nikisch giftet seg i juli 1885 med skuespillerinnen Amélie Heussner. Paret fikk to barn, Arthur Philipp Nikisch (jurist) og Mitja Nikisch (pianist og bandleder).

Leben[rediger | rediger kilde]

Arthur Nikisch på en tegning av Ernst Oppler

Nikisch studerte fiolin, klaver og komposisjon ved konservatoriet i Wien.[7] I perioden fra 1872 til 1877 spilte han først fiolin i forskjellige orkestre, blant annet i Wiener Hofopernorchester (idag Wiener Philharmoniker). Fra 1878 til 1889 var han første kapellmester ved Leipziger Stadttheater. Hans andre-kapellmester i perioden 1886-1888 var Gustav Mahler. Nikisch dirigerte 30. desember 1884 uroppførelsen av Bruckners 7. symfoni ved Leipziger Neue Theater.

Etter opphold som sjefdirigent ved Boston Symphony Orchestra) og som direktør ved Ungarns statsopera etterfulgte han i 1895 Carl Reinecke som kapellmester i Gewandhausorkesteret i Leipzig.[7] I denne stillingen ble han til sin død. Samtidig ble han i 1895 også sjefdirigent ved Berlinfilharmonien. Under hans opphold i Berlin gjorde orkesteret sitt første lydopptak av en fullstendig symfoni, den femte symfoni av Beethoven.

Nikisch var fra 1902 til 1907 direktør for konservatoriet i Leipzig.

Nikisch var en god venn av Alexander Frommermann, far til Harry Frommermann (1906–1975), som i 1927 grunnla Comedian Harmonists. Nikisch underviste den unge Harry i klaver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Nikisch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2768, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Никиш Артур, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Arthur Nikisch» (PDF). Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950. Besøkt 16. desember 2015.