Thomas Beecham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Beecham
Thomas Beecham (October 1910).jpg
Født29. apr. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St HelensRediger på Wikidata
Død8. mars 1961[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
London[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse DirigentRediger på Wikidata
Utdannet ved Wadham College, Rossall SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Utica Welles (1903–)[6], Betty Humby Beecham (1943–)[6], Shirley Jean Hudson (1959–)[6]Rediger på Wikidata
Far Sir Joseph Beecham, 1st BaronetRediger på Wikidata
Mor Josephine BurnettRediger på Wikidata
Barn Sir Adrian Welles Beecham, 3rd Baronet, Thomas Welles BeechamRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1928), ridder av Æreslegionen, kommandør av Italias kroneorden, Knight BachelorRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
Aktive år18991961
PlateselskapRCA
IMDbIMDb

Thomas Beecham, 2. baronett (født 29. april 1879. død 8. mars 1961) var en britisk dirigent og impresario best kjent for sin tilknytning til London Philharmonic Orchestra og Royal Philharmonic Orchestra. Han var også nært knyttet til Liverpool Philharmonic og Hallé-orkestrene. Fra tidlig på 1900-tallet til sin død utøvet Beecham stor innflytelse på Storbritannias musikalske liv og var ifølge BBC Storbritannias første internasjonalt kjente dirigent.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i en rik industrifamilie og begynte sin karriere som dirigent i 1899. Han brukte sin tilgang til familiens formue til å finansiere opera fra 1910-tallet til starten av andre verdenskrig.[trenger referanse] Beecham arrangerte sesonger i Covent Garden, Drury Lane og His Majesty's Theatre med internasjonale stjerner, sitt eget orkester og et bredt repertoar. Blant verkene han introduserte til England var Richard Strauss' Elektra, Salome og Rosenkavaleren samt tre operaer av Frederick Delius.

Sammen med sin yngre kollega Malcolm Sargent grunnla Beecham London Philharmonic, og han dirigerte sin første forestilling i Queen's Hall i 1932. På 1940-tallet arbeidet han i tre år i USA hvor han var musikksjef for Seattle Symphony og dirigerte ved Metropolitan Opera. Etter at han kom tilbake til Storbritannia, grunnla han Royal Philharmonic i 1946 og dirigerte orkestret til han døde i 1961.

Beechams repertoar var eklektisk, og noen ganger favoriserte han mindre kjente komponister fremfor kjente.[trenger referanse] Hans spesialiteter inkluderte komponister hvis verk ble neglisjert i Storbritannia før han ble deres talsmann, som Frederick Delius og Hector Berlioz.[trenger referanse] Andre komponister som han ofte ble assosiert med, var Joseph Haydn, Franz Schubert, Jean Sibelius og komponisten han elsket fremfor alle andre, Mozart.

Utmerkelser og minnesmarkeringer[rediger | rediger kilde]

Beecham ble slått til ridder i 1916 og ble baronett ved farens død senere samme år. I 1938 tildelte Frankrikes president Albert Lebrun ham Æreslegionen.[7] I 1955 ble Beecham tildelt Finlands hvite roses orden.[8] Han var kommandør av Italias kroneorden og ble gjort til medlem av Order of the Companions of Honour i forbindelse med dronningens fødselsdag i 1957.[9][10] Han var æresdoktor i musikk ved universitetene i Oxford, London, Manchester og Montreal.[9]

I 1980 plasserte Royal Mail Beechams bilde på 13½ p frimerket i en serie som portretterte britiske dirigenter. De tre andre i serien avbildet Wood, Sargent og Barbirolli.[11] Sir Thomas Beecham Society bevarer Beechams arv gjennom nettstedet sitt og utgivelsen av historiske innspillinger.[12]

I 2012 ble Beecham stemt inn i det første Gramophone magazine «Hall of Fame».[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Thomas Beecham, 2nd Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Thomas-Beecham-2nd-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Thomas Beecham, Munzinger IBA 00000001554, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бичем Томас, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c The Peerage person ID p13709.htm#i137083, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ orchestra., Russell, Thomas, 1902- manager of London philharmonic (1945). Philharmonic decade. Hutchinson & Co. Ltd. s. 52. OCLC 654824144. 
  8. ^ Lucas, John (2008). Thomas Beecham : an obsession with music. Woodbridge, UK: Boydell. s. 330. ISBN 978-1-84383-402-1. OCLC 209770485. 
  9. ^ a b Jefferson, Alan (1979). Sir Thomas Beecham : a centenary tribute. London: Macdonald and Jane's. s. 101. ISBN 0-354-04205-X. OCLC 5203574. 
  10. ^ "Sir T. Beecham made C.H.", The Times, 13. juni 1957, s. 10
  11. ^ "Conductors on Stamps", The Times, 17. juli 1980, s. 18
  12. ^ «SIR THOMAS BEECHAM SOCIETY INFORMATION PAGE». web.archive.org. 5. april 2012. Besøkt 16. juni 2021. 
  13. ^ «Sir Thomas Beecham». Gramophone. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]