Rolf Gupta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf Gupta
Født14. jan. 1967Rediger på Wikidata (56 år)
UppsalaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dirigent, komponist, akademisk musikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
UtmerkelserVest-Agder fylkes kulturpris (2011)
Spellemannprisen i samtidsmusikk (2009) (sammen med: Oslo-Filharmonien)
Musikalsk karriere

Rolf Arvind Gupta (født 14. januar 1967 i Uppsala) er en norsk dirigent og komponist - særlig aktiv som dirigent for samtidsmusikk. Han har vært professor i interpretasjon ved Universitetet i Agder siden 2012.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

I tillegg til dirigentstudier med Jorma Panula ved Sibeliusakademiet i Helsingfors og med Ilya Musin og Herbert Blomstedt, har Gupta studert komposisjon med Olav Anton Thommessen, Per Nørgård, Antonio Bibalo og Lasse Thoresen på Norges musikkhøgskole.[2]

Fra 2003 til 2005 var han sjefdirigent for Kringkastingsorkestret. Han ledet også Norsk Barokkorkester i perioden 2004-2006. Fra 2005 til 2013 var sjefdirigent og kunstnerisk leder for Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Han var kunstnerisk leder for MAGMA2002Berlin og De Internasjonale Kirkefestspillene i Kristiansand 2000-2008.[1] Som gjestedirigent har han vært en hyppig gjest i Oslo-Filharmonien som bl.a. har spilt hans verk Chiaroscuro på turné. Verket var et av de anbefalte verkene på UNESCOs 45. Rostrum for komponister i 1998. Av andre engasjementer kan nevnes en konsertversjon av Griegs Peer Gynt med Sveriges Radios Symfoniorkester, Den Norske Opera og koret ved Mariinsky-operaen under Valery Gergievs White Nights Festival i St. Petersburg; Radio France Présences Festival; Påskefestivalen i Moskva; symfoniorkestrene i Lahtis, BBC, Bournemouth, Island, Göteborg og Sydney; Stockholmsfilharmonien, Staatskapelle Weimar, Orchestra della Toscana, Avanti! og Ensemble InterContemporain.[3]

Blant solistene Gupta har samarbeidet med kan nevnes Truls Mørk, Antje Weithaas, Henning Kraggerud, Christian Lindberg, Ida Händel og Leif Ove Andsnes.

Gupta har også gjort seg gjeldende innen opera, hvor han bl.a. har urfremført Olli Kortekangas Joonan Kirja ved den Finske Nasjonalopera; Rolf Wallins Manifest ved Holland House i København; og Olav Anton Thommessens Hertuginnen dør ved Det norske teatret. Ved Den Norske Opera har han dirigert Flaggermusen og dirigerte urfremførelsen av Gisle Kverndokks Den Fjerde Nattevak i 2005. Ved operaen i Frankfurt har han dirigert La Traviata og Tryllefløyten og han har også markert seg ved den Nasjonale Reise-opera i Nederland samt operaen i Basel.[4]

Gupta har indisk far og norsk mor.[5]

Priser[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • All my instincts : Exposition for Orchestra (1989)
  • Cadenza Improvisata / Monogram : For Double bass Solo (1989)
  • Canzona per trio d'archi (1994)
  • Chiaroscuro : For orkester : In Memorian John Lind... (1995)
  • Concierto del Angel / Astor Piazzolla (1997)
  • Corona : For Six Voices, Percussion and Double Basses (1989)
  • Cross relations (1987)
  • Haiku : An Intimate Trio based in Haiku Texts (1986/87)
  • kapellmeisterliebeundleben@almchen.no (2001)
  • Landscapes (1987)
  • Ludus : For Peter (1996)
  • Preludium for 3 Sopranos, Accordion & Piano (1989)
  • Quator pour voix : Corona II (1990)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Rolf Arvind Gupta». www.uia.no. 21. juni 2018. Besøkt 1. september 2019. 
  2. ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002040814124160381322[død lenke]
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. august 2016. Besøkt 25. august 2016. 
  4. ^ https://snl.no/Rolf_Gupta
  5. ^ Ghosh, Astri. «Interview: Composer Rolf Arvind Gupta on finding inspiration in Vedic texts and miraculous places». Scroll.in (engelsk). Besøkt 12. november 2021. 
  6. ^ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 6. juni 2021. 
  7. ^ «Årets verk 2021 til tre komponister: Edvin Østergaard, Rolf Gupta og Kristine Tjøgersen». ballade.no. 7. februar 2022. Besøkt 21. mai 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]