Sergej Prokofjev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sergej Prokofjev
Sergei Prokofiev 02.jpg
Født11. april 1891 (juliansk)
Sontsivka
Død5. mars 1953 (61 år)
Moskva
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Ektefelle Lina Llubera, Mira Mendelssohn
Barn Oleg Prokofiev
Utdannet ved Konservatoriet i St. Petersburg
Yrke
6 oppføringer
Komponist, pianist, dirigent, koreograf, musikkforsker, filmmusikkomponist
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem avSovjetunionens komponistforening
Utmerkelser
7 oppføringer
Leninprisen, Leninprisen, Leninprisen, Arbeidets røde fanes orden, Medalen for tappert arbeid under den store fedrelandskrigen 1914–1945, Royal Philharmonic Society Gold Medal, Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk

Sergej Sergejevitsj Prokofjev (russisk: Сергей Сергеевич Прокофьев; født 27. april 1891 i Ukraina, død 5. mars 1953 i Moskva) var en sovjet-russisk komponist.[1]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Sontsovka, et lite tettsted i nåværende Krasne i Donetsk oblast i Ukraina. Han var eneste barn. Moren var pianist, og hans far en relativt velstående jordbruksingeniør.

Prokofjev kom inn på konservatoriet i St. Petersburg i 1904, som trettenåring. Allerede som sekstenåring i 1907 skrev han sin første pianosonate. I 1912 ble hans første pianokonsert fremført. Da han tok eksamen i 1914 hadde han skrevet fire operaer, fire verk for stort orkester og to konserter for piano.[1]

I 191617 skrev Prokofjev sin første symfoni. Denne var inspirert av symfoniene til østterikske Joseph Haydn, og fikk navnet «Den klassiske». Denne symfonien ble en stor suksess, og regnes i dag blant Prokofjevs mest kjente verk.

Like etter den russiske revolusjon flyttet han i 1918 til USA, videre til Paris i 1920, til tyske Ettal i Bayern i 1922 før han i 1923 slo seg ned i Paris og giftet seg med den spanske sanger Lina Codina (1897–1989). De hadde to sønner. Sønnen Sviatoslav (1924–2010) ble arkitekt og Oleg (1928–98) kunstner. Først i 1936 vendte han tilbake til et Stalin-styrt Sovjet. Han skrev Peter og ulven samme høsten.

Prokofjev var en usedvanlig mangesidig komponist, og komponerte innen de aller fleste sjangre: Operaer, balletter, oratorier, filmmusikk, symfonier, kammerverk, sonater og konserter. Han studerte komposisjon hos bl.a. Rimskij-Korsakov ved konservatoriet i St. Petersburg. Prokofjev var dessuten kjent som en fremragende pianist, og ble belønnet med førstepremie i klaverspill ved konservatoriet da han fremførte sin klaverkonsert nr. 1.

I 1941 måtte Prokofjev forlate kona Lina. Det var innført et forbudt for sovjetiske borgere å være gift med utlendinger.[trenger referanse] Lina ble senere sendt til Sibir, anklaget for spionasje. Hun ble dømt til 20 års fengsel, men etter Stalins død samme dag som Prokofiev, ble hun frigitt og utvist fra Sovjetunionen. Sergej hadde dessuten blitt kjæreste med Mira Mendelson (1915–68), en poet han så levde med.

I 1944 kom Prokofjev med sin 5. symfoni. Denne er sammen med den første symfonien høydepunkter blant Prokofjevs symfonier. Disse to verkene er imidlertid temmelig forskjellige, der den første er et lite og «enkelt» verk, er den femte et verk av en helt annen skala.

De siste årene av sitt liv var Prokofjev sterkt plaget av dårlig helse. Fra og med 1948 ble han dessuten utsatt for sterk kritikk fra de stalinistiske kulturmyndighetenes side og blant annet beskyldt for formalisme.[2] Til tross for dette lyktes det ham å skape noen av sine beste verk, som f.eks. Sinfonia Concertante (for cello og orkester), og balletten «Stenblomsten».

Etter åtte år med sterk hodepine og svimmelhet døde han av hjerneblødning.[3] Samme dag som kamerat Josef Stalin (1878–1953) som han i 1939 hadde skrevet kantaten "Zdravista" (Skålen) til.

Kjente verk[rediger | rediger kilde]

Fra kadensen til første sats i Prokofjevs konsert for klaver og orkester nr. 2

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sergej Prokofjev i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Sergey Prokofiev i Encyclopedia Britannica
  3. ^ At dette var sykdomsrekkefølgen er nevnt av Cynthia M. Hingtgen i forordet til artikkelen The tragedy of Sergei Prokofiev, i Semin.Neurology, 19. årgang, 1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]