Sergej Prokofjev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sergej Prokofjev
Sergei Prokofiev 02.jpg
Født11. april 1891 (juliansk)
Sontsivka
Død5. mars 1953 (61 år)
Moskva
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Ektefelle Lina Llubera, Mira Mendelssohn
Barn Oleg Prokofiev
Utdannet ved Konservatoriet i St. Petersburg
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Komponist, pianist, dirigent, koreograf, musikkforsker, filmmusikkomponist
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem avSovjetunionens komponistforening
Utmerkelser
7 oppføringer
Stalinprisen, Leninprisen, Stalinprisen, Arbeidets røde fanes orden, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Royal Philharmonic Societys gullmedalje, Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk

Sergej Sergejevitsj Prokofjev (russisk: Сергей Сергеевич Прокофьев; født 27. april 1891 i Ukraina, død 5. mars 1953 i Moskva) var en sovjet-russisk komponist.[1]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Sontsovka, et lite tettsted i nåværende Krasne i Donetsk oblast i Ukraina. Han var eneste barn. Moren var pianist, og faren en relativt velstående jordbruksingeniør.

Som trettenåring kom Prokofjev inn på konservatoriet i St. Petersburg i 1904, hvor han studerte komposisjon hos bl.a. Rimskij-Korsakov.[trenger referanse] Allerede som sekstenåring i 1907 skrev han sin første pianosonate.[trenger referanse] I 1912 ble hans første pianokonsert fremført. Da han tok eksamen i 1914 hadde han skrevet fire operaer, fire verker for stort orkester og to konserter for piano.[1] ved konservatoriet i St. Petersburg.

I 191617 skrev Prokofjev sin første symfoni. Denne var inspirert av symfoniene til østerrikske Joseph Haydn, og fikk navnet «Den klassiske». Symfonien ble en stor suksess, og regnes[av hvem?] i dag blant Prokofjevs mest kjente verker.

I 1918, like etter den russiske revolusjon, flyttet han til USA, videre til Paris i 1920, til tyske Ettal i Bayern i 1922 før han i 1923 slo seg ned i Paris og giftet seg med den spanske sangerinnen Lina Codina (1897–1989). De fikk to sønner. Sønnen Sviatoslav (1924–2010) ble arkitekt og Oleg (1928–98) kunstner. I 1936 vendte han tilbake til et Stalin-styrt Sovjet. Han skrev Peter og ulven samme høst.

Prokofjev var en usedvanlig mangesidig komponist, og komponerte innen de aller fleste sjangre: Operaer, balletter, oratorier, filmmusikk, symfonier, kammerverker, sonater og konserter. Prokofjev var dessuten kjent som en fremragende pianist, og ble belønnet med førstepremie i klaverspill ved konservatoriet da han fremførte sin klaverkonsert nr. 1.[trenger referanse]

I 1941 måtte Prokofjev forlate kona Lina. Det var innført et forbudt for sovjetiske borgere å være gift med utlendinger.[trenger referanse] Lina ble senere sendt til Sibir, anklaget for spionasje. Hun ble dømt til 20 års fengsel, men etter Stalins død, på Prokofievs fødselsdag, ble hun frigitt og utvist fra Sovjetunionen. Prokofjev hadde dessuten blitt kjæreste med Mira Mendelssohn (1915–68), en poet han så levde med.[trenger referanse]

I 1944 oppførte han sin 5. symfoni. Denne er, sammen med den første symfonien, et høydepunkt blant Prokofjevs symfonier.[trenger referanse] Disse to verkene er imidlertid temmelig forskjellige; der den første er et lite og «enkelt» verk, er den femte et verk av en helt annen skala.

De siste årene av sitt liv var Prokofjev sterkt plaget av dårlig helse. Fra og med 1948 ble han dessuten utsatt for sterk kritikk fra de stalinistiske kulturmyndighetenes side og blant annet beskyldt for formalisme.[2] Til tross for dette lyktes skapte han blant annet Sinfonia Concertante (for cello og orkester), og balletten Stenblomsten.

Etter åtte år med sterk hodepine og svimmelhet døde han av hjerneblødning,[3] samme dag som Josef Stalin (1878–1953), som han i 1939 hadde skrevet kantaten «Zdravista» («Skålen») til.

Kjente verk[rediger | rediger kilde]

Fra kadensen til første sats i Prokofjevs konsert for klaver og orkester nr. 2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sergej Prokofjev i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Sergey Prokofiev i Encyclopedia Britannica
  3. ^ «The tragedy of Sergei Prokofiev.». Seminars in Neurology. Ncbi.nlm.nih.gov. 93. 1999. Besøkt 10. juni 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]