Lasse Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lasse Thoresen
Født18. okt. 1949[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges musikkhøgskole
NasjonalitetNorge[2]
Lasse Thoresen på Commons

Lasse Thoresen (født 1949) er en norsk komponist, særlig innenfor samtidsmusikk. Han er utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo under Finn Mortensen (1972), samt hos Werner Kaegi (Utrecht, 1973). Siden 1975 har han undervist og forsket innen elektrofoni, sonologi og komposisjon, og ble professor i komposisjon, ved Norges musikkhøgskole.

Thoresen var mottaker av Årets verk fra Norsk Komponistforening (1981 for Stadier i den indre dialog; 1992 for AbUno; 1994 for Carmel Eulogies), Kritikerprisen (for Qudrat, 1987), Lindemanprisen (1987), Spellemannprisen 1998 og Edvard-prisen (2003) i klassen samtidsmusikk for Løp, lokk og linjer. I 2010 mottok han Nordisk råds musikkpris for vokalverket «Opus 42», som består av fire stykker, laget spesielt for vokalgruppen Nordic Voices.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Thoresens verker har oppnådd anerkjennelse i inn- og utland. Klavertrioen Hjertets Fugl ble urfremført på Festspillene i Bergen i 1982 av Oslo Trio, og har senere fulgt en rekke fremragende trioer på turne til europeiske og kanadiske konsertsaler. Urfremføringen av Symphonic concerto for Violin and Orchestra (1984) ble direkte overført på radio til en rekke europeiske land, og har senere vært fremført flere ganger i Norge, Sverige og Tyskland. I 1985 ble Les trois régénérations bestilt og urfremført av Radio France i Paris. Thoresen var festivalkomponist under Festspillene i Bergen i 1986. Emergence (1997) ble bestilt og urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester og dets dirigent Mariss Jansons til en konsertturné til europeiske hovedsteder, inkludert Musikverein in Wien. I 1998 ble Fire and Light. Cantata and Transformation bestilt og urfremført av samtidsmusikkfestivalen Warsaw Autumn. I april 2000 ble det timelange verket Som bølger på et hav for 230 utøvere fremført i Oslo Konserthus som en markering av tusenårsskiftet. Oratoriet Terraces of Light ble fremført i Haifa i mai 2001 ved innvielsen av the Bahá’í Terraces. I 2003 var han gjestekomponist under Kiev Musik Fest. I mai 2003 ble trippelkonserten Transfigurations was fremført av Isaac Schuldman, Einar Steen-Nøkleberg, Øystein Birkeland og St. Petersburg Symphonic Academy som en hilsen fra Norge i anledning byens 300-årsjubileum.[4]

I tre år (2004-2006) var Thoresen composer-in-residence under Festival Présences, Radio Frances største musikkfestival. Ensemblet BIT20 har brukt hans Løp, lokk og linjar på flere turnéer, og vokalensemblet Nordic Voices har regelmessig fremført hans verker på turné.[5]

Lasse Thoresen har mottatt flere utmerkelser: Norsk Komponistforenings pris Årets verk for klaververket Stadier i den indre dialog (1981), AbUno (1992), Carmel Eulogies (1993); Kritikerprisen for Qudrat, for synthesizer og slagverk, Lindemanprisen for hele sitt kompositoriske virke (1987). I 1987 oppnådde Illuminations for Violoncello and Orchestra hederlig omtale under Prix Italia. Han fikk Spellemannprisen 1998 for albumet The Sonic Mind, med en fiolin– og en cellokonsert fremført av Oslo-Filharmonien.[6] I 2001, mottok han Prix Jacques DURAND fra Institut de France, Academie des Beaux Arts for sin musikk. I 2002 fikk han Foundation Samii-Housseinpour Price (Belgium). I 2003 ble han tildelt Edvard-prisen for sitt 60 minutters suite for kveder og sinfonietta Løp, lokk og linjar. I 2010 ble han tildelt Nordisk råds musikkpris for sitt Opus 42, fire stykker skrevet for Nordic Voices som en del av Konkressensprosjektet, et estetisk forskningsprosjekt Thoresen begynte i 2004 for å berike tradisjonelle sangteknikker med bruk av utvalgte elementer fra etnisk sang.[7] Han ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen samtidskomponist for To the Brother Peoples.[8] I 2023 fikk han Musikkforleggerprisen 2023 i klassen årets opphaver innen klassisk-/samtidsmusikk og var nominert i samme klasse i 2021.[9][10] Han ble nominert til Årets verk for 2023 for Strains from hither and yonder.[11]

Under påvirkning av norsk folkemusikk, fransk spektralmusikk og Harry Partchs tonale system Just Intonation, i tillegg til etnomusikalske studier fra eget land og Asia, har Lasse Thoresen siden 1985 benyttet mikrotonale prinsipper i flere av sine verker. Hans tilnærming til instrumentasjon inkluderer trekk fra konkret musikk. Stilistisk har hans produksjon stor variasjon.[12]

Thoresens pionerarbeid innen musikalsk analyse, som kombinerer en tilnærming til fenomenologisk med en strukturell tilnærming til analysemetoder inspirert av Pierre Schaeffer, har oppnådd internasjonal oppmerksomhet. Han har publisert vitenskapelige arbeider i tidsskrifter som Organised Sound og Journal of Music and Meaning. Han har undervist om sin musikk og sin metode for musikalsk analyse ved universiteter og konferanser i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Stockholm, Malmö, Göteborg, Helsinki, Jyväskylä, London, York, Baghdad, Amsterdam, Utrecht, Gent, Hamburg, Moskva, Paris, Landegg (Sveits), Kiev, Montreal, Beijing, Norrköping, Riga og Tallinn.[13]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Orkesterverker[rediger | rediger kilde]

  • Rettferdighetens sol, symfonisk dikt, (1982)
  • Symfonisk konsert for fiolin og orkester, (1986)
  • Illuminations, konsert for 2 celli og orkester, (1990)
  • Carmel Eulogies, symfonisk dikt, (1996)
  • Emergence – Luohti boade, symfonisk dikt, (1997)
  • Transfigurations, trippelkonsert for fiolin, cello, klaver og orkester, (2003)
  • To the Brother Peoples (2004)
  • Ut Omnes Unum Sint (2006)
  • Journey through Three Valleys (2006-2008)
  • Four Pieces for Vocal Sextet. Mythes Etoilés (2010)
  • La Valle del Unitá (2011-2013)
  • Sprang (2012)
  • Prison Poems (2017)
  • The Sound of the Arctic (2017)

Kammermusikk og solokomposisjoner[rediger | rediger kilde]

  • Etter-kvart, strykekvartett, (1971)
  • Hagen for kammerensemble, (1976)
  • Hjertets fugl, klavertrio, (1982)
  • Yr for solofiolin, (1991)
  • Qudrat for 3 slagverkere og 3 synthezisere, (1987)
  • Roman for saksofonkvartett, (1995)
  • Løp, lokk og linjer, suite for ensemble (2002)
  • The Descent of Luminous Water for klavertrio, (2002)
  • Sea of Names (2012)

Andre verk[rediger | rediger kilde]

  • Stadier i den indre dialog for klaver, (1980)
  • Solspill for klaver, (1986)
  • ... som bølger på et hav for stort orkester, kor og solistgrupper, (2000)
  • Terraces of Light, oratorium for orkester, kor og solister, (2000)
  • Riddle of the Twin Revelation (2017)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Maiken Mathisen Schau, Trond Schau, Sea of Names (2016)
  • Nordic Voices, Himmelkvad (2012)
  • Ragnhild Hemsing, Yr (2011)
  • Bergen filharmoniske orkester, Lasse Thoresen - To The Brother Peoples (2009)
  • Grieg Trio, Beethoven - Thoresen (2007)
  • Aage Kvalbein, Ten Norwegian Short Stories (2005)
  • Oslo Strykekvartett, The Silver Chord (2002)
  • Oslo Sinfonietta, Norges Musikkhistore Bind 5 (2001)
  • Haifa Symfoniorkester, The Mount Carmel Terraces - Official Opening (2001)
  • Saxofon Concentus, Second Tale (2000)
  • Christian Eggen, Norges Musikkhøgskole Symfoniorkester & Kor, Lasse Thoresen - som Bølger på Ett Hav (2000)
  • Det Norske Solistkor, Hear (1999)
  • The Sonic Mind (1998)
  • Det Norske Solistkor, From the Sweet-scented Streams of Eternity / Lasse Thoresen (1998)
  • Lasse Thoresen (1998)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 150184708, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Vg (1. juni 2010): Lasse Thoresen vant Nordisk Råds musikkpris Besøkt 1. juni 2010
  4. ^ https://nbl.snl.no/Lasse_Thoresen
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  6. ^ «Vinnerne av Spellemannprisene». vg.no. 19. februar 1999. Besøkt 11. juni 2023. 
  7. ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002070913290341377431
  8. ^ «De Spellemann-nominerte». aftenposten.no. 25. januar 2010. Besøkt 11. juni 2023. 
  9. ^ «Her er vinnerne av Musikkforleggerprisen». kontest.no. 30. mars 2023. Besøkt 11. juni 2023. 
  10. ^ «Nominasjonene er klare!». musikknyheter.no. 7. januar 2021. Besøkt 11. juni 2023. 
  11. ^ «20 nominerte til Årets verk 2023». ballade.no. 5. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lasse_Thoresen&oldid=24177538»