Christian Sinding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Sinding
Christian Sinding.jpeg
Christian Sinding
FødtChristian August Sinding
11. januar 1856
Norge Kongsberg
Død3. desember 1941 (85 år)
Norge Oslo
Far Matthias Wilhelm Sinding
Søsken Otto Sinding, Stephan Sinding, Johanna Sinding
Utdannet ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig
Yrke Komponist, academic musician, musikkforsker
Parti Nasjonal Samling
NasjonalitetNorge
Utmerkelser St. Olavs Orden
SjangerRomantikk
InstrumentKomposisjon

Christian August Sinding (født 11. januar 1856, død 3. desember 1941) var en norsk komponist. Han var bror av billedhuggeren Stephan Sinding, kunstmaleren Otto Sinding og billedhuggeren Johanna Sinding. Maleren Elisabeth Sinding var hans kusine.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sinding ble født i Kongsberg, og studerte først musikk i Oslo, før han flyttet til Tyskland og studerte under Salomon Jadassohn ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig. Han bodde det meste av sitt liv i Tyskland, men fikk regelmessig økonomisk støtte fra Norge. I 1920 og 1921 var han i USA for å undervise i komposisjon ved Eastman School of Music i Rochester, New York.

Gruppebilde av Christian Sinding, Gunnar Heiberg og Knut Hamsun; utført av Henrik Lund, 1926

Sinding og konen Augustas første faste bopel var Statens æresbolig Grotten, hvor de flyttet inn i 1924.

Hans mange lyriske pianostykker og sanger, fikk mange til å se på Sinding som Edvard Griegs etterfølger. Sinding huskes i dag best for ett av disse stykkene, Frühlingsrauschen (norsk: Vårbrus) fra 1896. Blant hans andre verker — som sjelden spilles i dag — er fire symfonier, tre fiolinkonserter, en pianokonsert, kammermusikk og en opera, Det hellige Bjerg fra 1914.

Sinding mottok flere utmerkelser. Han ble blant annet utnevnt til ridder av 1. kl. av St. Olavs Orden i 1899 og mottok storkors av samme orden i 1938. Han ble innmeldt i Nasjonal Samling etter den tyske invasjonen i 1940. Det hersker tvil rundt Sindings bevissthet om medlemskapet i Nasjonal Samling, blant annet på grunn av hans høye alder og fysiske og psykiske tilstand. Blant annet ble medlemsskjemaet ikke utfylt av ham selv.[1]

Den norske sangeren Per Vollestad tok i 2002 doktorgraden ved Norges musikkhøgskole på Christian Sindings verker. Han har gitt ut flere cd-er med Sindings sanger, og har også utgitt to bøker om Sinding.

Verker i utvalg med originaltittel[rediger | rediger kilde]

Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898: Fra venstre: Christian Cappelen, Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen og Johan Halvorsen

Scenisk musikk[rediger | rediger kilde]

  • Opera Der heilige Berg, op. 111 (1910–1912)

Orkestermusikk[rediger | rediger kilde]

Symfonier[rediger | rediger kilde]

  • Symfoni nr. 1 i d-Moll, op. 21 (1894)
  • Symfoni nr. 2 i D-Dur, op. 83 (1907)
  • Symfoni nr. 3 i F-Dur, op. 121
  • Symfoni nr. 4 "Vinter og vår", op. 129 (1936)

Konserter[rediger | rediger kilde]

  • Konsert for klaver og orkester i D-Dur, op. 6
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i A-Dur, op. 45
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i D-Dur, op. 60
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 3 i a-Moll, op. 119

Andre komposisjoner[rediger | rediger kilde]

  • Abendstimmung for fiolin og orkester, op. 120a
  • Feststemning i Skorpen for orkester, op. 120b

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

med klaver[rediger | rediger kilde]

  • Kvintett for klaver, 2 fioliner, bratsj og cello i e-Moll, op. 5 (1882–1884)
  • Trio for klaver, fiolin og cello nr. 1 i D-Dur, op. 23 (1893)
  • Trio for klaver, fiolin og cello nr. 2 i a-Moll, op. 64 (1902)
  • Trio for klaver, fiolin og cello nr. 3 i C-Dur, op. 87 (1908)

uten klaver[rediger | rediger kilde]

  • Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello i a-Moll, op. 70 (1904)

Musikk for soloinstrument[rediger | rediger kilde]

Orgel[rediger | rediger kilde]

  • Hymnus, op. 124

Klaver[rediger | rediger kilde]

  • Suite, op. 3
  • Etude, op. 7
  • Frühlingsrauschen, op. 32 nr. 3
  • Melodies Mignonnes, op. 52
  • Quatre Morceaux Caractéristiques op. 53
  • 4 Morceaux de Salon, op. 54
  • 10 Studien und Skizzen, op. 82
  • Sonate i h-Moll, op. 91
  • 10 Jugendbilder', op. 110
  • Am Spinett, op. 122
  • 5 Compositions, op. 128a

Fiolin[rediger | rediger kilde]

  • Suite i d-moll, op. 123 (1919)

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • Alte Weisen, op. 1
  • Ranker og Roser, op. 4
  • 10 Digte af 'Sangenes Bog', op. 13
  • Til Molde, til et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson, op. 16, München 1884
  • Galmandssange, op. 22
  • Rytmeskvulp, op. 29
  • Tonar, op. 37
  • 6 Lieder von Per Sivle : für eine Singstimme mit Pianoforte, Op.38 Leipzig 1897
  • Strengjeleik, op. 40
  • 14 Danske Viser og Sange, op. 50
  • Nemt, Frouwe, Disen Kranz, op. 57 (på middelaldertysk)
  • 4 songar, op. 68
  • 5 songar, op. 69
  • 7 Gedichte, op. 77
  • No dalar soli, op. 80/5
  • 3 Blomstersange, op. 95
  • 4 Balladen und Lieder, op. 107
  • 4 Balladen und Lieder, op. 109
  • Barcarole, op. 128/4
  • Farvel, op. 130/2

Priser og hedersbevisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK. «- Sinding ble lurt av nazistene». NRK (norsk). Besøkt 24. august 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kortsen, Bjarne: Sindings vokalsonate «Efteraar»; notater fra en brevveksling mellom Sinding og Grieg, i: Norsk musikktidsskrift 1965:2, s. 81-83
  • Ringen, Lars Erik: "Sinding ble lurt av nazistene". https://www.nrk.no/kultur/--sinding-ble-lurt-av-nazistene-1.541223 . (03.01.2006)
  • Vollestad, Per: Jeg bærer min hatt som jeg vil! Christian Sinding – en komponist og hans sanger Avhandling for doktorgraden ved Norges musikkhøgskole. Utgitt som NMH 2002:5. (2002)
  • Vollestad, Per: Christian Sinding 1856-1941, Solum forlag (2005)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.