Finn Mortensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Finn Mortensen
Født 6. januar 1922
Oslo
Død 23. mai 1983 (61 år)
Nasjonalitet Norge

Finn Mortensen (født 6. januar 1922 i Oslo, død 23. mai 1983) var en norsk komponist, kritiker og musikkpedagog innen samtidsmusikken.

Han studerte harmonilære med Thorleif Eken, komposisjon med Klaus Egge og Niels Viggo Bentzon, samt klaver med Erling Westher og kontrabass med Reidar Furu ved Musikkonservatoriet i Oslo. Komposisjonene hans hadde frem til 1953 neoklassiske og ekspresjonistiske trekk. Kontinentale impulser dominerte over de nasjonale. Senere nærmet han seg tolvtonemusikk, serialisme og aleatorisk musikk, noe han selv benevnte nyseriell musikk. [1]

Mortensens stilistiske utvikling spenner fra klar neo-klassisk påvirkning i sine tidligste verker, via tolvtoneteknikk, som opptok ham sterkt på slutten av 1950-tallet, til en utvidet seriell komposisjonsmåte som har fått betegnelsen "nyserialisme". Verklisten omfatter en rekke betydelige solostykker og kammermusikk, men kanskje først og fremst orkesterverker som er blitt stående som hovedverker i nyere norske musikkhistorie: Symfoni, op. 5, Evolution, op. 23, Fantasi for klaver og orkester, op. 27, Per Orchestra, op. 30. [2] Mortensen og Øistein Sommerfeldt hadde sin første offentlige komposisjonsaften den 26. april 1954, i Universitetets Aula med Mortensens Strykertrio, som tidligere kun hadde vært fremført på NRK radio 1951 og i Oslo domkirke 1952; Alf Andersens bestilte «Sonate» for fløyte ble uroppført, samt en «Blåsekvintett».[3] Han deltok dessuten på de berømte sommerkursene i Darmstadt og i Karlheinz Stockhausens mesterklasser ved Studio für Elektronische Musik i Köln.

Fra 1970 var Mortensen ansatt ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han ble landets første professor i komposisjon (1973). Han etterfulgte dessuten Pauline Hall som leder av Ny Musikk (1961-1964, 1966-1967), en viktig forening for å fremme samtidsmusikken. Mortensen var senere direktør for Rikskonsertene, samt musikkritiker i Dagbladet. [4]

Mortensens verker fremføres fremdeles, bl.a. av Oslo Filharmoniske OrkesterUltimafestivalen i 2004. Konsert for Klaver og Orkester (1963) var inspirert av frijazz-pianisten Cecil Taylors opptreden på Metropol Jazz Club i Oslo (1962), og ble tilegnet og urfremført av Kjell Bækkelund, i anledning dennes 25-årsjubileum som utøver. Mortensen ble viden kjent for sine spontankomposisjoner foran Oslo rådhus. Hans siste forelesninger ble avholdt på utestedet «Pilsen» (også Oslo). [5]

Forleggeren Ernst G. Mortensen (1887–1966) var hans far.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Symfonier[rediger | rediger kilde]

  • Pezzo orchestrale (1957)
  • Evolution (1961)
  • Klangfarger (1962)
  • Hedda (1974–75)
  • Klaverkonsert (1963)
  • Fantasi for klaver og orkester (1965–66)
  • Fantasi for fiolin og orkester (1977)

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Blåsekvintett (1951)
  • Klaverkvartett (1960)
  • Constellations for accordeon, gitar og slagverk (1971)
  • Nyserialisme I, II og III for varierende besetning (1971–73)
  • Adagio og fuge for 16 horn (uten år)
  • Suite for 5 blokkfløyter og strykekvintett (1978–79)

Klavermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Sonatine (1943-48)
  • Sonatine 1949–52
  • 2 sonater 1956, 1977
  • Fantasi og fuge 1957–58
  • Sonate for 2 klaverer (Lykkehjulsonaten) 1964
  • Impressions 1971

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Egil Hovland, Bjørn Fongaard, Finn Mortensen, Knut Nystedt / Fartein Valen - Contemporary Music From Norway (1967
  • Alfred Janson, Finn Mortensen, Tor Brevik, Johan Kvandal, Contemporary Music From Norway (1971)
  • Klaus Egge, Finn Mortensen, Egil Hovland, Symphony No. 4 Op. 30 / Fantasy For Piano And Orchestra, Op. 27 / Lamenti For Orchestra, Op. 43 (1971)
  • Göteborgs Blåsarkvintett, Mortensen/ Holmboe / Carlstedt / Salmenhaara - Blåsekvintet Op. 4 / Notturno Op. 19 / Sinfonietta För Fem Blåsare / Kvintetto Puhaltimille (1975)
  • Egil Hovland, Finn Mortensen, Arne Nordheim, Contemporary Music From Norway ‎ (1975)
  • Antonio Bibalo, Finn Mortensen Sonata For Piano / Sonatina No. 1, Op. 1 / Sonatina No. 2, Op. 2 (1979)
  • Finn Mortensen, Oslo-Filharmonien, Mariss Jansons Symphony Op. (1982 )
  • Ørnulf Gulbransen, Finn Mortensen, Conrad Baden, Edvard Fliflet Bræin, Bjarne Brustad - Homage To A Soloist - Music For Solo Flute (1986)
  • Einar Henning Smebye, Beethoven, Liszt, Schönberg, Mortensen - Expressionism Anticipated And (1987)
  • Symphony No. 1 / Wind Quintet / Suite For Wind (1988)
  • Paul Hindemith, Arnold Schönberg, Finn Mortensen, Frantisek Veselka, Kirsten Landmark Mæland, Milena Dratvová, Sonata In E (1935) / Fantasy For Violin With Piano Accompaniment, Op. 47 / Duo Per Soprano E Violino (1958) / Sonata For Violin And Piano, Op. 17 / Three Pieces For Violin And Piano, Op. 21 (1990)
  • Fantasy For Piano And Orchestra / Per Orchestra / Fantasy And Fugue For Piano / Concerto For Piano And Orchestra / From Five Studies For Solo 2000
  • Fartein Valen, Klaus Egge, Finn Mortensen, Rolf Wallin, Håkon Austbø, Norwegian Imperatives (2009)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]