Sigurd Berge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigurd Berge
Født1. juli 1929[1][2]Rediger på Wikidata
Nord-Fron
Død1. feb. 2002[2]Rediger på Wikidata (72 år)
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Sigurd Berge (født 1. juli 1929, død 1. februar 2002) var en norsk komponist og musikkpedagog, kjent internasjonalt og med Arne Nordheim, en av pionerene innen elektronisk musikk.

Oppvokst på Vinstra tok han landsgymnaset (1949), ett år i Tysklandsbrigaden (1950), to år ved Oslo lærerhøgskole, før han ble lærer ved Bjølsen skole (1952) og ved Sagene lærerhøgskole der han innførte den praktisk-estetiske studieretningen (1961). Han studerte komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo under Finn Mortensen ((1959–60), med videre fordypning i elmusikk, i Stockholm, København og Utrecht. Han debuterte 1959. Senere virket han ved Høgskolen i Oslo.

Utover å ha blitt fremført i over tyve land, har han skapt mediaoppslag, blant annet da musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester nektet å fremføre deler av «B for orkester» der musikantene skulle klappe i hendene, banke på fiolinlokket, mumle med og nynne planlagte strofer (1968).[3] Han søkte å forene ulike kunstarter gjennom samarbeid med blant annet Jan Erik Vold og Irma Salo Jæger. Han var i ledelsen av Ny Musikk og forsøkte blant annet å samarbeide med ungdomsmiljøet i Club 7 (1968), og var også artist med nevnte Mortensen og Ny Musikk-ensemblet ved Kongsberg Jazzfestival (1975, 1984). Han var leder av Norsk Komponistforening (1985-88).[4]

Berges produksjon dekker spennet fra tonale verker til elektronisk musikk. Hans verk inkluderer blant annet Episode for fiolin og klaver (1959), obokonsert (Raga, 1959), Sinus for strykeorkester og slagverk (1961), Chroma for orkester (1963), B for orkester (1966), to blåsekvintetter (1967 og 1969), Pezzo orchestrale (1969), Gamma for kammerorkester (1970), Blikk (mixed media sammen med J. E. Vold og I. Salo Jæger, (1970), Delta (1970), Epsilon (1972), Illuxit (1974), Juvenus (1979), alle for kammerbesetning, og Du, jeg, vi sammen, for dansere og barn (1974).

Berges interesse for norsk og annen folkemusikk gjenspeiles i noen komposisjoner som blander folkemusikkelementer med et gjennomgående moderne tonespråk. Eksempler på dette arbeidet kan være verkene Horn Call (1972) og Raga for obo og orkester (1959). Berge skrev også en serie verk for framføring av barn og ungdom, som Illuxit for barnekor (1974) og Juvenes for strykeorkester (1976-77). Berges rent elektroniske komposisjoner er generelt sett små studier i lyd, ofte med humoristisk preg, med titler som The Raindrop Postlude (1968) og Moon Landscape (1971).

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Pezzo orchestrale (1959). Oppført i Helsingfors
  • Episode (1959)
  • Sinus (1959)
  • Raga for obo og orkester (1959)
  • Chroma (1963).
  • The raindrop postlude (1968). Elmusikk.
  • Moon landscape (1971). Elmusikk
  • Horn call (1972). Til Frøydis Ree Wekre.
  • Illuxit (1974). For barnekor.
  • Juvenes (1976). For strykeorkester.
  • Trio for tre horn (1986). For Hot Lips Trio.
  • Mørk maske (1995).

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Early Electronic Works, Prisma Records, Norge, 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Berge,_Sigurd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Runo Hellvin, Nekrolog i Aftenposten (15.2.2002)
  4. ^ artistside Arkivert 20. februar 2005 hos Wayback Machine. med bilde, fra Norsk Musikkinformasjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]