Rikard Nordraak
Rikard Nordraak | |||
---|---|---|---|
Født | 12. juni 1842[1][2][3][4] Christiania | ||
Død | 20. mars 1866[1][2][3][4] (23 år) Berlin[5] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, akademisk musiker | ||
Far | Georg Marcus Nordraach | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[6] | ||
Instrument | Piano | ||
IMDB | IMDb | ||
Rikard Nordraak (født Richard Nordraach;[7] 1842–1866) var en norsk komponist. Han er best kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen, som ble skrevet i 1863/64, og fremført offentlig for første gang i 1864.[8]
I likhet med Bjørnstjerne Bjørnson nedstammet Nordraak fra skogfinnen Mads Mikkelsen Finne på Land.[9] Farfaren Mads Mikkelsen Nordraach kom fra husmannsplassen Nordråkeidet.[10] Rikard Nordraaks far Georg Marcus Nordraach (1811-91] var malermester[11] og bror til Inger Elise, som ble mor til Bjørnstjerne Bjørnson.[12]
Nordraak, som i voksen alder endret navnet til en mer moderne stavemåte, hadde dansk mor og viste tidlig musikalsk talent.[7] 15 år gammel reiste han til København for å gå handelsskole, men forlot disse studiene til fordel for musikken, og fikk undervisning av den danske sangeren og komponisten Carl Ludvig Gerlach. I 1859, 18 år gammel, reiste Nordraak til Berlin for å studere under Theodor Kullak og Friedrich Kiel, men måtte reise hjem etter et halvt år.
Tilbake i Christiania fikk han undervisning i klaverspill og komposisjon av den tyske organisten Rudolph Magnus. Senere bodde han hovedsakelig i Berlin. Her ble han kjent med pianistene Ida Lie og Erika Nissen Lie, og den norske nasjonalsangen var inspirert av samværet med dem.
Nordraak var fetter av Bjørnstjerne Bjørnson.[7] Han skrev musikken til flere av Bjørnsons verk, som for eksempel skuespillene Sigurd Slembe og Maria Stuart eller diktene «Ingerid Sletten af Sillejord», «Killebukken, Lammet mit», «Olav Trygvason», «Der ligger et land mot den evige sne», «Løft ditt hode, du raske gutt!», «Holder du av mig» m.fl.
I København var han blitt kjent med Edvard Grieg, som var blitt en god venn.[7] Grieg ble smittet av Nordraaks entusiasme for alt som var norsk, og tilegnet senere flere verker til ham.
Sammen med Grieg stiftet han musikkselskapet Euterpe vinteren 1864/65, som hadde som mål å fremføre mer nordisk samtidsmusikk.[7]
Rikard Nordraak fikk lungebetennelse i november 1865 og døde av tuberkulose i Berlin i mars året etter, bare 23 år gammel.[7] Han ble begravet der, og levningene først hentet til Oslo og gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund 59 år senere, i 1925. Fremdeles står hans opprinnelige fire meter høye gravmonument på Jerusalemkirkegården i bydelen Kreuzberg i Berlin. Det er en ruvende, drøyt fire meter høy bauta i rød granitt på stedet der Nordraak først ble gravlagt. Bjørnstjerne Bjørnson reiste til Berlin og holdt en gripende minnetale ved avdukingen i 1906. Fremdeles samles nordmenn i Berlin hver 17. mai på Jerusalemkirkegården og synger tre vers av «Ja, vi elsker».[13]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]En statue i kleberstein av Gustav Vigeland ble reist i Kristiania i 1911. Statuen står plassert i Wergelandsveien utenfor kunstnerboligen Grotten.[14]
Nordraaks gate og Nordraaks plass i Oslo er oppkalt etter Nordraak. Gater eller veier oppkalt etter Nordraak finnes også i Bergen (med stavemåten «Richard Nordraak»),[15] Lørenskog, Lillestrøm, Nordre Follo, Elverum, Indre Østfold, Bærum, Notodden, Kragerø, Skien og Stavanger.[16]
Nordraak var onkel til komponisten Gudrun Nordraak-Feyling (datter av hans halvsøster), men de møttes aldri, da hun ble født mange år etter hans død.
Rikard Nordraak er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. I 1942 ble han hedret med en frimerkeserie, NK 302 - 305.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rikard-Nordraak, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 857018, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Nordraak,_Rikard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 20001557, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Нурдрок Рикард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Hagen, Maren Kvamme (15. mai 2020). «Kva skjedde med Rikard Nordraak?». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. mai 2020.
- ^ Arntzen, Jon Gunnar (8. oktober 2020). «Ja, vi elsker dette landet». Store norske leksikon. Besøkt 27. juli 2021.
- ^ «Den ukjente Finnskogen i Oslomarka», Dagbladet 18. september 1994
- ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nordråk
- ^ Gravstein
- ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Inger_Elise_Bjørnson_(1808–1897)
- ^ Gravsteinen i Berlin
- ^ Benestad, Finn. (2009, 13. februar). Rikard Nordraak. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 1. januar 2017.
- ^ Fornavnet stavet «Richard»
- ^ http://www.norgeskart.no
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rikard Nordraak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rikard Nordraak – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rikard Nordraak på Internet Movie Database
- (no) Rikard Nordraak hos Sceneweb
- (en) Rikard Nordraak på Discogs
- (en) Rikard Nordraak på MusicBrainz
- (en) Rikard Nordraak på AllMusic
- (en) Bilder av eller relatert til Nordraak på Nasjonalbibliotekets Flickr-side