Johan Svendsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Svendsen
Portrett av komponist og dirigent Johan Svendsen (1840-1911) (34133117716) (cropped).jpg
Født 30. september 1840
Oslo
Død 14. juni 1911 (70 år)
København
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Nasjonalitet Norge

Johan Severin Svendsen (født 30. september 1840 i Kristiania, død 14. juni 1911 i København) var en norsk komponist og dirigent. Hans mest kjente verk er hans romanse for fiolin og orkester.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Svendsen var i sin samtid en ruvende musikalsk lederskikkelse i Norge og Danmark. Han opplevde også store internasjonale triumfer både som komponist og som dirigent. På høyden av sin karrière ble han ansett som mer betydelig enn sin gode venn Edvard Grieg. Komponisten Johan Halvorsen fremhevet gjerne Svendsen som sitt største musikalske forbilde.

Svendsen regnes som Norges første og betydeligste symfoniker. Allerede i sine tidlige komposisjoner fra studietiden i Leipzig viste han en overraskende modenhet når det gjaldt instrumentasjon og klangkombinasjoner. Om enn ikke i like stor grad som Edvard Grieg, var Svendsen inspirert av den norske folkemusikken. Han brukte for eksempel folketonemotiver da han skrev sine fire norske rapsodier.

Svendsen gjorde seg internasjonalt bemerket som dirigent. Han høstet gang på gang ovasjoner for konserter han ledet. Han var blant de første europeiske dirigenter som oppførte verker av Tsjajkovskij som han kjente personlig og brevvekslet med. Svendsen hadde inngående kjennskap til alle instrumentene i et symfoniorkester, det ble sagt at han behersket hvert eneste ett av dem. Han hadde rykte på seg for å ha en særegen evne til kommunikasjon med musikerne. Han utstrålte autoritet, var utpreget rettferdig og real og kunne utfolde sin uimotståelige sjarm i festlige lag med kapellmusikerne for neste dag å innta dirigentpodiet med urokkelig autoritet.

Selv om mye av Svendsens musikk har noe lyst og livsbejaende over seg, hvilte det noe tragisk over hans kunstnerliv. Han sluttet så å si å komponere allerede som 40-åring. Man vet ikke helt hvorfor. Da Svendsen i 1883 ble kapellmester ved Det Kongelige Kapel i København lot det til at han mistet komposisjonslysten. Den krevende posten som 1. kapellmester levnet ham liten tid til komposisjon. Til tross for sporadiske småkomposisjoner i sine siste leveår, ble den vemodige Romanse, Op. 26 for violin og orkester, noe av det siste han skrev før han ble dirigent på heltid. Ironisk nok ble denne komposisjonen hans største suksess. Den har siden kommet i store opplag.

Svendsen arbeidet med en tredje symfoni. Historien sier at hans hustru, som var sjalu på ektemannens mange kvinnelige beundrere og hans tallrike eskapader, brente det ferdige manuskriptet før det ble publisert.[1] Det er tvilsomt om historien er helt sann. Brevveksling med blant annet Grieg og andre kilder fra årene Svendsen bodde i København tyder heller på at han aldri klarte å få symfonien ferdig. I 2007 fant dirigenten Bjarte Engeset skisser til en ufullendt Svendsen-symfoni i Det Kongelige Bibliotek i København. Deler av disse har senere blitt bearbeidet og orkestrert av Bjørn Morten Christophersen og ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester under ledelse av Bjarte Engeset i februar 2011.

I femtiårsalderen fikk Svendsen malaria eller koldfeber som sykdommen også ble kalt. Legen ordinerte daglig inntak av cognac. Svendsen hadde alltid satt pris på bordets flytende gleder, men det utviklet seg nå til alkoholisme. Sine siste leveår var han sterkt svekket av sykdom og måtte underkaste seg hyppige sykehusopphold.

I Danmark æres fortsatt Johan Svendsens minne som tidenes stor danske kapellmester som drev kvalitetsnivået i dansk orkesterkultur til værs og satte en standard ettertiden verdsetter. Han grunnla kapelkoncertene i Odd Fellow-Palæet i København. I sitt annet ekteskap med den danske ballettdanserinnen Juliette Haase fikk han tre barn; kontrabassisten Johan Johan-Svendsen, Sigrid Johan-Svendsen og den store danske skuespiller Eyvind Johan-Svendsen (1896 – 1946) som var en av de bærende krefter ved Det Kongelige Teater og i dansk radioteater.

Han levde det meste av sitt liv i København i Danmark.

Johan Svendsen er begravet på æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Johan Svendsens verker

  • Strykekvartett a-moll, op. 1
  • Strykekvintett C-dur, op. 5
  • Strykeoktett A-dur, op. 3
  • Symfoni nr. 1 D-dur, op. 4
  • Karneval i Paris for orkester, op. 9
  • Zorahayda, legende for orkester, op. 11
  • Fest-polonaise for orkester, op. 12
  • Norsk Kunstnerkarneval for orkester, op. 14
  • Symfoni nr. 2 B-dur op. 15
  • Norsk rhapsodi nr. 1 for orkester, op. 17
  • Norsk rhapsodi nr. 2 for orkester, op. 19
  • Norsk rhapsodi nr. 3 for orkester, op. 21
  • Norsk rhapsodi nr. 4 for orkester, op. 22
  • Romanse G-dur for fiolin og orkester, op. 26
  • Polonaise nr. 2 D-dur for orkester, op. 28
  • To svenske melodier for strykeorkester
  • To islandske melodier for strykeorkester, op. 30
  • Variasjoner over "I fjol gjet e gjeitin" for strykeorkester, op. 31
  • Fiolinkonsert A-dur
  • Cellokonsert D-dur
  • Romeo og Julie - ouverturefantasi
  • Sigurd Slembe - symfonisk innledning
  • Andante funèbre
  • Polonaise nr. 2 D-dur
  • Foråret kommer - festballett
  • Venetiansk serenade - sang
  • Violen - sang

Priser og hedersbevisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Benestad, Finn/Schjelderup-Ebbe, Dag (1990): Johan Svendsen ; mennesket og kunstneren, s. 170

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]