Per Reidarson
| Per Reidarson | |||
|---|---|---|---|
 Per Reidarson, ca. 1935 - Foto: Gunnar Sjøwall. Eier: Oslo Museum | |||
| Født | 27. mai 1879[1] Grimstad | ||
| Død | 21. jan. 1954[1] (74 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, musiker, dirigent, komponist, musikkritiker | ||
| Parti | Nasjonal Samling (–1945*) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Per Reidarson (født 27. mai 1879 i Grimstad, død 21. januar 1954 i Bergen) var en norsk komponist, fiolinist og musikkjournalist.[2]
Reidarson var elev av Sigurd Lie, Gudbrand Bøhn og Catharinus Elling i Kristiania og studerte senere i bl.a. Paris, Berlin og München, dels med statsstipend, dels med understøttelse av Houens legat. Som fiolinist var han aktiv i Kristiania og Bergen i tiden 1896–1906. Årene 1917 til 1919 var han sjefdirigent for Stavanger Orkesterforening[3] og kapellmester i Stavanger Teater. I Stavanger var han en drivkraft i byens musikkliv, og han arbeidet for en opprustning og utvidelse av Stavanger Orkesterforening, slik at orkesteret langt på vei var et profesjonelt symfoniorkester da han forlot byen sommeren 1919. Imidlertid oppsto det gnisninger mellom Reidarson og orkesterets medlemmer. Det kulminerte med at orkesteret nektet å spille en tone da Reidarson løftet taktstokken på en av orkesterets konserter i mai 1919. Konflikten dreide seg om den måten Reidarson hadde behandlet flere musikere på med sterk ordbruk og politiske undertoner. Konflikten endte med en voldgiftsdom.[4]
Som komponist debuterte Reidarson i 1904 med korverket «Havet» og skrev for øvrig det prisbelønte korverket «Haakon den Godes død», orkesterverkene «Nordisk ouverture» og «Nordisk rapsodi», kantaten til Bergensutstillingen 1910 som han selv dirigerte, samt sangspillene Sommereventyr (Centralteatret 1910) og Sommerluft (1933). I 1905 skrev han musikk til den i mange år (også etter krigen) brukte arbeidersangen «Den var vor, denne jord» til tekst av Nils Collett Vogt.
Reidarson ble medlem av Nasjonal Samling under den andre verdenskrig, og medvirket til å gi NS kulturpolitisk innhold med NRK-foredraget «Norsk og unorsk i musikken» ved årsskiftet 1941–1942. Han var åpenbart inspirert av tyske forbilder og raste mot modernismen som angivelig ble dyrket på jødisk og marxistisk hold. Liksom David Monrad Johansen var Reidarson opptatt av å etablere en norsk linje i musikken. Per Reidarson mottok Statens kunstnerlønn i 1938. Den bortfalt for alltid i 1945. Han var en tid internert i sin bolig «Gåsøya».
Hans over 30 år lange karriere som musikkritiker begynte i Tidens Tegn i 1913 og fortsatte i Arbeiderbladet (1921–1940), der han ble kjent gjennom en rettssak der han var tiltalt for nedslagning av Dagbladet-journalist Paul Gjesdahl i en krangel om Harald Sæverud som Reidarson sterkt mislikte (1927). Årene 1940–1945 var han musikkritiker i NS-avisen Fritt Folk.
Reidarson var formann i programrådet til Kringkastingsselskapet A/S 1925-1930.
Noter og referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ artikkel i Store norske leksikon
- ^ Stavanger Orkesterforening eksisterte årene 1898-1921 og het fra 1918 Stavanger Byorkester, som ikke må forveksles med orkesteret med samme navn som ble stiftet i 1938 og som i dag er Stavanger Symfoniorkester.
- ^ Alsvik, Jan (1988). Stavanger Symfoniorkester 1938-1988. Stavanger: Dreyer bok. ISBN 82-7096-198-1., s. 21
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Per Reidarson hos Sceneweb
- (sv) Per Reidarson i Svensk Filmdatabas
- «Reidarson, Per», i Illustreret norsk konversationsleksikon, bind VI, Kristiania: Aschehoug, 1913, sp. 26.