Tverrfløyte
| Tverrfløyte | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Tverrfløyte | |||
| Familie | Aerofon Blåseinstrument Treblåseinstrument | ||
Tverrfløyten fikk navnet fordi den holdes til siden. Lyd produseres ved at man blåser over et amasjørhull. Tonehøyde bestemmes ved at man trykker ned forskjellige kombinasjoner av de 16 klaffene, og ved endringer i luftstrømmen. Grepene i de to første oktavene minner svært om blokkfløytegrep. Registeret på en tverrfløyte spenner fra enstrøken C (tilsvarer midterste C-en på et piano), eventuelt lille h, en halvtone under, på instrumenter med h-fot, og opp til firstrøken C. Det er mulig å fremkalle toner også over dette, men tradisjonelt fløyterepertoar går som regel ikke over firstrøken C – firstrøken D i enkelte tilfeller der Sergej Prokofjevs sonate kanskje er den mest kjente. I Iberts fløytekonsert kan man også finne en firstrøken F. Tverrfløyta kategoriseres som et treblåseinstrument fordi den opprinnelig var laget av tre. Nå lages fløyter i ulike metaller, det vanligste er sølvlegeringer, men fløyter lages også i gull og platina. De aller rimeligste instrumentene lages gjerne av nikkellegeringer. En annen type fløyte, som er i samme familien, er piccoloen. Den er halvparten så lang (33 cm) og klinger derfor en oktav lysere. Man kan spille raskt på en fløyte, sammenlignet med for eksempel en trombone, fordi det er mye lettere å trykke ned lette klaffer, enn å dytte og dra på «sliden« (engelsk) på trombonen. Fløyten har den «laveste» lyden i korpset; derfor er tonene på fløyten høye og skarpe, så den blir lettere hørt.[1]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Fløyten utviklet seg fra kinesiske bambusfløyter og til å begynne med var tverrfløyten uten klaffer, den hadde bare hull man dekket med fingrene. Etter hvert som fløyten utviklet seg kom det flere klaffer til. I 1847 tok Theobald Boehm patent på et revolusjonerende nytt fløytedesign som den dag i dag danner utgangspunktet for utformingen av enhver tverrfløyte. Før var fløytene laget av tre og i et stykke. I dag er fløytene oftest laget av sølv og nikkel, mens noen profesjonelle modeller er laget av gull. Den kan også være laget av tre, bein, eller glass, og materialet påvirker lydkvaliteten.
I 1847 patenterte sølvsmeden, fløytisten og komponisten Theobald Boehm et klaffsystem på en fløyte han laget. Både klaffene, hullplassering og dimensjonene er veldig like den moderne tverrfløyten. Han laget også fløyter i forskjellige metallegeringer istedenfor tre.[2]
Moderne fløyter er oftest laget i trestykker, kalt headjoint, kropp og footjoint. Når fløyten ble produsert i metall ble lyden mye sterkere. Før det ble bare blokkfløyten brukt i orkestersammenheng, fordi traversofløyten (den opprinnelige tverrfløyten) ikke bar godt nok. Nå brukes den i skolekorps, privat og i større orkester.[1]
Siden fingersettingen som brukes på tverrfløyte er den samme som for saksofoner så er det mange som spiller begge instrumenter.
Fløyten benyttet i klassisk musikk og korps
[rediger | rediger kilde]
Tverrfløyten benyttes i større orkestre som symfoniorkestre, janitsjarorkester, korps og som soloinstrument.
Det er skrevet fløyte-konserter, fløyte-kvartetter og fløyte-sonater. En tidlig versjon av Antonio Vivaldis La tempesta di mare ble skrevet rundt 1713–1716, og er dermed muligens den første konserten for instrumentet. Senere har de fleste kjente komponistene komponert for fløyte, som Debussy (Syrinx), Mozart (Fløytekonsert nr. 2 i D-dur) og Bach (Sonate i h-moll), Olivier Messiaen (Le Merle Noir) og Francis Poulenc (Sonata for Flute and Piano).
Blant kjente fløytister kan nevnes Jean-Pierre Rampal, James Galway, Emmanuel Pahud, Bobbi Humphrey, Marcel Moyse og Jeanne Baxtresser.
Fløyten benyttet i jazz, pop og rock
[rediger | rediger kilde]Jazz og storband
[rediger | rediger kilde]I jazzens tidlige periode var fløyten ikke benyttet. Chick Webb var blant de første som brukte fløyter i jazz, på slutten av 1930-tallet. På 1940-tallet var Frank Wess en av de mest kjente fløytistene innen jazz. Siden har fløytister som Frank Foster (Basie band), Jerome Richardson (Jones/Lewis storband) og Lew Tabackin (Akiyoshi/Tabackin storband) brukte fløyte i storband. I mindre band har man utøvere som Herbie Mann, Yusef Lateef, Joe Farrell, Rahsaan Roland Kirk, Hermeto Pascoal, Charles Lloyd og Hubert Laws.
Pop
[rediger | rediger kilde]
Mange band har benyttet fløyte i flere av sine innspillinger, men ikke så mange av dem har et eget medlem som spiller instrumentet. Walter Parazaider i Chicago spiller fløyte, Dave Winthrop i Supertramp, Greg Ham i Men at Work og Annie Lennox.
Beatles er et av bandene som har benyttet fløyte på flere av sangene sine, som «You've Got to Hide Your Love Away» (John Scott på fløyte), på «Penny Lane» (Ray Swinfield, P. Goody og Manny Winters) og «The Fool On The Hill» (Christopher Taylor, Richard Taylor og Jack Ellory). Også grupper som Mamas & the Papas sin «California Dreamin' » (Bud Shank), Elvis «Golden Coins» (Rufus Long), Manfred Mann «The Mighty Quinn» (Klaus Voormann), Pink Floyd «Grand Vizier's Garden Party» (Lindy Mason) og Stevie Wonder «Another Star» (Bobbi Humphrey).
Rock
[rediger | rediger kilde]Ian Anderson fra Jethro Tull er nok den mest kjente fløytisten innen rock og progressiv rock. I sjangeren progressiv rock var tverrfløyte et av de viktigste instrumentene. På begynnelsen av 1970-tallet hadde nesten alle grupper som spilte progressiv rock en fløytist. Thijs van Leer (Focus), Ray Thomas (The Moody Blues) og Andrew Latimer (Camel) for å nevne noen.
Blant norske band innen prog og rock finner man Pjokken Eide (Popol Vuh), Tom Harry Halvorsen (Saft), Per Erik Wallum (Prudence) og Asle Nilsen (Rupus).
Andre kjente fløytister innen rock er Ann Wilson i Heart.
Andre sjangere
[rediger | rediger kilde]Tverrfløyte benyttes i de fleste musikksjangere. Noen eksempler er: danseband med Ole Ivars, alternativ musikk med Björk (for eksempel «The Gate»), chillout med Terry Oldfield («Shadow Dancer»), black metal med Amorphis («Rusty Moon»), country med Kacey Musgraves («There Is a Light"»), elektronica med Tangerine Dream («Model») og Hiphop med Future («Mask Off»).
-
Illustrasjon fra et manuskript Cantigas de Santa Maria, det vil si sanger til Jomfru Maria, manuskriptet er fra 1221–1284 -
Kopi av tverrfløyte fra 1700-tallet -
Fløyteklaffer -
Det blåses over et amasjørhull -
En håndverker tar en pause i arbeidet og spiller på sin tverrfløyte -
Jean Pierre Rampal -
Herbie Mann, 1975 -
Astrid Bjelland
Beslektede instrumenter
[rediger | rediger kilde]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Hva er en tverrfløyte? - notmywar.com». www.notmywar.com. Arkivert fra originalen 2. november 2022. Besøkt 2. november 2022.
- ^ «Boehm flutes». www.oldflutes.com. Besøkt 9. november 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Side-blown flutes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «DigitaltMuseum: Søk: 'tverrfløyte'».
