Mariss Jansons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mariss Jansons
Mariss jansons.jpg
Født 14. januar 1943 (74 år)
Riga
Utdannet ved Konservatoriet i St. Petersburg, Universität für Musik und darstellende Kunst Wien
Yrke Dirigent, musikkpedagog
Nasjonalitet Latvia
Livssyn Den evangelisk-lutherske kirke
Utmerkelser
14 oppføringer
Den bayerske fortjenstorden, Folkets artist i Russland, Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien, Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst, Spellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk, Oslo bys kulturpris, Spellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk, Spellemannprisen i orkester- og kormusikk, Spellemannprisen i orkester- og kormusikk, Trestjerneordenen, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst, Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk, Æresartist av Den russiske sovjetrepublikk
Sjanger kunstmusikk
Instrument piano, orgel
Plateselskap EMI

Mariss Jansons (født 14. januar 1943 i Riga i Latvia) er en latvisk dirigent.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jansons er sønn av dirigenten Arvid Jansons. Hans mor, som var jødisk, levde i skjul på den tiden (Jansons morfar og onkel ble drept under krigen). I 1946 vant faren en nasjonal dirigentkonkurranse og ble ansatt av Jevgenij Mravinskij som hans assistent ved St. Petersburg Filharmoniske Orkester.

Da familien i 1956 flyttet etter, begynte den yngre Jansons etter hvert sine musikkstudier ved musikkonservatoriet i det daværende Leningrad. Her studerte han klaver og direksjon, etter opprinnelig ha fått fiolinundervisning av faren som barn.[1] I 1969 fortsatte han sine musikkstudier i Wien og i Salzburg med Herbert von Karajan.

Dirigent[rediger | rediger kilde]

I 1973 ble Jansons ansatt som assisterende dirigent ved St. Petersburg Filharmoniske Orkester (tidligere Leningrad-Filharmonien). I 1979 ble han sjefdirigent i Oslo Filharmoniske Orkester, hvor han i over 20 år dirigerte orkesteret med stor suksess, både hjemme i Oslo, på en rekke turneer og ved mange plateinnspillinger. I 1992 fikk Jansons også jobben som første gjestedirigent i London Filharmoniske Orkester. I mars 1997, ble han utnevnt til musikalsk leder i Pittsburgh Symphony Orchestra.

I 1996 var Jansons nær ved å omkomme på dirigentpodiet midt under en konsert.[2] Han ble rammet av et hjerteattakk mens han dirigerte de siste sidene av Puccinis La Bohème.[3] Jansons har senere gjennomgått operasjoner i Pittsburgh. Jansons' egen far døde faktisk på podiet.[4]

Jansons trakk seg som kunstnerisk leder for Oslo-Filharmonien på grunn av orkestrets arbeidsvilkår og problemer med akustikken i Oslo Konserthus.[5] Han holdt avskjedskonserter i Oslo i 2002, etterfulgt av utenlandsturne.[6]

I september 2004 etterfulgte han Riccardo Chailly som sjefdirigent ved Concertgebouw Orkester i Amsterdam. Han ble også sjefdirigent for Sinfonieorchester der Bayerischen Rundfunk i München. Dermed er han musikalsk leder for to av Europas beste symfoniorkestre.

Han mottok St. Hallvard-medaljen i 1986[7] og har mottatt Spellemannprisen fire ganger som dirigent.

Jansons var per 2016 bosatt i Sankt Petersburg, Russland.[3][8]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ludwig Heinrich (20. august 2011). «Viele Werte sind verloren gegangen». Oberösterreichische Nachrichten. Besøkt 27. november 2015. 
  2. ^ Dagbladet, «HJERTET SVIKTET UNDER FORESTILLING»
  3. ^ a b Rhein, John von. «For esteemed conductor Mariss Jansons, Munich is now his major musical base». chicagotribune.com (engelsk). Besøkt 27. oktober 2017. 
  4. ^ Norman Lebrecht, Mariss jansons – high drama on the podium (2000)
  5. ^ «Mariss Jansons forlater Oslo Filharmoniske Orkester», Ballade, 26. oktober 2000. Lest 3. januar 2016.
  6. ^ «Mariss Jansons avskjedskonserter i Oslo», Kulturspeilet, 24. mai 2002. Lest 3. januar 2016.
  7. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-01-10. Besøkt 30. januar 2017. 
  8. ^ Lemke-Matwey, Christine (12. februar 2015). «Mariss Jansons: "Ich schäme mich seit Jahren"». Die Zeit (tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 27. oktober 2017. 
  9. ^ Norges statskalender, 2008.
  10. ^ Träger des Bayerischer Maximiliansordens 2010 Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine., Bayerisches Landesportal.


Forgjenger:
 Okko Kamu 
Dirigent Oslo-Filharmonien
(1979–2002)
Etterfølger:
 André Previn