Ludvig Irgens-Jensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ludvig Irgens-Jensen
Født 13. april 1894
Christiania
Død 11. april 1969
Enna
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Nasjonalitet Norge
Gravsten på Vår frelsers gravlund i Oslo.

Ludvig Paul Jerndahl Irgens-Jensen (født 13. april 1894 i Oslo, død 11. april 1969 i Sicilia, Italia) var en norsk komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Ludvig (Paul Jerndahl)[1] Irgens-Jensen ble født inn i borgerlige kår.[2] Hans far Peter Marinius Jensen fra Moss, begynte å studere jus, men avsluttet studiene for å gå inn i farens, Ludvig Christian Jensens møllerfirma. Ludvig Irgens-Jensens mor, Elisabeth Frederikke Gløersen var datter av justissekretær Paul Irgens Gløersen.

Opprinnelig studerte han filologi og tok klaverundervisning ved siden av. Som komponist var han selvlært, men med en imponerende beherskelse av form, kontrapunkt og instrumentasjon.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Irgens-Jensen debuterte som komponist i 1920 med en rekke sanger som vakte betydelig oppsikt og som den gang virket svært radikale på mange. Vokalmusikk kom til å bli viktig i hans produksjon. Best kjent er kanskje sangen Altar til tekst av Halldis Moren Vesaas. I anledning 900-årsjubileet i 1930 for Olav den helliges død og Norges kristning vant oratoriet Heimferd, en "dramatisk symfoni" for soli kor og orkester, 1. pris i en statlig konkurranse. Verket (tekst: Olav Gullvåg) vakte enorm begeistring og måtte i løpet av de første måneder etter urfremførelsen settes opp 12 ganger for å møte publikumstilstrømningen. Heimferd anses som et nasjonalmonument både på grunn av innhold og musikalsk utforming og står som et hovedverk innen norsk oratorietradisjon. Av andre store vokalverker kan nevnes Der Gott und die Bajadere (tekst: Goethe) (1932) og Japanischer Frühling (dikt fra japansk lyrikk) (1957).[3]

Irgens Jensen begynte tidlig å komponere større instrumentalverker, og orkesterverker som Tema con variazioni (1925/34) og Passacaglia (1927) anses som hovedverker i norsk orkesterlitteratur. Passacaglia (1927) vant andreprisen i den skandinaviske avdelingen av Columbia grammofonselskaps Schubert-konkurranse i 1928. Et av de få orkesterverker hvor nasjonale trekk er merkbare, er orkestersuiten Partita sinfonica (1939) som bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren.

Under krigen komponerte han sanger og korverk som ble offentliggjort uten opphavsmann fordi tekstene hadde patriotisk innhold. Under okkupasjonen skrev han også sin Symfoni i d-moll, som vant 1. pris ved en hemmelig konkurranse i 1943 i anledning av 25-årsjubileet til Norsk Komponistforening. Han var også innom andre kunstarter og tegnet og malte godt. Dertil var han en språkbegavelse med suveren beherskelse av hovedspråkene. Ludvig Irgens-Jensen karakteriseres gjerne som humanist og européer. Som person var han beskjeden og selvkritisk.[4]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Ludvig Irgens-Jensens verker
  • Tema con variazioni (1925)
  • Passacaglia for orkester (1927)
  • Heimferd, oratorium til tekst av Olav Gullvåg (1930), uroppført 30. november 1930 i Universitetets Aula.[5]
  • Der Gott und die Bajadere til tekst av Goethe (1932)
  • Driftekaren, musikk til et drama av Hans E. Kinck
  • Partita sinfonica, orkestersuite etter Driftekaren (1939)
  • Symfoni i d-moll (1943)
  • Japanischer Frühling, dikt fra japansk lyrikk (1957)

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Priser og hedersbevisninger i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • 1928 – Tildelt pris i den internasjonale Schubert-konkurransen, for verket Passacaglia
  • 1930 – 1. pris i konkurransen om musikk til 900-årsjubileet for kong Olav den helliges fall og kristendommens endelige seier i Norge, for verket Heimferd
  • 1945 – Tildelt den norske stats kunstnerlønn
  • 1947 – Medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vollsnes, Arvid O. (1945-) (2000). Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann. Oslo: Aschehoug. s. 27. ISBN 8203224458. 
  2. ^ Vollsnes, Arvid O. (1945-) (2000). Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann. Oslo: Aschehoug. s. 23. ISBN 8203224458. 
  3. ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art200204091249482663630
  4. ^ https://nbl.snl.no/Ludvig_Irgens-Jensen
  5. ^ Aftenposten 26. november 1930 (annonse).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]