Bever

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Bever» har flere betydninger.
Bever
Bever. Fotograf: Per Harald Olsen
Bever. Fotograf: Per Harald Olsen
Vitenskapelig(e)
navn: 		Castor fiber
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: bever,[1]
europeisk bever
Hører til: bevere,
gnagere,
pattedyr
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: våtområder, temperert klima
Utbredelse: Europa og det nordlige Asia
I Norge: Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland
Bever i Farriskilen ved Larvik
Beverhytte i Oslo

Bever (Castor fiber) eller eurasisk bever er, ved siden av nordamerikansk bever, en av de to nålevende beverartene. Den skiller seg ikke vesentlig fra sin amerikanske fetter, hverken i utseende eller levesett. De er imidlertid to forskjellige arter og kan ikke krysses. Der begge forekommer virker det som den nordamerikanske konkurrerer ut den eurasiske.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Beveren var opprinnelig utbredt over store deler av Europa nord for Alpene og i Sibir. På grunn av sin fine pels ble den ivrig jaktet på, og ble mange steder totalt utryddet. I Europa overlevde den bare fem steder:

Bever i Europa 2003

I løpet av 1900-tallet har bestanden vokst igjen, delvis gjennom vernetiltak og delvis gjennom utsetting på steder der den var borte.

Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] denne inndelingen utbredelsen av arten:

1) Opprinnelig art i disse landene/områdene: Frankrike, Hviterussland, Kina, Kasakhstan, Luxembourg, Mongolia, Norge, Russland, Tyskland

2) Utdødd art i: Moldova, Portugal, Storbritannia, Tyrkia

3) Gjeninnført art i: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Italia, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Montenegro, Nederland, Polen, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Ungarn, Ukraina, Østerrike

4) Arten finnes også nå med ukjent opprinnelse i: Bulgaria

Norden[rediger | rediger kilde]

I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca. 3000 år siden. Oktober 1999 ble 18 bevere fra Elben i Nordtyskland satt ut i Klosterhede skog vest for Holstebro, og ser ut til å klare seg bra. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt 1870. I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60–100 gjenlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca. 70 000 individer. Med utgangspunkt i den norske bestanden er beveren senere gjeninnført både i Sverige og Finland. I årene 1922–1939 ble 80 norske bevere satt ut på 19 ulike steder i Sverige. I tillegg kommer naturlig vandring over grensen, og den svenske bestanden teller i dag ca. 100 000 dyr. I Finland ble 17 norske og 7 kanadiske bevere satt ut 1935–1937. Dette var før man visste at europeisk og amerikansk bever er to ulike arter. I ettertid har amerikanerne klart seg best, og Finland har i dag ca. 800 eurasiske bevere og 3000–5000 nordamerikanske.

De britiske øyer[rediger | rediger kilde]

Bever ble utryddet, sannsynligvis på 1500-tallet. 29. mai 2009 ble 11 bevere satt ut i Argyll i Skottland.[4] Det foreligger også planer om utsetting andre steder på øyene.

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Bever på vei til vannet, Vansjø i Moss

De ca. 30 gjenværende beverne langs Rhône ble fredet i 1909, og i 1929 ble det opprettet et reservat for å beskytte bestanden bedre. Fra 1959 av er det satt ut bevere flere steder over hele landet, og bestanden er i dag på ca. 5000 dyr.

Benelux[rediger | rediger kilde]

I Nederland ble det i 1988 satt ut 95 bevere fra Elben.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1900-tallet var det ca. 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 30-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. Andre verdenskrig reduserte bestanden dramatisk, men etter krigen har den tatt seg opp igjen. Fra 1966 er det satt ut bevere en rekke steder, og den tyske bestanden er i dag på 13 000–15 000 individer. Dette inkluderer også Rhône-dyr, som er naturlig innvandret fra Frankrike.

Russland, Hviterussland og Ukraina[rediger | rediger kilde]

I 1917 var det i det daværende russiske keiserdømmet ca. 800–900 bevere, fordelt på fire ulike steder (to i den europeiske delen, to i den asiatiske). I 1922 ble den totalfredet. Med utgangspunkt i denne bestanden ble det i Sovjettiden satt ut bevere en rekke ulike steder.

Stedsnavn[rediger | rediger kilde]

Norske stedsnavn med Bjor- eller Bjør- som førsteledd er som regel knyttet til forekomst av bever.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen September 2009
  2. ^ a b Batbold, J, Batsaikhan, N., Shar, S., Hutterer, R., Kryštufek, B., Yigit, N., Mitsain, G. & Palomo, L. 2016. Castor fiber (errata version published in 2017). «The IUCN Red List of Threatened Species 2016»: e.T4007A115067136. Besøkt 4. februar 2018.
  3. ^ Bever i Store norske leksikon
  4. ^ «Beavers return after 400-year gap» (engelsk). BBC. 29. mai 2009. Besøkt 28. juli 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bever&oldid=19430878»