Bever
Bever | |
---|---|
![]() Bever. Fotograf: Per Harald Olsen | |
Vitenskapelig(e) navn: |
Castor fiber Linnaeus, 1758 |
Norsk(e) navn: | bever,[1] europeisk bever |
Hører til: | bevere, gnagere, pattedyr |
IUCNs rødliste: [2] | |
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig | |
Habitat: | våtområder, temperert klima |
Utbredelse: | Europa og det nordlige Asia I Norge: Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland |
Bever (Castor fiber) eller eurasisk bever er, ved siden av nordamerikansk bever, en av de to nålevende beverartene. Den skiller seg ikke vesentlig fra sin amerikanske fetter, hverken i utseende eller levesett. De er imidlertid to forskjellige arter og kan ikke krysses. Der begge forekommer virker det som den nordamerikanske konkurrerer ut den eurasiske.
Innhold
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Beveren var opprinnelig utbredt over store deler av Europa nord for Alpene og i Sibir. På grunn av sin fine pels ble den ivrig jaktet på, og ble mange steder totalt utryddet. I Europa overlevde den bare fem steder:
- Norge: Hovedutbredelse i Skiensvassdraget og Lygna (Lyngdalselva), med utsatte dyr flere steder på Østlandet, Trøndelag og Finnmark.[3]
- Frankrike: Nedre del av Rhône
- Tyskland: Langs øvre del av Elben
- Russland: Langs Dnepr
- Russland: Langs Don
I løpet av 1900-tallet har bestanden vokst igjen, delvis gjennom vernetiltak og delvis gjennom utsetting på steder der den var borte.
Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] denne inndelingen utbredelsen av arten:
1) Opprinnelig art i disse landene/områdene:
Frankrike, Hviterussland, Kina, Kasakhstan, Luxembourg, Mongolia, Norge, Russland, Tyskland
2) Utdødd art i: Moldova, Portugal, Storbritannia, Tyrkia
3) Gjeninnført art i: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Italia, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Montenegro, Nederland, Polen, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Ungarn, Ukraina, Østerrike
4) Arten finnes også nå med ukjent opprinnelse i: Bulgaria
Norden[rediger | rediger kilde]
I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca. 3000 år siden. Oktober 1999 ble 18 bevere fra Elben i Nordtyskland satt ut i Klosterhede skog vest for Holstebro, og ser ut til å klare seg bra. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt 1870. I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60–100 gjenlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca. 70 000 individer. Med utgangspunkt i den norske bestanden er beveren senere gjeninnført både i Sverige og Finland. I årene 1922–1939 ble 80 norske bevere satt ut på 19 ulike steder i Sverige. I tillegg kommer naturlig vandring over grensen, og den svenske bestanden teller i dag ca. 100 000 dyr. I Finland ble 17 norske og 7 kanadiske bevere satt ut 1935–1937. Dette var før man visste at europeisk og amerikansk bever er to ulike arter. I ettertid har amerikanerne klart seg best, og Finland har i dag ca. 800 eurasiske bevere og 3000–5000 nordamerikanske.
De britiske øyer[rediger | rediger kilde]
Bever ble utryddet, sannsynligvis på 1500-tallet. 29. mai 2009 ble 11 bevere satt ut i Argyll i Skottland.[4] Det foreligger også planer om utsetting andre steder på øyene.
Frankrike[rediger | rediger kilde]
De ca. 30 gjenværende beverne langs Rhône ble fredet i 1909, og i 1929 ble det opprettet et reservat for å beskytte bestanden bedre. Fra 1959 av er det satt ut bevere flere steder over hele landet, og bestanden er i dag på ca. 5000 dyr.
Benelux[rediger | rediger kilde]
I Nederland ble det i 1988 satt ut 95 bevere fra Elben.
Tyskland[rediger | rediger kilde]
På begynnelsen av 1900-tallet var det ca. 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 30-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. Andre verdenskrig reduserte bestanden dramatisk, men etter krigen har den tatt seg opp igjen. Fra 1966 er det satt ut bevere en rekke steder, og den tyske bestanden er i dag på 13 000–15 000 individer. Dette inkluderer også Rhône-dyr, som er naturlig innvandret fra Frankrike.
Russland, Hviterussland og Ukraina[rediger | rediger kilde]
I 1917 var det i det daværende russiske keiserdømmet ca. 800–900 bevere, fordelt på fire ulike steder (to i den europeiske delen, to i den asiatiske). I 1922 ble den totalfredet. Med utgangspunkt i denne bestanden ble det i Sovjettiden satt ut bevere en rekke ulike steder.
[rediger | rediger kilde]
Norske stedsnavn med Bjor- eller Bjør- som førsteledd er som regel knyttet til forekomst av bever.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen September 2009
- ^ a b Batbold, J, Batsaikhan, N., Shar, S., Hutterer, R., Kryštufek, B., Yigit, N., Mitsain, G. & Palomo, L. 2016. Castor fiber (errata version published in 2017). «The IUCN Red List of Threatened Species 2016»: e.T4007A115067136. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ Bever i Store norske leksikon
- ^ «Beavers return after 400-year gap» (engelsk). BBC. 29. mai 2009. Besøkt 28. juli 2009.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Bever hos Dyntaxa
- (en) Bever – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Bever i Encyclopedia of Life
- (en) Bever i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Bever hos Fossilworks
- (en) Bever hos Fauna Europaea
- (en) Bever hos NCBI
- (en) Bever hos ITIS
- (en) Kategori:Castor fiber – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Castor fiber – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
- Gnagere
- Pattedyr i Norge
- Frankrikes pattedyr
- Hviterusslands pattedyr
- Kinas pattedyr
- Kasakhstans pattedyr
- Luxembourgs pattedyr
- Mongolias pattedyr
- Russlands pattedyr
- Tysklands pattedyr
- Belgias pattedyr
- Danmarks pattedyr
- Estlands pattedyr
- Finlands pattedyr
- Italias pattedyr
- Kroatias pattedyr
- Latvias pattedyr
- Liechtensteins pattedyr
- Litauens pattedyr
- Montenegros pattedyr
- Nederlands pattedyr
- Polens pattedyr
- Romanias pattedyr
- Serbias pattedyr
- Slovakias pattedyr
- Slovenias pattedyr
- Spanias pattedyr
- Sveits' pattedyr
- Sveriges pattedyr
- Tsjekkias pattedyr
- Ungarns pattedyr
- Ukrainas pattedyr
- Østerrikes pattedyr
- Bulgarias pattedyr
- Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné
- Pattedyr formelt beskrevet i 1758