Krattspissmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Krattspissmus
Krattspissmus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sorex araneus
L., 1758
Norsk(e) navn: krattspissmus,[1]
vanlig spissmus,
skogspissmus
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Insektetere
Familie: Spissmusfamilien
Slekt: Sorex
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog, hei og eng
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for krattspissmus

Krattspissmus (Sorex araneus) er hjemmehørende i Eurasia og er den mest utbredte spissmusa og et av de vanligste pattedyra i Nord-Europa. Den finnes i Norge, der den også går under beskrivelsene vanlig spissmus og skogspissmus. Arten inngår i slekten Sorex i tribuset Soricini, som er én av seks tribus i underfamilien Soricinae (rødtannspissmus).

Krattspissmusa ble beskrevet av Carl von Linné i 1758. Den er typearten for slekta Sorex og for familien Soricidae (spissmusfamilien).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dyra er vanligvis 55–82 mm lange og veier 5–12 gram. Spissmus har små øyne, en avspissa, rørlig snute og tenner med røde spisser. Pelsen er som regel trefarget med mørkebrun til svartbrun rygg, lysebrune sider og gråhvit buk. Halen er tofarget med ryggfargen på oversiden og bukfargen under. Det brune feltet langs siden er et godt kjennetegn for å skille arten fra dvergspissmus.[2][3] Ungmus har lysere pels fram til den første fellinga når de får vinterpels.

Spissmus lever i om lag 23 måneder. De er aktive både om dagen og natta, men helst når det er mørkt.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Territorium[rediger | rediger kilde]

Krattspissmus holder helst til i skog og på enger og heier i Skandinavia, Storbritannia og Øst-Europa. Hver krattspissmus etablerer et revir på om lag 370–630 meter, og blir der hele livet. Hannene krysser utover disse grensene bare i korte perioder for å finne en partner under parringa. Krattspissmus er svært territoriale, og blir svært aggressive hvis andre spissmus trenger inn på området deres.

Reira deres ligger under jorda eller i tett vegetasjon.

Føde[rediger | rediger kilde]

Krattspissmusas kjøttetende og insektetende kosthold består for det meste av insekter, snegler, edderkopper, meitemark og åtsel. For å overleve må den ete rundt 80–90 % av kroppsvekta si hver dag, den må ete hver andre til tredje time for å oppnå dette. I motsetning til piggsvin går de ikke i dvale om vinteren.

Spissmus har dårlig syn, men har svært god luktesans og god hørsel som de bruker til å spore opp mat. De bruker også korte skrik med høyere frekvens enn vi kan høre til ekkolokalisering. Med disse sansene kan ei spissmus finne bytte opp til 12 cm ned i jorda.

Formering[rediger | rediger kilde]

Paringstida til de krattspissmusene varer fra april til september, med et høydepunkt om sommeren. Etter å ha gått drektig i 24-25 dager føder hunnen et kull på 5–7 unger, som forlater henne etter 22–25 dager. Vanligvis føder ei hunn 2–4 kull i året.

Det er bare i samband med formering spissmusene ikke er enslige. Unge krattspissmus danner ofte et slags «tog» etter mora, hvor hver unge har halen til dyret foran seg i munnen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Ole Syvertsen, Kjell Isaksen, Kjell Magne Olsen, Viggo Ree, Roar Solheim og Øystein Wiig. 2010. Nye norske navn på pattedyr, med oppdatert liste over arter påvist i Norge Arkivert 22 august 2016 hos Wayback Machine.. – Fauna 63(2): 59–59.
  2. ^ A. Bjärvall (1997). «Vanlig spissmus». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 24–26. ISBN 82-02-16287-4. 
  3. ^ F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 34. ISBN 82-10-00620-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]