Kastorhatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flosshatt trukket med kastorfilt, fra Paris ca. 1815

Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt er en filtet hatt gjort av eller trukket med filt gjort av pelshår fra bever (Castor fiber),[1] seinere også i kraft av imitasjoner fra kanin og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Den sammenpressede hårfilten var slitesterk, lett å forme og kunne børstes slik at materialet fikk en egen glans. Mange av de tidlige flosshattene ble gjort av kastorfilt. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.

Det ble slaktet millioner av bevere for å skaffe nok pels til å lage nok hårhatter, som også var på mote blant damer. Da silke overtok som materiale i herrehattene på begynnelsen av 1800-tallet, kan det ha reddet beveren fra utryddelse.[2]

Kastorhatt er også betegnelse for en høy rund uniformshatt tidlig på 1800-tallet. Den hadde vid brem og en pull som smalnet noe av mot toppen. Etterhvert ble den venstre siden av bremmen brettet opp og utstyrt med en hattefjær rett opp for den oppbrettede bremmen.

Castor er det vitenskapelige navnetbeverslekten, som i tillegg til bever også består av amerikansk bever (C. canadensis). Begge ble brukt til formålet, men gjerne på hver sin side av Atlanterhavet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historisk Ordbog 1700–1950. Oppslagsordet «kastor». Ordbog over det danske Sprog
  2. ^ richard Platt og Brian Delf: I begynnelsen... nesten hele historien om så og si alt (Aschehoug 1996)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]